1–3. (a) Hvorfor er Esekiel lamslått, og hva får han vite om ødeleggelsen av Jerusalem? (b) Hvilke spørsmål skal vi se på?

ESEKIEL er lamslått! I et syn har han nettopp fått se alt det avskyelige som frafalne jøder driver med i templet i Jerusalem. * De har gjort opprør mot Jehova og besmittet selve senteret for den rene tilbedelse i Israel. Men det er ikke bare templet som er blitt urent. Hele Judas land er blitt så fylt av vold at situasjonen er ute av kontroll. Jehova føler seg dypt krenket over det hans utvalgte folk gjør, og sier til Esekiel: ‘Jeg skal gripe inn i harme.’ – Esek 8:17, 18.

² Så vondt det er for Esekiel å få vite at Jerusalem og templet, som hadde vært hellig, nå kommer til å bli rammet av Jehovas harme og bli ødelagt! Esekiel må ha spurt seg selv: «Men hva om det er noen trofaste i byen? Vil livet deres bli spart? Og hvordan vil det i så fall skje?» Han trenger ikke å lure lenge på dette. Straks etter at han har hørt den sviende dommen over Jerusalem, hører han en høy stemme som befaler at de som skal fullbyrde Guds dom, skal komme. (Esek  9:1) I løpet av synet får Esekiel til sin store lettelse vite at ødeleggelsen ikke skal ramme tilfeldig, men at den vil være selektiv. Ja, de som Gud synes fortjener det, vil overleve.

³ Nå som vi nærmer oss slutten for denne onde verdensordningen, lurer kanskje vi også på hvem som vil få overleve den kommende ødeleggelsen. La oss derfor se på disse spørsmålene: (1) Hva så Esekiel videre i synet? (2) Hvordan ble synet oppfylt i hans tid? (3) Hva betyr dette profetiske synet for oss i dag?

4. Fortell hva Esekiel videre så og hørte i synet.

⁴ Hva så og hørte Esekiel videre i synet? (Les Esekiel 9:1–11.) Sju menn kom «fra den kanten der den øvre porten ligger, den som vender mot nord». Kanskje dette var i nærheten av der det sto et avgudsbilde som vakte Guds vrede, eller der kvinnene satt og gråt over guden Tammuz. (Esek 8:3, 14) De sju mennene gikk inn i den indre forgården til templet og stilte seg ved siden av kobberalteret. Men de kom ikke for å bære fram et offer. Den tiden da Jehova godkjente ofre som ble båret fram i dette templet, var forbi. Seks av mennene sto med hvert sitt «slagvåpen i hånden». Den sjuende mannen skilte seg ut. Han var kledd i lin og hadde ikke et våpen i hånden, men «en sekretærs skrivesaker», eller som fotnoten sier: «en skrivers blekkhorn».

5, 6. Hvilken konklusjon kan vi trekke når det gjelder dem som fikk et merke? (Se det første bildet.)

⁵ Hva skulle mannen med skrivesakene gjøre? Han fikk et viktig oppdrag av Jehova selv: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på dem som sukker og stønner over alt det avskyelige som foregår i byen.» Da Esekiel hørte det, tenkte han kanskje på de trofaste israelittiske foreldrene som hadde satt et merke av blod på bjelken over døren og på dørstolpene i huset sitt. Det skulle være et tegn som viste at deres førstefødte ikke skulle slås i hjel. (2. Mos 12:7, 22, 23) Ville det merket som mannen med skrivesakene i Esekiels syn satte i pannen på folk, tjene et lignende formål? Ville det være et tegn som viste at den som hadde fått det, skulle få overleve når Jerusalem ble ødelagt?

⁶ Det er lett å se hva svaret er, når vi tenker over hva som skulle til for å få merket. Det ble sagt at merket skulle settes i pannen på dem som «sukker og stønner over alt det avskyelige som foregår i byen». Hva forteller det oss om dem som fikk merket? For det første syntes de det var forferdelig trist med alt det som foregikk, ikke bare avgudsdyrkelsen i templet, men også all den volden, umoralen og korrupsjonen som  fylte Jerusalem. (Esek 22:9–12) For det andre la de sannsynligvis ikke skjul på hva de mente. Disse oppriktige menneskene viste utvilsomt både i ord og i handling at de avskydde det som foregikk i landet, og at de elsket den rene tilbedelse. Jehova ville vise barmhjertighet og la dem overleve.

