Den sanne tilbedelse forener folk

SELV om religion stort sett har en tendens til å splitte mennesker, har tilbedelsen av den eneste sanne Gud makt til å forene dem. Da Israel var Guds utvalgte folk, var det mange oppriktige ikke-jøder som følte seg tiltrukket av den sanne tilbedelse. Rut, for eksempel, forlot gudene i sitt hjemland, Moab, og sa til No’omi: «Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud.» (Rut 1: 16) I det første århundre e.v.t. var det et stort antall ikke-jøder som hadde begynt å tilbe den sanne Gud. (Apostlenes gjerninger 13: 48; 17: 4) Senere, da Jesu apostler begynte å reise til fjerne steder med det gode budskap, ble andre oppriktige mennesker forent i tilbedelsen av den sanne Gud. «Dere vendte dere til Gud fra deres avguder for å tjene som slaver for en levende og sann Gud,» skrev apostelen Paulus. (1. Tessaloniker 1: 9) Har tilbedelsen av den sanne Gud en slik forenende kraft i dag?

Noen skeptikere hevder at det ikke er riktig å snakke om «sanne tilbedere» eller «den sanne Gud». De føler det kanskje slik fordi de ikke kjenner til noen kilde som kan lære dem sannheten. Men sannhetssøkende mennesker med vidt forskjellig bakgrunn har skjønt at sann tilbedelse ikke er et spørsmål om hva den enkelte foretrekker. Den eneste som fortjener vår tilbedelse, er Skaperen av alle ting — Jehova Gud. (Åpenbaringen 4: 11) Han er den sanne Gud, og han har rett til å bestemme hvordan han skal tilbes.

For å hjelpe oss til å forstå hvilke krav han stiller, har Jehova meddelt seg til oss gjennom sitt Ord, Bibelen. Nesten alle mennesker på jorden i dag har tilgang til hele Bibelen eller deler av den. Guds Sønn sa dessuten: «Hvis dere blir i mitt ord, . . . skal [dere] kjenne sannheten.» (Johannes 8: 31, 32) Det er derfor mulig å kjenne sannheten. Og millioner av oppriktige mennesker med forskjellig slags religiøs bakgrunn tar modig imot denne sannheten og blir forent i den sanne tilbedelse. — Matteus 28: 19, 20; Åpenbaringen 7: 9, 10.

Verdensomfattende enhet i vår tid

En bemerkelsesverdig profeti i den bibelske boken Sefanja forteller at mennesker med forskjellig bakgrunn skulle samles. Den sier: «Da skal jeg [Jehova Gud] gi folkeslag en forandring så de får et rent språk, for at de alle skal påkalle Jehovas navn, for at de skal tjene ham skulder ved skulder.» (Sefanja 3: 9) Hvilken vakker beskrivelse er ikke dette av mennesker som har forandret seg for å tjene Gud i forening!

Når skulle dette skje? Sefanja 3: 8 sier: «’Fortsett . . . å vente på meg,’ lyder Jehovas utsagn, ’til den dagen jeg reiser meg til hærfanget, for min rettslige avgjørelse er at jeg skal samle nasjoner, at jeg skal samle sammen riker, for å utøse min fordømmelse over dem, all min brennende vrede; for av min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.’» Ja, når Jehova samler nasjonene, men før han utøser sin brennende vrede, gir han de saktmodige på jorden et nytt, rent språk. Den tiden er nå, for innsamlingen av alle nasjoner til krigen på Guds, Den Allmektiges, store dag er allerede i gang. — Åpenbaringen 16: 14, 16.

For å forene sitt folk gir Jehova dem et rent språk. Dette nye språket innbefatter en rett forståelse av Bibelens sannhet om Gud og hans hensikter. Å snakke det rene språk betyr å tro på sannheten, gjøre den kjent for andre og leve i samsvar med Guds lover og prinsipper. Det krever at vi tar avstand fra splittende politisk virksomhet og fjerner fra vårt hjerte  selviske holdninger, for eksempel rasisme og nasjonalisme, som skaper splittelse og er så karakteristisk for denne verden. (Johannes 17: 14; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Alle oppriktige mennesker som har kjærlighet til sannheten, kan lære dette språket. Bare tenk på de fem personene i den forrige artikkelen. De var en gang svært forskjellige hva religion angår, men er nå forent i tilbedelsen av den eneste sanne Gud, Jehova.

