I landet Syria var det en liten israelittisk jente som var langt hjemmefra. Den syriske hæren hadde tatt henne fra familien hennes, og nå var hun tjenestejente for kona til en hærfører som het Naaman. Den lille jenta tilba Jehova, selv om de rundt henne ikke gjorde det.

Naaman hadde en forferdelig hudsykdom, og han hadde vondt hele tiden. Den lille jenta ville så gjerne hjelpe ham. Hun sa til kona til Naaman: «Jeg vet om en som kan hjelpe mannen din. I Israel er det en mann som heter Elisja. Han er profet for Jehova. Han kan gjøre mannen din frisk.»

Kona til Naaman fortalte Naaman hva den lille jenta hadde sagt. Han var villig til å prøve hva som helst for å bli frisk, så han dro til Israel og kom til det huset hvor Elisja bodde. Naaman regnet med at Elisja ville ta imot ham på en ekstra flott måte, siden han var en viktig person. Men Elisja kom ikke ut engang.  Isteden sendte han ut en tjener som skulle ta imot Naaman og si til ham: «Gå og vask deg sju ganger i Jordan-elven. Da blir du frisk.»

Naaman ble veldig skuffet. Han sa: «Jeg trodde at denne profeten skulle gjøre meg frisk ved å be til sin Gud og bevege hendene sine fram og tilbake over meg. Isteden sier han at jeg skal gå til en elv i Israel. Vi har bedre elver i Syria. Hvorfor kan jeg ikke bare dra dit?» Han ble sint og dro fra Elisjas hus.

Tjenerne til Naaman hjalp ham til å tenke seg om. De sa til ham: «Du ville jo gjøre hva som helst for å bli frisk. Og det som denne profeten sier at du skal gjøre, er jo så enkelt. Hvorfor ikke bare gjøre det?» Naaman hørte på dem. Han dro til Jordan-elven og dukket seg i vannet sju ganger. Da han kom opp av vannet etter den sjuende gangen, var han helt frisk! Han var veldig takknemlig, og han dro tilbake til Elisja for å takke ham. Naaman sa: «Nå vet jeg at Jehova er den sanne Gud.» Hvordan tror du den lille israelittiske jenta følte det da Naaman kom tilbake og hun så at han hadde blitt frisk?