7, 8. Hvordan skulle de seks mennene med slagvåpen utføre sitt oppdrag, og hvordan slutter synet?

⁷ Hvordan skulle så de seks mennene med slagvåpen utføre sitt oppdrag? Esekiel hørte hva Jehova befalte dem: Gå etter mannen med skrivesakene og drep alle bortsett fra dem som har fått et merke i pannen. «Dere skal begynne ved min helligdom», sa Jehova. (Esek 9:6) Domsfullbyrderne skulle begynne sitt arbeid i hjertet av Jerusalem, i templet, som ikke lenger var hellig for Jehova. De første som skulle drepes, var «de eldste som var foran templet» – 70 av Israels  eldste som ofret røkelse til falske guder i templet. – Esek 8:11, 12; 9:6.

⁸ Hvordan slutter synet? Esekiel så og hørte at mannen med skrivesakene avla rapport til Jehova og sa: «Jeg har gjort akkurat som du befalte meg.» (Esek 9:11) Vi lurer naturlig nok på hvordan det gikk med Jerusalems innbyggere. Var det noen trofaste som overlevde ødeleggelsen?

9, 10. Hvem var blant dem som overlevde Jerusalems ødeleggelse, og hva forstår vi om dem?

⁹ Les 2. Krønikebok 36:17–20. Esekiels profeti ble oppfylt i 607 fvt. da den babylonske hæren ødela Jerusalem og templet der. Babylonerne var som «et gullbeger i Jehovas hånd», og han brukte dem som sitt redskap til å øse ut straffen over det illojale Jerusalem. (Jer 51:7) Ble alle drept? Nei. Esekiels syn hadde forutsagt at det var noen som ikke skulle bli utryddet av babylonerne. – 1. Mos 18:22–33; 2. Pet 2:9.

¹⁰ Det var flere trofaste personer som overlevde, deriblant rekabittene, etiopieren Ebed-Melek, profeten Jeremia og hans sekretær, Baruk. (Jer 35:1–19; 39:15–18; 45:1–5) Ut fra Esekiels syn forstår vi at disse må ha ‘sukket og stønnet over alt det avskyelige’ som foregikk i Jerusalem. (Esek 9:4) I tiden før ødeleggelsen må de ha vist at de tok fullstendig avstand fra all ondskapen, og at de elsket den rene tilbedelse. Derfor fikk de overleve.

11. Hvem var mannen med en sekretærs skrivesaker og de seks mennene med slagvåpen et bilde på?

¹¹ Fikk disse menneskene et bokstavelig merke i pannen som viste at de skulle få overleve? Det er ikke noe som tyder på at Esekiel eller noen annen profet gikk gjennom Jerusalem og satte et slikt merke i pannen på dem som var trofaste. Det Esekiels profetiske syn beskriver, må derfor være noe som foregikk i himmelen, og som var usynlig for mennesker. Mannen med en sekretærs skrivesaker og de seks mennene med slagvåpen representerte Jehovas trofaste åndeskapninger, som alltid er klare til å gjøre det han ber dem om. (Sal 103:20, 21) Jehova brukte uten tvil englene til å lede fullbyrdelsen av dommen over det illojale Jerusalem. Ved å sette et symbolsk merke i pannen på dem som skulle få overleve, sørget englene for at dommen bare rammet dem som den skulle ramme, slik at det ikke var tilfeldig hvem som ble drept.

12, 13. (a) Hvorfor øste Jehova ut sin harme over Jerusalem, og hvorfor kan vi regne med at han vil reagere på lignende måte i vår tid? (b) Er kristenheten et motbilde til det illojale Jerusalem? Forklar. (Se rammen «Er kristenheten et motbilde til Jerusalem?»)

