En natt hadde kong Nebukadnesar en drøm som skremte ham. Han spurte vismennene sine om hva drømmen betydde. Men det var ingen av dem som kunne forklare ham det. Til slutt snakket kongen med Daniel.

Nebukadnesar sa til Daniel: «I drømmen så jeg et tre. Det vokste og ble så høyt at det nådde helt opp til himmelen. Man kunne se treet uansett hvor man var på jorden. Det hadde vakre blader og masse frukt. Dyr lå og hvilte i skyggen fra det, og fugler bygde reder på grenene. Så kom det en engel ned fra himmelen. Han ropte: ‘Hogg ned treet og kutt av grenene på det. Men la stubben og røttene stå igjen, og sett bånd av jern og kobber rundt stubben. Hjertet til treet vil forandre seg fra et menneskehjerte til et dyrehjerte, og det skal gå sju tider. Alle skal skjønne at Gud er Hersker, og at han kan gi et kongerike til hvem han vil.’»

Jehova lot Daniel forstå hva drømmen betydde. Da Daniel forsto drømmen, ble han redd. Han sa til Nebukadnesar: «Konge, jeg skulle ønske at denne drømmen handlet om fiendene dine, men den handler om deg. Det store treet som ble hogd ned, er deg. Du kommer til å miste kongeriket ditt, og du skal spise gress på marken, akkurat som et dyr. Men engelen sa at stubben og røttene skulle stå igjen, så du skal bli konge igjen.»

Et år senere gikk Nebukadnesar rundt på det flate taket på slottet sitt og så beundrende utover Babylon. Han sa: «Se på denne fantastiske byen som jeg har bygd. Se så mektig jeg er!» Mens han snakket, var det en stemme fra himmelen som sa: «Nebukadnesar! Nå har du mistet kongeriket ditt.»

I samme øyeblikk ble Nebukadnesar gal, og han ble som et vilt dyr. Han måtte flytte fra slottet sitt og bo sammen med dyrene ute  på marken. Håret hans ble langt som ørnefjær, og neglene hans ble som fugleklør.

Da det hadde gått sju år, ble Nebukadnesar normal igjen, og Jehova gjorde ham til konge over Babylon. Da sa Nebukadnesar: «Jeg lovpriser Jehova, himmelens Konge. Nå vet jeg at Jehova er Hersker. Han ydmyker stolte mennesker, og han kan gi et kongerike til hvem han vil.»