1, 2. (a) Hvilket spesielt område av landet skal skilles ut? (Se bildet på bokomslaget.) (b) Hvilken garanti gir synet dem som er i eksil?

I SITT siste syn får Esekiel noen opplysninger om et område av landet som skal skilles ut og brukes til et bestemt formål. Det området som blir skilt ut, skal ikke gis som arv til en av israelittenes stammer, men som et bidrag til Jehova. Esekiel blir også kjent med en helt spesiell by som har et interessant navn. Denne delen av synet gir dem som er i eksil, en viktig garanti: Jehova kommer til å være med dem når de vender tilbake til sitt elskede hjemland.

² Esekiel gir en detaljert beskrivelse av dette bidraget. La oss se nærmere på det som blir beskrevet, for det har stor betydning for oss som tjener Jehova i dag.

3. Hvilke fem deler besto det spesielle landområdet av, og hvilket formål tjente de forskjellige delene? (Se rammen «Det bidraget dere skiller ut».)

³ Det spesielle landområdet målte 25 000 alen (13 kilometer) fra nord til sør og 25 000 alen fra øst til vest. Dette kvadratiske området ble kalt «hele bidraget». Det ble delt på tvers i tre deler. Den øverste delen var til levittene, og den midterste  var til templet og prestene. Disse to delene utgjorde «det hellige bidraget». Den mindre stripen nederst, ‘det området som var igjen’, skulle «brukes til vanlige formål». Den skulle tilhøre byen. – Esek 48:15, 20.

4. Hva kan vi lære av beskrivelsen av bidraget til Jehova?

⁴ Hva kan vi lære av denne beskrivelsen av bidraget til Jehova? Ved først å skille ut det landområdet som skulle utgjøre dette spesielle bidraget, og deretter landområdene til stammene viste Jehova at dette åndelige senteret skulle være det viktigste i landet. (Esek 45:1) De bortførte jødene lærte utvilsomt mye av den rekkefølgen som fordelingen av landet foregikk i. De måtte sette tilbedelsen av Jehova først i livet. I tråd med dette ser vi i dag på åndelige aktiviteter som det aller viktigste, for eksempel det å studere Guds Ord, gå på møtene og delta i forkynnelsen. Når vi følger Jehovas eksempel og prioriterer riktig, vil det være tilbedelsen av ham som står i fokus i vår hverdag.

5, 6. (a) Hvem skulle byen tilhøre? (b) Hva symboliserer byen ikke, og hvorfor ikke?

⁵ Les Esekiel 48:15. Hva symboliserte «byen» og landområdet omkring den? (Esek 48:16–18) I synet hadde Jehova sagt til Esekiel at dette skulle «tilhøre hele Israels hus». (Esek 45:6, 7) Byen og området omkring hørte altså ikke med til «det hellige bidraget» som skulle ‘skilles ut for Jehova’. (Esek 48:9) La oss med det i tankene se nærmere på hva ordningen med byen kan lære oss i dag.

⁶ For å finne ut hva vi kan lære av bildet med byen, må vi først slå fast hva byen ikke kan være. Den kan ikke symbolisere den gjenoppbygde byen Jerusalem med sitt tempel. Hvorfor ikke? Fordi det ikke skulle være noe tempel i den byen Esekiel så i synet. Byen kan heller ikke symbolisere noen annen by i det gjenoppbygde Israel. Hvorfor ikke? Fordi verken de hjemvendte jødene eller etterkommerne deres noen gang bygde en slik by som er beskrevet i synet. Byen kan heller ikke sikte til en himmelsk by. Hvorfor ikke? Fordi den ble bygd på et areal som «ikke var hellig». (Esek 42:20) Den ble altså bygd på vanlig jord, ikke på jord som var skilt ut for tilbedelse.

7. Hva slags by var det Esekiel så, og hva ser det ut til at den står for? (Se det første bildet.)

⁷ Hva symboliserte så byen i Esekiels syn? Husk at byen inngikk i det samme synet som landet. (Esek 40:2; 45:1, 6) Det framgår av Guds Ord at landet sikter til et åndelig land. Byen må derfor sikte til en åndelig by. Hva tenker man på når man hører ordet «by»? Man tenker på mennesker som bor sammen i et strukturert og organisert samfunn. Den velordnede  byen som Esekiel så – som skulle anlegges i en kvadratisk form – ser derfor ut til å stå for et velorganisert administrasjonssenter.

