Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Gå på ’rettskaffenhetens sti’

Gå på ’rettskaffenhetens sti’

Gå på ’rettskaffenhetens sti’

«DET vil gå den rettferdige godt,» skrev profeten Jesaja, «for frukten av sine gjerninger skal de spise.» Jesaja sa også: «Den rettferdiges sti er rettskaffenhet.» (Jesaja 3: 10; 26: 7) Hvis det vi foretar oss, skal frambringe god frukt, må vi naturligvis gjøre det som er rett i Guds øyne.

Men hvordan kan vi gå på rettskaffenhetens sti? Hvilke velsignelser kan vi vente å få del i når vi gjør det? Og hvordan kan andre ha gagn av at vi retter oss etter Guds rettferdige normer? I kapittel 10 i den bibelske boken Ordspråkene besvarer kong Salomo i det gamle Israel disse spørsmålene ved å sette den rettferdige opp som en kontrast til den onde. Han bruker uttrykket «de[n] rettferdige[s]» 13 ganger. Ni av disse tilfellene forekommer i versene 15 til 32. Det å tenke over Ordspråkene 10: 15—32 vil vise seg å være oppmuntrende. *

Hold fast ved tukt

Salomo peker på hvor viktig det er å være rettferdig. Han sier: «En rik manns verdifulle ting er hans sterke by. De ringes ødeleggelse er deres fattigdom. Den rettferdiges virksomhet fører til liv; den ondes utbytte fører til synd.» — Ordspråkene 10: 15, 16.

Rikdom kan tjene som en beskyttelse mot noen av livets bekymringer, akkurat som en befestet by sørger for en viss trygghet for dem som bor der. Og fattigdom kan være ødeleggende når det skjer uventede ting. (Forkynneren 7: 12) Men den vise kongen kan også ha hentydet til en fare som er forbundet med både rikdom og fattigdom. En rik mann har kanskje en tendens til å stole fullt og helt på sin rikdom og tro at de verdifulle tingene han eier, er «som en beskyttende mur». (Ordspråkene 18: 11) En som er fattig, kan ha den feilaktige oppfatning at fattigdommen gjør framtiden håpløs for ham. På den måten unnlater begge å skape seg et godt navn hos Gud.

Men enten en rettferdig har mye eller lite materielt sett, fører hans rettskafne handlemåte til liv. Hvordan? Jo, han er tilfreds med det han har. Han lar ikke den økonomiske situasjon han er i, komme i veien for sitt godkjente forhold til Gud. Enten en rettferdig mann er rik eller fattig, vil hans kurs i livet gi ham lykke nå og håp om et evig liv i framtiden. (Job 42: 10—13) Selv om den onde skaffer seg rikdom, har han ikke noe gagn av den. I stedet for å sette pris på den beskyttelse rikdommen kan gi, og leve i samsvar med Guds vilje bruker han rikdommen sin til å leve et liv i synd.

«Den som holder fast ved tukt, er en sti til livet,» fortsetter Israels konge, «men den som vender seg fra irettesettelse, fører vill.» (Ordspråkene 10: 17) En bibelkommentator sier at dette verset kan forstås på to måter. Én måte å forstå det på er at den som tar imot tukt og jager etter rettferdighet, går på stien til livet, mens den som vender seg fra irettesettelse, forviller seg bort fra denne stien. Verset kan også bety at «den som holder fast ved tukt, er en sti til livet [for andre, fordi hans gode eksempel er til gagn for dem], men den som vender seg fra irettesettelse, fører [andre] vill». Uansett er det viktig at vi holder fast ved tukt og ikke forkaster irettesettelse.

Erstatt hat med kjærlighet

Salomo presenterer så et ordspråk i to deler som inneholder en lignende tanke. Den andre delen underbygger den første. Han sier: «Der hvor det er en som dekker over hat, er det falske lepper.» Hvis en person hater en annen i sitt hjerte og skjuler dette hatet bak vakre ord eller smiger, er han falsk — han har «falske lepper». Den vise kongen tilføyer: «Den som kommer med dårlig omtale, er uforstandig.» (Ordspråkene 10: 18) I stedet for å skjule sitt hat kommer noen med falske anklager eller snakker nedsettende om den de hater. Dette er uforstandig, for sladderen eller den dårlige omtalen gjør ikke den andre til noe annet enn det han er. Og en som hører det som blir sagt, vil oppdage ondskapen og få mindre respekt for den som sier det. Den som baktaler andre, skader derfor seg selv.

Det å følge en rettferdig handlemåte vil si å ty verken til bedrag eller til bakvaskelse. Gud sa til israelittene: «Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte.» (3. Mosebok 19: 17) Og Jesus formante sine tilhørere: «Fortsett å elske [til og med] deres fiender og å be for dem som forfølger dere; så dere kan vise at dere er sønner av deres Far, som er i himlene.» (Matteus 5: 44, 45) Hvor mye bedre er det ikke at vi fyller vårt hjerte med kjærlighet enn med hat!