¹² I dag står vi overfor den største fullbyrdelsen av en dom fra Gud noensinne – «en så stor trengsel som det ikke har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri  mer skal bli». (Matt 24:21) Mens vi venter på denne dramatiske perioden, er det noen spørsmål som melder seg: Vil den kommende ødeleggelsen bare ramme dem som den skal ramme? Vil Jehovas sanne tilbedere på en eller annen måte få et merke som viser at de vil overleve? Med andre ord: Får Esekiels profetiske syn av mannen med skrivesakene en oppfyllelse i vår tid? Svaret på alle de tre spørsmålene er ja. Hvordan kommer vi fram til det? Det vil vi se når vi nå vender tilbake til Esekiels syn.

¹³ Husker du hva som var grunnen til at Jehova øste ut sin harme over fortidens Jerusalem? Se en gang til på Esekiel 9:8, 9. (Les.) Da Esekiel var redd for at den kommende ødeleggelsen ville bety døden for ‘alle som var igjen av Israel’, nevnte Jehova fire grunner til at han hadde felt sin dom. For det første: «Synden til» nasjonen var «meget, meget stor». * For det andre: Judas land var «fylt av blodsutgytelse». For det tredje: Jerusalem, hovedstaden i Juda, var «full av forderv». Og for det fjerde: Folket forsvarte sin onde handlemåte ved å si: «Jehova ser ingenting.» Kunne ikke dette like gjerne bli sagt om den moralsk fordervede, voldelige og korrupte verden i dag som ikke bryr seg om Gud? Jehova «forandrer seg ikke», så det som vakte hans rettferdige harme på Esekiels tid, vil vekke samme reaksjon hos ham i dag. (Jak 1:17; Mal 3:6) Vi kan derfor regne med at de seks mennene med slagvåpen og mannen med skrivesakene har et arbeid å utføre i vår tid også.

14, 15. Hvilke eksempler viser at Jehova advarer folk før en ødeleggelse?

¹⁴ Men hvordan blir Esekiels profetiske syn oppfylt i vår tid? Hvis vi tar et tilbakeblikk på hvordan synet ble oppfylt i gammel tid, kan vi finne ut hva vi kan vente nå og i framtiden. La oss se på noe av det vi har sett eller kommer til å se som en oppfyllelse av Esekiels profeti.

¹⁵ Jehova advarer folk før en ødeleggelse. Som vi så i kapittel 11, fikk Esekiel i oppdrag av Jehova å være «vaktmann for Israels hus». (Esek 3:17–19) Fra og med 613 fvt. ga Esekiel Israel tydelige advarsler om den ødeleggelsen som nærmet seg. Andre profeter, for eksempel Jesaja og Jeremia, advarte også om den ulykken som skulle ramme Jerusalem. (Jes 39:6, 7; Jer 25:8, 9, 11) I vår tid har Jehova, gjennom Kristus, brukt en liten gruppe salvede både til å sørge for mat til sanne tilbedere, tjenestefolkene, og til å advare andre om den store trengselen som nærmer seg raskt. – Matt 24:45.

16. Er det Jehovas folk som setter et merke på dem som skal få overleve? Forklar.

¹⁶ Det er ikke Jehovas folk som setter et merke på dem som skal få overleve. Husk at Esekiel ikke fikk beskjed om at han selv  skulle gå gjennom Jerusalem og sette et merke på dem som skulle få overleve. Jehovas folk i dag har heller ikke fått i oppdrag å sette et merke på noen. Nei, som tjenestefolk i Kristi åndelige husstand er vår oppgave å forkynne. Vi viser at vi tar denne oppgaven alvorlig, ved at vi er ivrige etter å gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike og med advarselen om at denne onde verden snart skal forsvinne. (Matt 24:14; 28:18–20) På denne måten er vi med på å hjelpe oppriktige mennesker til å slutte seg til den rene tilbedelse. – 1. Tim 4:16.