8. Hvilket område er det denne administrasjonen har innflytelse over, og hvorfor kan vi si det?

⁸ Hvilket område er det denne administrasjonen har innflytelse over? Esekiels syn viser at byen ligger i det åndelige landet, og man kan derfor si at denne administrasjonen organiserer det som foregår i det åndelige paradiset i dag, Guds folks virksomhet. Og hva kan vi trekke ut av at byen ligger på vanlig jord, på jord som ikke er hellig? Det minner oss om at byen ikke sikter til en himmelsk, men til en jordisk administrasjon, som utfører et arbeid som er til hjelp for alle innbyggerne i det åndelige paradiset.

9. (a) Hvem er det som utgjør denne jordiske administrasjonen i dag? (b) Hva skal Jesus gjøre i tusenårsriket?

⁹ Hvem er det som utgjør denne jordiske administrasjonen? I Esekiels syn blir den som tok ledelsen i byen, omtalt som «høvdingen». (Esek 45:7) Han var en tilsynsmann blant folket, men han var verken prest eller levitt. Denne høvdingen får oss spesielt til å tenke på tilsynsmenn i menighetene i dag som ikke er salvet. Disse omsorgsfulle åndelige hyrdene som tilhører de «andre sauer», utfører ydmykt tjeneste her på jorden for Kristi himmelske regjering. (Joh 10:16) I det kommende tusenårsriket skal Jesus utvelge og innsette kvalifiserte eldste, eller «fyrster», «på hele jorden». (Sal 45:16) Under ledelse av det himmelske riket vil de ta hånd om Guds folk i tusenårsriket.

10. Hva heter byen, og hvilken forsikring ligger i navnet?

¹⁰ Les Esekiel 48:35. Byen heter «Jehova er der». Navnet er en forsikring om at dette er en by der man tydelig kan merke Jehovas nærvær. Ved å vise Esekiel denne byen som lå så sentralt, var det som om Jehova sa til dem som var i eksil: «Jeg kommer til å være hos dere igjen!» For et oppmuntrende løfte!

11. Hva kan vi lære av Esekiels syn av byen og av byens meningsfylte navn?

¹¹ Hva kan vi lære av denne delen av Esekiels profeti? Navnet på denne bylignende administrasjonen forsikrer Guds tjenere i dag om at Jehova er hos sine trofaste tjenere på jorden nå, og at han alltid vil være det. Dette meningsfylte navnet understreker dessuten en viktig sannhet: Formålet med byen er ikke å gi mennesker makt, men å sørge for at alt foregår i samsvar med Jehovas kjærlige og rimelige normer. Jehova har for eksempel ikke gitt administrasjonen myndighet til å fordele landet etter hvordan mennesker finner det for godt. Nei, Jehova forventer at de som utgjør administrasjonen, respekterer de andelene, eller privilegiene, som han selv har  fordelt blant sine tjenere, også blant dem som kan virke ubetydelige. – Esek 46:18; 48:29.

12. (a) Hva er et spesielt trekk ved byen, og hva illustrerer det? (b) Hvilket viktig signal sender dette trekket ved synet til kristne tilsynsmenn?

¹² La oss se på enda et spesielt trekk ved byen «Jehova er der». I de beskyttende murene som omga byer i fortiden, var det så få porter som mulig, men denne byen har tolv porter! (Esek 48:30–34) De mange portene (tre på hver side av den kvadratiske byen) illustrerer at de som utgjør administrasjonen, er tilgjengelige, og at alle Guds tjenere lett kan komme i kontakt med dem. Det at byen har tolv porter, framhever dessuten at den er åpen for alle, for «hele Israels hus». (Esek 45:6) Det at det er så lett å komme inn i byen, sender et viktig signal til kristne tilsynsmenn. Jehova vil at de skal være vennlige og lette å snakke med, og at de skal være tilgjengelige for alle i det åndelige paradiset.

13. Hvilke forskjellige former for tjeneste forteller Jehova om?

¹³ La oss gå tilbake til Esekiels tid og finne ut hvilke flere detaljer han beskriver i forbindelse med dette omfattende synet av fordelingen av landet. Jehova nevner mennesker som utfører forskjellige former for tjeneste. Prester, «som tjener ved helligdommen», skal bære fram ofre og tre fram for Jehova for å gjøre tjeneste for ham. Og levitter, «som tjener ved templet», skal «ta hånd om alt arbeidet og alt som skal gjøres der». (Esek 44:14–16; 45:4, 5) I tillegg er det noen som skal arbeide i nærheten av byen. Hvem er disse arbeiderne?