’Å holde sine lepper i tømme’

Den vise kongen understreker nødvendigheten av å holde tungen under kontroll. Han sier: «Når det er mange ord, mangler det ikke på overtredelse, men den som holder sine lepper i tømme, handler klokt.» — Ordspråkene 10: 19.

«Dåren taler mange ord.» (Forkynneren 10: 14) Hans munn «lar dårskap velle fram». (Ordspråkene 15: 2) Dette betyr ikke at enhver snakkesalig person er en dåre. Men hvor lett er det ikke for en som snakker mye, å formidle skadelig sladder eller rykter! Et ødelagt rykte, sårede følelser, anstrengte forhold og til og med fysiske skader er ofte resultatet av at noen har sagt noe dumt. «Når det er mange ord, mangler det ikke på overtredelse.» (Ordspråkene 10: 19) Dessuten er det irriterende å være sammen med en som har noe å si i alle sammenhenger. La oss unngå å snakke for mye.

Den som holder sine lepper i tømme, holder seg ikke bare borte fra falskhet, men han handler også klokt. Han tenker seg om før han sier noe. Fordi han lar seg motivere av kjærlighet til Jehovas veier og et oppriktig ønske om å hjelpe sin neste, tar han i betraktning hvilken virkning det han sier, har på andre. Han sier ting på en kjærlig og vennlig måte. Han mediterer over hvordan han skal få det han sier, til å virke tiltalende og være til hjelp for andre. Hans ord er som «epler av gull på graverte arbeider av sølv» — passende og verdige ved enhver anledning. — Ordspråkene 25: 11.

’Fortsett å føre mange på beite’

«Den rettferdiges tunge er utsøkt sølv,» fortsetter Salomo, «den ondes hjerte er lite verd.» (Ordspråkene 10: 20) Det den rettferdige sier, er rent — som utsøkt, lutret sølv, fritt for urenheter. Dette er virkelig sant når det gjelder Jehovas tjenere, for de overbringer den livreddende kunnskapen fra Guds Ord til andre. Deres Store Veileder, Jehova Gud, har lært dem opp og ’gitt dem de undervistes tunge, så de kan vite hvordan de skal svare den trette med et ord’. (Jesaja 30: 20; 50: 4) Ja, deres tunge er som utsøkt sølv når den taler Bibelens sannhet. Hvor uendelig mye mer verdifullt er ikke det de sier, for oppriktige mennesker enn tilfellet er med den ondes hensikter! La oss være ivrige etter å snakke om Guds rike og hans vidunderlige gjerninger.

Den rettferdige er en velsignelse for dem som er sammen med ham. «Den rettferdiges lepper fortsetter å føre mange på beite,» sier Salomo videre, «men dårene fortsetter å dø fordi de mangler hjerte.» — Ordspråkene 10: 21.

Hvordan ’fører den rettferdige mange på beite’? Det hebraiske ordet som blir brukt her, overbringer tanken om å «være hyrde for; gjete». (Ordspråkene 10: 21, NW, fotnoten) Det innebærer tanken om å lede og å ernære, omtrent som når en hyrde i gammel tid drog omsorg for sauene sine. (1. Samuelsbok 16: 11; Salme 23: 1—3; Høysangen 1: 7) Den rettferdige leder eller fører andre inn på rettferdighetens vei, for hans tale ernærer dem som lytter til den. Som følge av dette lever de et lykkeligere og mer tilfredsstillende liv, og de har til og med mulighet til å oppnå evig liv.

Men hva med dåren? Han mangler hjerte og viser derfor at han ikke har rette motiver, og at han ikke bryr seg om konsekvensene av sin handlemåte. En slik person gjør hva han vil, uten å tenke på hva følgene blir. Han må derfor ta straffen for sine handlinger. Mens den rettferdige hjelper andre til å bevare livet, kan den som mangler hjerte, ikke engang holde seg selv i live.

Sky løsaktig oppførsel

Det en person liker eller ikke liker, forteller ofte hva slags personlighet han har. Israels konge konstaterer at det er slik, når han sier: «Å holde på med løsaktig oppførsel er som atspredelse for tåpen, men visdom er for den mann som har skjelneevne.» — Ordspråkene 10: 23.

Noen betrakter løsaktig oppførsel som atspredelse eller en lek, og hengir seg til det bare for «moro skyld». Slike mennesker ser bort fra at alle må avlegge regnskap overfor Gud, og de er blinde for hvor gal deres ferd er. (Romerne 14: 12) De blir så fordervet i sin tankegang at de tror at Gud ikke ser det gale de gjør. Ved sine handlinger sier de i virkeligheten: «Det finnes ingen Jehova.» (Salme 14: 1—3; Jesaja 29: 15, 16) Så tåpelig!

