Jødene feiret påsken hvert år på den 14. dagen i måneden nisan. Det gjorde de for å bli minnet om hvordan Jehova hadde befridd forfedrene deres fra slaveriet i Egypt og ledet dem til det lovte land. I år 33 feiret Jesus og apostlene påsken i et hus i Jerusalem. Ved slutten av måltidet sa Jesus: «En av dere kommer til å forråde meg.» Apostlene ble sjokkert, og de spurte Jesus: «Hvem da?» Jesus svarte: «Han som jeg gir dette brødet til.» Så ga han et stykke brød til Judas Iskariot. Da reiste Judas seg og gikk ut.

Nå ba Jesus en bønn, brøt et brød i biter og ga det til de elleve apostlene som var igjen. Han sa: «Spis dette brødet. Det er et symbol på kroppen min, som jeg skal gi for deres skyld.» Så tok han et beger med vin, ba en bønn og ga begeret til apostlene. Han sa: «Drikk denne vinen. Den er et symbol på blodet mitt, som jeg skal gi for at synder kan bli tilgitt. Jeg lover dere at dere skal være konger i himmelen sammen med meg. Gjør dette hvert år, så dere husker meg.» Også de som følger Jesus i vår tid, kommer sammen om kvelden på denne datoen hvert år. Dette møtet kalles Herrens kveldsmåltid, eller minnehøytiden.

 Etter måltidet begynte apostlene å krangle om hvem av dem som var viktigst. Men Jesus sa til dem: «Den som er størst av dere, er den som ser på seg selv som den yngste, den minst viktige.»

«Dere er vennene mine. Jeg forteller dere alt som min Far vil at jeg skal fortelle dere. Snart går jeg til min Far i himmelen, men dere skal bli igjen. Folk skal forstå at dere er mine disipler, på grunn av den kjærligheten dere har til hverandre. Dere må elske hverandre på samme måte som jeg har elsket dere.»

Til slutt ba Jesus en bønn der han ba Jehova om å beskytte alle disiplene. Han ba Jehova om å hjelpe dem til å samarbeide på en fredelig måte. Og han ba om at Jehovas navn måtte bli helliget. Så sang Jesus og apostlene lovsanger til Jehova og gikk ut. Nå var det like før Jesus skulle bli arrestert.