Vær glade i håpet om Riket!

DEN 10. mars 2001 fant det sted en glederik begivenhet. I de tre kompleksene i staten New York som den store Betel-familien bruker, var 5784 samlet til avslutningshøytideligheten for den 110. klassen ved misjonærskolen Gilead.

Carey Barber, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, ønsket alle velkommen og innledet programmet. Han sa: «Vi gleder oss over at 110 klasser med Gilead-elever nå har fått opplæring som misjonærer og er blitt sendt til distrikter over hele jorden.»

Hvordan bevare gleden

Etter bror Barbers innledende bemerkninger talte Don Adams til forsamlingen, deriblant de 48 elevene, over emnet «Jehovas velsignelse gjør oss rike». Talen til bror Adams var basert på Ordspråkene 10: 22, og han minnet tilhørerne om at Jehova holder sine tjenere oppe og velsigner dem når de setter Rikets interesser på førsteplassen i livet. Han oppmuntret elevene til å ta imot sitt nye oppdrag med den samme villige innstillingen som apostelen Paulus viste da han ble bedt om å ’komme over til Makedonia og hjelpe’. (Apostlenes gjerninger 16: 9) Paulus måtte riktignok overvinne noen vanskeligheter, men det at han var villig til å forkynne der han ble bedt om å gjøre det, førte til mange glederike velsignelser.

De nye misjonærene hadde nå fullført fem måneder med bibelstudium og opplæring med tanke på misjonærtjenesten. Daniel Sydlik, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, oppfordret dem likevel til å fortsette å være elever. Han talte over temaet «Vær sanne disipler» og sa: «Å være en disippel betyr at man hele tiden adlyder Jesu ord. Det innebærer at man alltid er villig til å lytte til hans ord, til hans budskap, til hans lære.» Han påpekte at Kristi disipler ikke tar avgjørelser uten å lytte til Herrens røst; Guds visdom er knyttet til Kristi liv. (Kolosserne 2: 3) Ingen av oss kan høre Jesu ord én gang og så trekke den slutning at vi vet alt om ham. Bror Sydlik oppmuntret derfor elevene til å fortsette å lære den kristne sannhet, anvende den og undervise i den, noe som fører til frihet. — Johannes 8: 31, 32.

For å bevare gleden i tjenesten for Gud må man være villig til å ta imot tukt og tilrettevisning. Lawrence Bowen, som er en av lærerne ved Gilead, stilte spørsmålet: «Kommer dine nyrer til å tilrettevise deg?» Han viste at i Bibelen blir de symbolske nyrene satt i forbindelse med ens innerste tanker og følelser. De kan tilrettevise oss hvis den inspirerte veiledningen i Guds Ord har trengt inn i de innerste delene av vår personlighet. (Salme 16: 7; Jeremia 17: 10) Det at man er trofast, kan til og med ha dyp innvirkning på Jehova. Taleren leste Ordspråkene 23: 15, 16 og spurte: «Kommer deres nyrer  til å tilrettevise dere?» Han sa videre: «Vi ber om at de må gjøre det. Dere vil da være årsak til at Jehova erfarer den dypeste glede inne i seg. Dere vil røre ved hans dypeste følelser. Ja, dere vil få Guds nyrer til å juble når dere lojalt holder fast ved det oppdraget dere har fått.»

Det siste foredraget i denne delen av programmet ble holdt av Mark Noumair, som tjente som misjonær i Kenya før han ble lærer på Gilead. Hans foredrag hadde temaet «Bedre er det at en ser med øynene», og det understreket hvor viktig det er å lære å være tilfreds. I tråd med Forkynneren 6: 9 kom bror Noumair med dette rådet: «Se kjensgjerningene i øynene. Det er det å ’se med øynene’ betyr. Konsentrer deg om å gjøre det beste ut av din nåværende situasjon i stedet for å fantasere om noe du har lyst til å gjøre, men ikke gjør. Hvis man lever i en drømmeverden, har urimelige forventninger eller dveler ved de negative sidene ved sitt oppdrag, blir man bare utilfreds og misfornøyd.» Ja, uansett hvor vi er, og uansett hvilken situasjon vi er i, fører det at vi utvikler gudgitt tilfredshet i vår egen situasjon, til at vi kan tjene vår Store Skaper med glede.

Glederike opplevelser i tjenesten for Riket og på Gilead

Etter den praktiske veiledningen i disse foredragene fortalte elevene noen opplevelser  som de hadde hatt i den offentlige tjeneste i løpet av de fem månedene kurset varte. Under ledelse av Wallace Liverance, Gilead-skolens sekretær, fortalte elevene hvordan de hadde ’anbefalt seg’ som Guds tjenere. (2. Korinter 4: 2) De hadde klart å appellere til enkeltes medfødte samvittighet. Elevenes opplevelser viste hvordan det var blitt startet bibelstudier med oppriktige mennesker som de hadde truffet på gaten, i tjenesten fra hus til hus og i andre situasjoner. Ved forskjellige anledninger har interesserte sagt at de bibelske publikasjonene til Jehovas organisasjon har sannhetens klang. Én beboer reagerte svært positivt på et bestemt skriftsted. Hun studerer nå Bibelen sammen med Jehovas vitner.

