Da Johannes, sønnen til Sakarja og Elisabet, ble voksen, ble han en profet. Jehova brukte ham til å forberede folk på at Messias, Frelseren, snart skulle komme. Men istedenfor å forkynne i synagoger eller i byer forkynte Johannes i ødemarken. Folk kom fra Jerusalem og fra hele Judea for å høre på ham. Han lærte dem at hvis de ville gjøre Gud glad, måtte de slutte å gjøre gale ting. Etter å ha hørt på Johannes var det mange som angret syndene sine, og Johannes døpte dem i Jordan-elven.

Johannes levde et enkelt liv. Klærne hans var laget av kamelhår, og han spiste gresshopper og vill honning. Folk var nysgjerrige på Johannes. Til og med de stolte fariseerne og saddukeerne kom for å treffe ham. Johannes sa til dem: «Dere må forandre dere og angre. Ikke tro at dere er spesielle bare fordi dere sier at dere er Abrahams barn. For det betyr ikke at dere er Guds barn.»

Mange kom til Johannes og spurte: «Hva må vi gjøre for å glede Gud?» Johannes sa til dem: «Hvis du har en ekstra kappe, så gi den bort til en som trenger den.» Vet du hvorfor han sa det? Han ville at de skulle vite at hvis de ville glede Gud, måtte de være glad i andre mennesker.

Johannes sa til dem som hadde som jobb å kreve inn skatt: «Dere skal være ærlige og ikke lure noen.» Til soldatene sa han: «Dere skal ikke presse noen for penger eller lyve.»

 Det kom også prester og levitter til Johannes, og de spurte ham: «Hvem er du? Alle vil vite det.» Johannes svarte: «Jeg er en stemme i ødemarken som leder folk til Jehova, akkurat som Jesaja sa.»

Folk likte det Johannes lærte dem. Mange lurte på om Johannes var Messias. Men han sa til dem: «Det kommer en som er mye viktigere enn meg. Jeg fortjener ikke engang den enkle oppgaven å løsne remmen på sandalene hans. Jeg døper med vann, men han skal døpe med hellig ånd.»