Jesabel hadde en datter som het Atalja, og som var like ond som moren sin. Atalja var gift med kongen i Juda. Da mannen hennes døde, ble sønnen deres konge. Men da sønnen også døde, gjorde hun seg selv til dronning i Juda. Hun prøvde å utrydde hele den kongelige slektslinjen ved å drepe alle dem som kunne ta tronen og makten fra henne, til og med sine egne barnebarn. Alle var redd henne.

Øverstepresten Jehojada og kona hans, Jehosjeba, visste at det Atalja gjorde, var veldig galt. De risikerte livet for å gjemme et av Ataljas barnebarn, en baby som het Jehoasj. De skjulte ham i templet, hvor de tok seg av ham.

Da Jehoasj var sju år, samlet Jehojada alle høvdingene og levittene og sa til dem: «Hold vakt ved dørene til templet, og pass på at ingen kommer inn.» Så gjorde Jehojada Jehoasj til konge over Juda og satte en krone på hodet hans. Folket i Juda ropte: «Lenge leve kongen!»

Dronning Atalja hørte ropene fra folkemengden og skyndte seg til templet. Da hun så den nye kongen, ropte hun: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!» Høvdingene grep tak i den onde dronningen, førte henne bort og drepte henne. Men hun hadde hatt dårlig påvirkning på folket. Hva skulle man gjøre med det?

Jehojada hjalp folket til å inngå en pakt med Jehova, en avtale der de lovte at de bare skulle tilbe Jehova. Jehojada fikk dem til å rive ned Baal-templet og knuse  avgudsbildene. Han sa at prestene og levittene skulle arbeide ved templet, sånn at folket kunne komme dit for å tilbe igjen. Han stilte også noen vakter foran templet for at det ikke skulle komme inn noen som var urene. Så tok Jehojada og høvdingene Jehoasj med til slottet og satte ham på kongetronen. Folket i Juda var veldig glade. Endelig kunne de tjene Jehova uten påvirkning fra den onde Atalja og Baal-tilbedelsen. Det var bra at Jehojada var så modig, ikke sant? Kan du se hvordan det var til hjelp for mange?