Det hadde nå gått cirka 70 år siden israelittene fikk lov til å dra tilbake til Jerusalem. Men det var fortsatt noen israelitter som bodde i forskjellige deler av det persiske riket. En av dem var en prest som het Esra, og som lærte folket Jehovas lov. Esra fikk høre at de som bodde i Jerusalem, ikke fulgte Jehovas lov, og han ville dra dit og hjelpe dem. Kongen i Persia, Artaxerxes, sa til ham: «Gud har gjort deg vis, slik at du kan lære andre hans lov. Dra av sted og ta med deg alle som vil bli med deg.» Esra hadde et møte med alle som ville reise tilbake til Jerusalem. De ba Jehova om å passe på dem under den lange reisen, og så dro de av gårde.

Fire måneder senere kom de fram til Jerusalem. Fyrstene der sa til Esra: «Israelittene har vært ulydige mot Jehova og giftet seg med kvinner som tilber falske guder.» Hva gjorde Esra da han hørte det? Foran folket la han seg på kne og ba: «Jehova, du har gjort så mye for oss, men vi har syndet mot deg.» Folket angret, men de gjorde fortsatt ting som det ikke var riktig å gjøre. Esra ba eldste og dommere om å undersøke saken. I løpet av de tre neste månedene ble de som ikke tilba Jehova, sendt bort.

Det gikk tolv år. Murene rundt Jerusalem hadde nettopp blitt bygd opp igjen. Esra samlet folket på torget for å lese fra Guds lov for dem. Da han åpnet lovboken, reiste folket seg. Han lovpriste Jehova, og de løftet hendene for å vise at de var enig i det han sa. Så leste Esra fra Jehovas lov og forklarte den, og folket hørte godt etter. De innrømmet at de hadde vært ulydige mot Jehova igjen, og de gråt. Dagen etter leste Esra mer av loven for dem. De skjønte at de snart burde feire løvhyttehøytiden, og de begynte å forberede seg til den med en gang.

Under hele den sju dager lange høytiden gledet folket seg og takket Jehova for at innhøstningen  hadde vært god. Det hadde ikke vært feiret en løvhyttehøytid som denne siden Josva levde. Etter høytiden samlet folket seg og ba: «Jehova, du reddet forfedrene våre fra slaveriet, ga dem mat i ødemarken og ga dem dette vakre landet. Men de var ulydige mot deg, om og om igjen. Du sendte profeter for å advare dem, men de hørte ikke på dem. Likevel var du tålmodig med dem. Du holdt det løftet du hadde gitt Abraham. Nå lover vi at vi skal være lydige mot deg.» De skrev ned løftet sitt, og fyrstene, levittene og prestene satte seglet sitt på dokumentet.