Den mann som har skjelneevne, innser på den annen side at løsaktig oppførsel ikke er atspredelse. Han vet at den slags oppførsel mishager Gud og kan ødelegge forholdet til ham. En slik oppførsel er dårskap, for den fratar folk selvrespekten, ødelegger ekteskap, skader både kropp og sinn og fører til tap av åndeligheten. Vi gjør klokt i å sky løsaktig oppførsel og framelske kjærlighet til visdommen som til en avholdt søster. — Ordspråkene 7: 4.

Bygg på den rette grunnvoll

Salomo peker på verdien av at en bygger sitt liv på den rette grunnvoll. Han sier: «Det den onde gruer for — det vil komme over ham; men det de rettferdige lengter etter, vil bli gitt dem. Som når stormvinden farer forbi, slik er den onde ikke mer; men den rettferdige er en grunnvoll til uavgrenset tid.» — Ordspråkene 10: 24, 25.

Den onde er kanskje årsak til stor frykt hos andre. Men til slutt vil denne redselen komme over ham selv. Siden han ikke har rettferdige prinsipper som grunnvoll, er han som en bygning som står ustøtt og faller sammen når det blir kraftig uvær. Han gir etter for press. Den rettskafne er på den annen side lik den mannen som handler i samsvar med Jesu uttalelser. Han er «en klok mann, som bygde huset sitt på klippen». Jesus sier: «Og regnet øste ned, og vannstrømmene kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset, men det styrtet ikke sammen, for det var grunnlagt på klippen.» (Matteus 7: 24, 25) Et slikt menneske står støtt — hans tankegang og handlemåte er forsvarlig grunnlagt på gudgitte prinsipper.

Før den vise kongen fortsetter å peke på forskjellen mellom den onde og den rettskafne, kommer han med en kortfattet, men viktig advarsel. Han sier: «Som eddik for tennene og som røyk for øynene, slik er den late for dem som sender ham ut.» (Ordspråkene 10: 26) Eddik er ikke bra for tennene. Eddiksyren gir sur smak i munnen og kan føre til at tennene føles såre. Røyk får det til å klø og svi i øynene. Enhver som ansetter en som er lat, eller lar seg representere av ham, vil derfor komme til å erfare skuffelser og ergrelser og lide tap.

«Jehovas vei er en borg»

Israels konge fortsetter: «Frykt for Jehova vil føye dager til, men de ondes år vil bli forkortet. De rettferdiges forventning er fryd, men de ondes håp vil gå til grunne.» — Ordspråkene 10: 27, 28.

Den rettferdige lar seg lede av gudsfrykt og forsøker å behage Jehova ved sine tanker, ord og gjerninger. Gud har omsorg for ham og oppfyller hans hederlige forventninger. Den onde lever et gudløst liv. Til tider kan det virke som om hans håp blir oppfylt, men det er bare midlertidig, for hans dager blir ofte forkortet på grunn av vold eller på grunn av en sykdom han pådrar seg som følge av sin livsstil. Den dagen han dør, går alle hans forhåpninger til grunne. — Ordspråkene 11: 7.

«Jehovas vei er en borg for den uklanderlige,» sier Salomo, «men ødeleggelse venter dem som praktiserer det som er skadelig.» (Ordspråkene 10: 29) Med Jehovas vei siktes det ikke her til den sti som vi bør gå på, men til Guds måte å handle med menneskene på. «Klippen — fullkomment er hans verk,» sa Moses, «for alle hans veier er rettvishet.» (5. Mosebok 32: 4) Guds rettferdige veier betyr trygghet for de rettskafne og ødeleggelse for de onde.

For en borg Jehova viser seg å være for sitt folk! «Den rettferdige skal til uavgrenset tid ikke bli brakt til å vakle, men de onde skal ikke bli boende på jorden. Den rettferdiges munn — den bærer visdoms frukt, men den fordervede tunge skal bli skåret av. Den rettferdiges lepper — de lærer velvilje å kjenne, men de ondes munn er forderv.» — Ordspråkene 10: 30—32.

De rettferdige vil med sikkerhet lykkes og bli velsignet fordi de går på rettskaffenhetens sti. Ja, «Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den». (Ordspråkene 10: 22) La oss derfor alltid være nøye med å handle i samsvar med gudgitte prinsipper. La oss også holde våre lepper i tømme og bruke vår tunge til å gjøre andre kjent med den livreddende sannheten fra Guds Ord og lede dem på rettferdighetens vei.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Tungen kan være som «utsøkt sølv»