17. Hva må man gjøre nå for at man i framtiden skal få det merket som viser at man vil overleve?

¹⁷ For å overleve den kommende ødeleggelsen må man la sin tro komme tydelig til uttrykk nå. Som vi så tidligere, var det slik at de som overlevde Jerusalems ødeleggelse i 607 fvt., i tiden før dette viste at de tok fullstendig avstand fra all ondskapen, og at de elsket den rene tilbedelse. Slik er det i dag også. Før ødeleggelsen kommer, må man ‘sukke og stønne’ – altså føle sorg og avsky – på grunn av all ondskapen i verden. Og i stedet for å legge skjul på hva man mener, må man vise i ord og handling at man elsker den rene tilbedelse. Hva innebærer det? Man må reagere positivt på den forkynnelsen som  foregår i dag, arbeide med å ta på en kristuslignende personlighet, bli døpt som symbol på at man har innviet seg til Jehova, og lojalt støtte Kristi brødre. (Esek 9:4; Matt 25:34–40; Ef 4:22–24; 1. Pet 3:21) Det er bare de som tar disse skrittene nå – og som er sanne tilbedere av Jehova når den store trengsel kommer – som vil få det merket som viser at de vil overleve.

18. (a) Hvordan og når skal Jesus Kristus sette et merke på dem som skal få overleve? (b) Trenger de trofaste salvede å bli merket? Forklar.

¹⁸ Merkingen av dem som skal få overleve, foregår i himmelen. På Esekiels tid var det engler som deltok i arbeidet med å sette et merke på dem som skulle få overleve. I oppfyllelsen i vår tid er mannen med en sekretærs skrivesaker et bilde på Jesus Kristus når han «kommer i sin herlighet» som Dommer over alle nasjonene. (Matt 25:31–33) Jesus vil ‘komme’ på den måten under den store trengsel, etter at falsk religion er blitt ødelagt. * På dette avgjørende tidspunktet, like før Harmageddon begynner, skal Jesus dømme folk som sauer eller geiter. De som tilhører den ‘store skare’, vil bli dømt, eller bli merket, som sauer, noe som innebærer at de vil «gå bort ... til evig liv». (Åp 7:9–14; Matt 25:34–40, 46) Hva med de trofaste salvede? De trenger ikke et merke som viser at de skal  få overleve Harmageddon. De vil i stedet bli endelig beseglet enten før de dør, eller før den store trengsel bryter ut. Og på et tidspunkt før Harmageddon begynner, vil de som fortsatt lever på jorden, bli tatt opp til himmelen. – Åp 7:1–3.

19. Hvem skal fullbyrde dommen over denne verdensordningen sammen med Jesus? (Se rammen «Sukking og stønning, merking og utslettelse – når og hvordan?»)

¹⁹ Den himmelske Konge, Jesus Kristus, og hans himmelske hærstyrker skal fullbyrde dommen over denne verdensordningen. I Esekiels syn begynte ikke de seks mennene med slagvåpen utslettelsen før etter at mannen som var kledd i lin, var ferdig med sitt merkingsarbeid. (Esek 9:4–7) På lignende måte vil den kommende utslettelsen ikke begynne før etter at Jesus har dømt folk av alle nasjonene og har merket sauene så de får overleve. I Harmageddon-krigen skal Jesus så lede de himmelske hærstyrkene, som vil omfatte de hellige englene og alle hans 144 000 medregenter, i et angrep mot denne onde verden og fullbyrde dommen over den. Den skal bli fullstendig ødelagt, men de sanne tilbedere vil overleve og få leve i en rettferdig, ny verden. – Åp 16:14–16; 19:11–21.

20. Hvilke oppmuntrende ting har vi lært av Esekiels syn av mannen med en sekretærs skrivesaker?

²⁰ Så takknemlige vi er for alt det oppmuntrende vi lærer av Esekiels syn av mannen med en sekretærs skrivesaker! Vi kan ha fullstendig tillit til at Jehova ikke kommer til å utslette de rettferdige sammen med de onde. (Sal 97:10) Og vi vet hva vi må gjøre nå for at vi i framtiden skal få det merket vi trenger for å overleve. Som tilbedere av Jehova er vi fast bestemt på å gjøre alt vi kan i arbeidet med å forkynne det gode budskap for dem som sukker og stønner over ondskapen i Satans verden, og la dem få høre advarselen om det som skal skje. Vi kan altså ha det privilegiet å hjelpe dem som har «den rette innstillingen», til å slutte seg til oss i den rene tilbedelse så de kan få det merket de trenger for å overleve og komme inn i Guds rettferdige, nye verden. – Apg 13:48.