En tid etter påsken reiste Jesus og disiplene hans gjennom Samaria på vei tilbake til Galilea. I nærheten av byen Sykar stoppet de ved en brønn som ble kalt Jakobs brønn. Mens Jesus ble der for å hvile, gikk disiplene inn i byen for å kjøpe mat.

En kvinne kom til brønnen for å hente vann. Jesus sa til henne: «Gi meg noe å drikke.» Hun sa: «Hvorfor snakker du til meg? Jeg er en samaritansk kvinne, og jøder snakker jo ikke med samaritaner.» Jesus sa: «Hvis du hadde visst hvem jeg er, ville du ha bedt meg om noe å drikke, og jeg ville ha gitt deg vann som gir liv.» «Hva mener du?» spurte kvinnen. «Du har ikke engang en bøtte til å dra opp vann med.» Jesus svarte: «Den som drikker det vannet jeg har, kommer aldri til å bli tørst igjen.» Kvinnen sa: «Herre, gi meg det vannet.»

Nå sa Jesus til henne: «Hent mannen din hit til brønnen.» Hun sa: «Jeg har ingen mann.» «Du snakker sant», sa Jesus. «Du har vært gift fem ganger, og han du bor med nå, er du ikke gift med.» Kvinnen sa: «Jeg skjønner at du er en profet. Folket mitt tror at vi kan tilbe Gud på dette fjellet, men jødene sier at det bare er i Jerusalem vi kan tilbe Gud. Jeg tror at når Messias kommer, skal han lære oss hvordan vi skal tilbe Gud.» Da sa Jesus noe han ikke hadde fortalt noen andre: «Jeg er Messias.»

Kvinnen skyndte seg inn i byen og sa til samaritanene:  «Jeg tror jeg har funnet Messias! Han vet alt om meg. Kom og se!» De fulgte etter henne tilbake til brønnen og hørte på det Jesus lærte dem.

Samaritanene ba Jesus om å bli i byen deres. Han ble der i to dager og lærte dem mye, og det var mange som begynte å tro på ham. De sa til den samaritanske kvinnen: «Nå som vi har hørt det denne mannen sier, vet vi at han virkelig er verdens frelser.»