De er forent i den sanne tilbedelse

Da Fidelia, som var en from katolikk, kjøpte en bibel som datteren skulle bruke i forbindelse med skolearbeidet, spurte hun presten om han ved hjelp av den kunne forklare henne hva som hadde skjedd med de fem døde barna hennes. «Det var litt av en skuffelse!» sier hun. Hun fikk så besøk av Jehovas vitner og stilte dem et lignende spørsmål. Da hun i sin egen bibel leste sannheten om de dødes tilstand, forstod hun at kirken hadde bedratt henne. Hun lærte at de døde ikke vet noen ting, og at de derfor ikke blir pint verken i limbus eller på noe annet sted. (Salme 146: 4; Forkynneren 9: 5) Fidelia kastet alle de religiøse bildene sine, forlot kirken og begynte å studere Bibelen. (1. Johannes 5: 21) I løpet av de ti siste årene har hun kunnet glede seg over å undervise andre i Bibelens sannhet.

Tara fra Katmandu flyttet til et land hvor det ikke finnes så mange hindutempler. Hun gikk derfor i en metodistkirke i håp om å få sine åndelige behov dekket. Men hun fikk ikke svar på hvorfor menneskene lider. Så kontaktet Jehovas vitner henne og tilbød seg å studere Bibelen med henne. Tara sier: «Jeg begynte å forstå at en kjærlig Gud ikke kunne være ansvarlig for alle lidelsene i verden . . . Jeg gledet meg over utsiktene til at det skal komme en ny verden med fred og harmoni.» (Åpenbaringen 21: 3, 4) Tara kvittet seg med de hinduiske gudebildene sine, sluttet å følge de religiøse skikkene som hun var vant til fra hjemlandet sitt, og erfarte som et av Jehovas vitner sann lykke ved å hjelpe andre til å få dekket sine åndelige behov.

Panya, buddhisten, var spåmann da Jehovas vitner første gang besøkte ham i Bangkok, så han var spesielt interessert i profetiene i Bibelen. Panya fortalte: «Da jeg lærte hvorfor forholdene nå er annerledes enn det Skaperen opprinnelig hadde til hensikt at de skulle være, og hvordan han har truffet tiltak for å rette opp igjen de skadene som er forårsaket av dem som forkaster ham og hans overherredømme, var det som om et bind ble fjernet fra øynene mine. Alt det Bibelen sa, var så harmonisk. Jeg lærte å elske Jehova som en person, noe som gav meg motivasjon til å praktisere det jeg visste var riktig. Jeg var ivrig etter å hjelpe andre til å se forskjellen mellom menneskers visdom og Guds visdom. Sann visdom har virkelig forandret livet mitt.»

Virgil begynte etter hvert å tvile alvorlig på sine religiøse oppfatninger. I stedet for å be Gud om en mulighet til å hjelpe svarte mennesker og finne en rasistisk organisasjon som så ut til å hate de hvite, bad han om hjelp til å finne sannheten, uansett hva den gikk ut på, og hvor den var å finne. «Da jeg stod opp om morgenen etter at jeg hadde bedt så inderlig til Gud,» forteller han, «fant jeg et eksemplar av bladet Vakttårnet hjemme hos oss. . . . Noen må bare ha stukket det under døren.» Snart var han ivrig opptatt med å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Han sier videre: «For første gang i mitt liv var jeg tilfreds med de svarene jeg fikk. . . . Et håpets lys begynte så smått å  bli tent hos meg.» Virgil ble snart forent med dem som kan gi folk det eneste virkelige håp, slik det kommer til uttrykk i Guds Ord, Bibelen.

Charo fra Latin-Amerika ble imponert da Gladys, som er et av Jehovas vitner, så at hun, Charo, hadde problemer med de små barna sine, og begynte å hjelpe henne med å komme seg til markedet. Med tiden tok Charo imot Gladys’ tilbud om et gratis hjemmebibelstudium. Da Charo ut fra sin egen bibel lærte at ikke alle gode mennesker kommer til himmelen, men at Jehova også skal gi mennesker her på jorden evig liv, ble hun overveldet. (Salme 37: 11, 29) Charo har selv gjort andre kjent med dette håpet de siste 15 årene.

Forestill deg at hele jorden er befolket med oppriktige mennesker som er forent i tilbedelsen av Jehova, den eneste sanne Gud! Det er ikke fri fantasi. Det er det Jehova har lovt. Gjennom sin profet Sefanja sa han: «Jeg skal visselig la et ydmykt og ringe folk bli tilbake i din midte, og de skal virkelig ta sin tilflukt til Jehovas navn. . . . de skal ikke begå noen urettferdighet og ikke tale løgn, og det skal ikke finnes en svikefull tunge i deres munn; . . . og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve.» (Sefanja 3: 12, 13) Hvis dette løftet tiltaler deg, bør du legge deg denne formaningen fra Bibelen på hjertet: «Søk Jehova, alle dere saktmodige på jorden, dere som har handlet i samsvar med hans rettslige avgjørelse. Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Sannsynligvis blir dere skjult på Jehovas vredes dag.» — Sefanja 2: 3.