Gi uttrykk for hengivenhet i familien

«BRENN det! Bare brenn det!» Tohru utfordret sin kone, Yoko. «Det kan du være sikker på at jeg skal,» svarte hun skarpt og tente en fyrstikk for å brenne et bilde som var tatt av dem sammen. Så freste hun: «Jeg skal brenne ned hele huset!» Tohru svarte med å slå til sin kone, og dermed endte krangelen med vold.

Tre år tidligere hadde Tohru og Yoko begynt sitt liv sammen som et lykkelig ektepar. Hva hadde gått galt? Selv om Tohru tilsynelatende var en hyggelig mann, følte hans kone at han ikke viste henne hengivenhet, og at han nesten aldri brydde seg om hennes følelser. Det virket som om han ikke var i stand til å reagere positivt på hennes kjærlighet. Yoko, som ikke klarte å takle dette, ble stadig mer bitter og sint. Hun fikk problemer med søvnløshet, ble redd og engstelig, fikk dårlig appetitt, ble irritert og deprimert og fikk til og med panikkanfall. Likevel var Tohru tilsynelatende uberørt av den spente stemningen som rådde i hjemmet deres. Det virket som om den var helt naturlig for ham.

’Kritiske tider som er vanskelige å mestre’

Slike problemer er vanlige i dag. Apostelen Paulus forutsa at vår tid skulle kjennetegnes av at folk var «uten naturlig hengivenhet». (2. Timoteus 3: 1—5) Betydningen av det greske ordet som her er oversatt med «uten naturlig hengivenhet», er nær forbundet med det ordet som betegner den naturlige hengivenhet som familiemedlemmer føler overfor hverandre. Slik hengivenhet er virkelig blitt en mangelvare i vår tid. Selv om det eksisterer en slik hengivenhet, kan det være at familiens medlemmer sjelden gir uttrykk for det overfor hverandre.

Mange foreldre i vår tid vet ikke hvordan de skal gi uttrykk for kjærlighet og hengivenhet overfor sine egne barn. Noen har vokst opp i familier hvor det ble vist lite hengivenhet, og er kanskje ikke klar over at livet kan være mer glederikt hvis man bare kan føle og gi uttrykk for hengivenhet. Dette ser ut til å ha vært tilfellet med Tohru. Da han var barn, hadde faren det alltid travelt på jobben og kom hjem sent på kvelden. Han snakket nesten aldri med Tohru, og når han gjorde det, var det bare for å kjefte på ham. Moren til Tohru jobbet også full tid og brukte ikke mye tid sammen med ham. TV-apparatet fungerte som barnevakt. Det var aldri ros å få, og det var heller ingen kommunikasjon i familien.

Kulturen kan også være en faktor. I noen deler av Latin-Amerika må en mann gå imot den rådende kulturen for å vise at han er glad i sin kone. I mange orientalske og afrikanske land er det i strid med tradisjonen å uttrykke sin hengivenhet i ord eller i  handling. Ektemenn synes kanskje at det er vanskelig å si til sin kone eller sine barn at de er glad i dem. Vi kan imidlertid lære noe av et familieforhold som har stått sin prøve.

Et eksemplarisk familieforhold

Det nære forholdet mellom Jehova Gud og hans enbårne Sønn utgjør det beste mønsteret for en familie. De gir uttrykk for kjærlighet til hverandre på en fullkommen måte. Den åndeskapningen som senere ble Jesus Kristus, gledet seg i utallige årtusener over å stå i et godt forhold til sin Far. Han beskrev det nære båndet mellom dem slik: «Jeg var den han holdt særlig av dag etter dag, mens jeg hele tiden gledet meg framfor ham.» (Ordspråkene 8: 30) Sønnen var så sikker på sin Fars, Jehovas, kjærlighet at han kunne si til andre at Jehova holdt særlig av ham dag etter dag. Han følte seg alltid lykkelig sammen med sin Far.