14. Hva minner arbeiderne i nærheten av byen oss om?

¹⁴ Arbeiderne i nærheten av byen kommer fra «alle Israels stammer». De har en støttefunksjon. Deres oppgave er å dyrke jorden og skaffe avlinger som er «til mat for dem som tjener byen». (Esek 48:18, 19) Minner denne ordningen oss om noe vi har mulighet til å gjøre i dag? Ja. I dag har alle innbyggerne i det åndelige paradiset mulighet til å støtte den tjenesten som blir utført av Kristi salvede brødre, og den tjenesten som blir utført av de brødrene blant den ‘store skare’ som Jehova har utnevnt til å ta ledelsen. (Åp 7:9, 10) En av de viktigste måtene vi gir slik støtte på, er at vi villig følger veiledningen fra den trofaste slave.

15, 16. (a) Hvilken annen detalj i Esekiels syn kan vi lære noe av? (b) Hvilke lignende aktiviteter kan vi delta i?

¹⁵ Esekiels syn inneholder enda en detalj som vi kan lære noe av når det gjelder vår tjeneste. Hvilken? Jehova nevner at folk fra de tolv ikke-levittiske stammene skal være aktive to steder: i forgården til templet og på byens beitemark. Hva skal de gjøre på disse stedene? I forgården til templet kommer alle stammene «for å tilbe» ved å bære fram ofre til Jehova. (Esek 46:9, 24) På beitemarken som tilhører byen, kommer  folk fra alle stammene for å støtte byen ved å dyrke jorden. Hva kan vi lære av deres eksempel?

¹⁶ I dag har de som tilhører den store skare, mulighet til å delta i aktiviteter som minner om dem som foregikk i Esekiels syn. De tilber Jehova «i hans tempel» ved å bære fram ofre i form av lovprisning. (Åp 7:9–15) Det gjør de ved å delta i forkynnelsesarbeidet og ved å gi uttrykk for sin tro når de svarer og lovpriser Jehova med sang på møtene. De ser på slik direkte tilbedelse av Jehova som sin viktigste forpliktelse. (1. Krøn 16:29) Mange blant Guds folk har i tillegg mulighet til å støtte hans organisasjon på en rekke praktiske måter. De hjelper for eksempel til med å bygge og vedlikeholde Rikets saler og avdelingskontorer, og de deltar i mange andre prosjekter som Jehovas organisasjon setter i gang. Andre støtter slike prosjekter økonomisk ved å gi bidrag. Denne dyrkingen av jorden, for å si det slik, gjør de «til Guds ære». (1. Kor 10:31) De utfører arbeidet med engasjement og begeistring, for de vet at «slike ofre er til glede for Gud». (Hebr 13:16) Utnytter du fullt ut muligheten til å være med?

17. (a) Hvilken større oppfyllelse vil Esekiels syn få i framtiden? (b) Hvem vil nyte godt av det den bylignende administrasjonen skal gjøre i framtiden?

¹⁷ Kommer Esekiels syn av det bidraget som skulle skilles ut, til å få en større oppfyllelse i framtiden? Ja! Tenk over dette: Esekiel så at det landområdet som ble kalt «det hellige bidraget», der «Jehovas helligdom» lå, befant seg i midten av landet. (Esek 48:10) Dette utgjør en oppmuntrende forsikring: Etter Harmageddon vil Jehova være hos oss uansett hvor på jorden vi bor. (Åp 21:3) I tusenårsriket vil den bylignende administrasjonen – det vil si de på jorden som blir utnevnt til å ta hånd om Guds folks interesser – få innflytelse over hele jorden og gi kjærlig veiledning til alle som utgjør ‘den nye jord’, det nye menneskesamfunnet. – 2. Pet 3:13.

18. (a) Hvorfor kan vi være sikre på at den bylignende administrasjonen kommer til å være i harmoni med Guds styre? (b) Hva forsikrer navnet på byen oss om?

¹⁸ Hvorfor kan vi være sikre på at den bylignende administrasjonen alltid kommer til å være i fullstendig harmoni med Guds styre? Fordi det framgår av Guds Ord at den jordiske byen med tolv porter gjenspeiler den himmelske byen med tolv porter, Det nye Jerusalem, som består av Kristi 144 000 medregenter. (Åp 21:2, 12, 21–27) Dette viser at administrasjonen på jorden vil fungere i harmoni med alle de avgjørelsene som blir truffet av Guds rike i himmelen, og at den vil være nøye med å sørge for at avgjørelsene blir gjennomført. Ja, navnet på byen «Jehova er der» forsikrer oss om at den rene tilbedelse alltid vil eksistere, og at den vil blomstre som aldri før i paradiset. For en strålende framtid som ligger foran oss!