Tidligere har våre publikasjoner sagt at kristenheten er et motbilde til det frafalne Jerusalem. Forholdene i det illojale Jerusalem – deriblant avgudsdyrkelsen og det utbredte moralske fordervet – minner i høy grad om det som skjer i kristenheten. Men når våre publikasjoner har forklart profetier i de senere årene, har de redegjort for forbilder og motbilder bare når det helt tydelig er et bibelsk grunnlag for å gjøre det. Det samme prinsippet er fulgt i denne boken. Har vi et solid bibelsk grunnlag for å omtale kristenheten som et motbilde til Jerusalem? Nei.

Tenk over dette: Jerusalem var en gang senteret for den rene tilbedelse, men senere ble byens innbyggere frafalne. Kristenheten, derimot, har aldri praktisert den rene tilbedelse. Helt fra kristenheten oppsto på 300-tallet evt., har den alltid framholdt falsk lære.

En annen faktor: En tid etter at Jerusalem var blitt ødelagt av babylonerne, fikk byen igjen Jehovas godkjennelse og ble senteret for sann tilbedelse. Kristenheten, derimot, har aldri hatt Guds godkjennelse, og når den først er blitt ødelagt i den store trengsel, kommer den aldri til å oppstå igjen.

Hvilken konklusjon kan vi trekke ut fra dette? Når vi undersøker bibelske profetier som ble oppfylt på det illojale Jerusalem, kan vi si: «Det eller det minner om det som skjer i kristenheten i dag.» Men det ser ikke ut til å være noe bibelsk grunnlag for å si at kristenheten er et motbilde til Jerusalem.