Så intervjuet Joel Adams Gilead-misjonærer fra tidligere klasser. Hans tema var «Slutt aldri å lære, slutt aldri å tjene Jehova». De som ble intervjuet, hadde aktuelle råd å gi de nye misjonærene. Harry Johnson gikk i Gileads 26. klasse, og han sa om den tiden: «Vi fikk lære at Jehova alltid har ledet sitt folk, og at han vil fortsette å lede sitt folk. Denne forvissningen har vært en oppmuntring opp gjennom årene.» William Nonkes, som gikk i Gileads 53. klasse, gav elevene dette rådet: «Fortsett framfor alt å ha de bibelske prinsippene i tankene, og anvend disse prinsippene i alle de avgjørelsene som dere må ta i livet nå og for all framtid. Som følge av det vil dere klare å holde fast ved det oppdraget dere har fått, og dere vil få Jehovas rike velsignelse.»

«Styrket til å gjøre Jehovas vilje» var det temaet Richard Rian hadde valgt for sin programpost. En av dem som ble intervjuet, var John Kurtz, som ble uteksaminert fra den 30. klassen, og som var misjonær i Spania i over 41 år. Da bror Kurtz ble spurt om pensumet på Gilead, svarte han: «Den viktigste læreboken er Bibelen. Og så har vi bibelske hjelpemidler som hjelper oss til å forstå Bibelen. Disse er tilgjengelige for alle. Det blir ikke delt ut noe hemmelig informasjon på Gilead. Jeg slutter aldri å understreke det, for alle har like for hånden den samme informasjonen som man får på Gilead.»

Bror Gerrit Lösch, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, avrundet det åndelige programmet ved å tale over temaet «På og under Jehovas vinger». Han forklarte hvordan det at Gud beskytter og støtter sine trofaste tjenere, i Bibelen blir illustrert med ørnens vinger. (5. Mosebok 32: 11, 12; Salme 91: 4) Noen ganger brer den voksne ørnen ut vingene i flere timer for å verne ungene. Av og til kan moren også svøpe vingene rundt ungene for å beskytte dem mot kald vind. På lignende måte og i samsvar med sin hensikt kan Jehova hjelpe sine trofaste tjenere, særlig når de møter åndelige prøvelser. Jehova lar ikke sine tjenere bli fristet ut over det de kan tåle, men sørger for utveien, slik at de skal kunne utholde fristelsen. (1. Korinter 10: 13) Bror Lösch avsluttet ved å si: «For at vi skal fortsette å være åndelig beskyttet, må vi forbli under Jehovas vinger. Det betyr at vi ikke må utvikle en uavhengighetens ånd. La oss alltid holde oss nær til Jehova og hans morlignende organisasjon, og ikke fjerne oss fra deres ledelse og kjærlige råd.»

Ordstyreren leste så opp telegrammer og hilsener fra venner verden over. Så var tiden inne til å ta imot vitnemålene. Da Gilead-skolen ble opprettet, var det med tanke på bare å ha et begrenset antall klasser i en femårsperiode. Men Jehova Gud har holdt skolen gående i 58 år. Som bror Barber sa i sine innledende bemerkninger: «For et godt navn Gilead-misjonærene har skapt seg siden 1943, da Gilead ble opprettet! Deres forente anstrengelser har ført til at bokstavelig hundretusener av saktmodige på jorden er blitt lagt til Jehovas herlige organisasjon.» Ja, denne misjonærskolen har vært en medvirkende årsak til at millioner gleder seg i håpet om Riket.

[Ramme på side 24]

STATISTIKK OVER KLASSEN

Antall land elevene kom fra: 8

Antall land de ble sendt til: 18

Antall elever: 48

Gjennomsnittsalder: 34

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 18

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 13

[Bilde på side 25]

Den 110. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste til den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre.

(1) E. Vacek, L. Madelin, G. Evans, K. Watanabe (2) P. Trafford, J. Turfa, P. Wilson, R. Williams, A. Weber (3) T. Johnson, K. Hanau, F. Mourlhou, F. Charpentier, R. Peckham, P. Androsoff (4) T. Seegers, D. Seegers, P. Bailey, M. Bailey, K. Madelin, E. Lippold, T. Lippold (5) N. Evans, R. Gold, I. Bollmann, R. Vacek, J. Oundjian, N. Wilson (6) J. Turfa, L. Zuidema, R. Zuidema, C. Bengtsson, J. Bengtsson, M. Galano, L. Galano (7) T. Peckham, J. Mourlhou, C. Charpentier, M. Gold, R. Bollmann, F. Oundjian (8) R. Weber, B. Johnson, D. Hanau, Y. Watanabe, R. Williams, G. Trafford, T. Androsoff