Etter at Jesus hadde valgt ut de tolv apostlene, gikk han nedover fjellet og kom til et sted der det hadde samlet seg mange mennesker. De hadde kommet fra Galilea, Judea, Tyrus, Sidon, Syria og den andre siden av Jordan-elven. De hadde med seg folk som var syke, og noen som ble plaget av demoner. Jesus helbredet alle sammen. Så satte han seg ned i fjellskråningen og begynte å snakke. Han forklarte hva vi må gjøre hvis vi vil være Guds venner. Vi må forstå at vi trenger Jehova, og vi må lære å elske ham. Men vi kan ikke elske Gud hvis vi ikke elsker andre mennesker. Vi må være snille og rettferdige mot alle, til og med fiendene våre.

Jesus sa: «Det er ikke nok at du bare elsker vennene dine. Du må elske fiendene dine også, og når du tilgir andre, må du virkelig mene det. Hvis noen er sint på deg, så gå til ham med en  gang og si unnskyld. Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg.»

Jesus ga også gode råd om det å eie ting. Han sa: «Det er viktigere å være Jehovas venn enn å ha mye penger. En tyv kan stjele pengene dine, men ingen kan stjele vennskapet ditt med Jehova. Ikke vær bekymret for hva du skal spise eller drikke eller ha på deg. Se på fuglene. Gud passer alltid på at de har nok å spise. Det at du bekymrer deg, vil ikke føre til at livet ditt blir en eneste dag lengre. Husk at Jehova vet hva du trenger.»

Folkemengden hadde aldri hørt noen si sånne ting som Jesus sa. De religiøse lederne hadde aldri lært dem disse tingene. Hvorfor var Jesus en så god lærer? Fordi alt han sa, kom fra Jehova.