Også da Guds Sønn var på jorden som mennesket Jesus, ble han forsikret om sin Fars dype kjærlighet. Etter at Jesus var blitt døpt, hørte han sin Fars røst: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.» (Matteus 3: 17) For et oppmuntrende uttrykk for kjærlighet dette var for Jesus nå da han skulle begynne sin tjeneste på jorden! Det må ha rørt ved hans hjerte å høre sin Far gi uttrykk for at han godkjente ham, nå da han fikk tilbake erindringen om sin tilværelse i himmelen.

Jehova foregår følgelig med det beste eksempel når det gjelder å gi uttrykk for kjærlighet til sin universelle familie i fullt mål. Hvis vi anerkjenner Jesus Kristus, kan vi også bli gjenstand for Jehovas hengivenhet. (Johannes 16: 27) Selv om ikke vi får høre noen ord fra himmelen, ser vi hvordan Jehovas kjærlighet kommer til uttrykk i naturen, gjennom ordningen med Jesu gjenløsningsoffer og på andre måter. (1. Johannes 4: 9, 10) Jehova lytter også til våre bønner og besvarer dem på en måte som er til vårt beste. (Salme 145: 18; Jesaja 48: 17) Når vi utvikler et nært forhold til Jehova, får vi en dypere verdsettelse av hans kjærlige omsorg.

Jesus lærte av sin Far hvordan han kunne vise andre empati, omtanke, vennlighet og oppriktig interesse. Han sa: «For uansett hva [Faderen] gjør — det gjør også Sønnen på samme måte. For Faderen nærer hengivenhet for Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.» (Johannes 5: 19, 20) Vi på vår side kan lære oss kunsten å gi uttrykk for hengivenhet ved å studere det eksempel Jesus foregikk med da han var på jorden. — Filipperne 1: 8.

Hengivenhet i familien — hvordan?

Ettersom «Gud er kjærlighet» og vi er skapt ’i hans bilde’, har vi evnen til både å føle kjærlighet og å gi uttrykk for kjærlighet. (1. Johannes 4: 8; 1. Mosebok 1: 26, 27) Men selv om vi har evnen til å uttrykke kjærlighet, er ikke det noe som kommer automatisk. For å kunne gi uttrykk for hengivenhet overfor vår ektefelle og våre barn må vi først føle hengivenhet for dem. Vær observant og legg merke til tiltalende egenskaper hos dem, uansett hvor ubetydelige de først kan virke, og dvel ved dem. «Det finnes ikke noe tiltalende ved min mann [min kone eller mine barn],» sier du kanskje. De som lever i et arrangert ekteskap, har kanskje ikke hatt så dyp hengivenhet for sin ektefelle. Noen som nå er foreldre, har kanskje ikke ønsket seg barn. Tenk likevel over hvilke følelser Jehova hadde overfor sin billedlige hustru, nasjonen Israel, i det tiende århundre fvt. Hans profet Elia trakk den slutning at det ikke fantes noen andre tilbedere av  Jehova enn ham i tistammeriket Israel, men Jehova gransket folket nøye og fant et betydelig antall — 7000 i alt — som i hans øyne hadde tiltalende egenskaper. Kan du etterligne Jehova ved å se etter det gode hos de andre i din familie? — 1. Kongebok 19: 14—18.

For at de andre i familien skal kunne føle at du har hengivenhet for dem, må du bevisst gå inn for å la dem forstå det. Hver gang du legger merke til noe rosverdig, så si det. La din verdsettelse komme til uttrykk i ord. Guds Ord omtaler en dyktig hustru og nevner et interessant trekk ved familien hennes: «Hennes sønner har reist seg og begynt å prise henne lykkelig; hennes eier reiser seg, og han lovpriser henne.» (Ordspråkene 31: 28) Legg merke til at familiens medlemmer var snare til å gi uttrykk for at de satte pris på hverandre. Når en ektemann gir sin hustru ros, foregår han med et godt eksempel for sin sønn og oppmuntrer ham til å være flink til å rose sin ektefelle når han en gang gifter seg.

Foreldre bør rose barna sine. Det kan hjelpe dem til å utvikle selvrespekt. For hvordan kan en ’elske sin neste som seg selv’ hvis en ikke har noen respekt for seg selv? (Matteus 22: 39) Hvis foreldre på den annen side alltid kritiserer barna sine og ikke roser dem i det hele tatt, kan barna lett miste selvrespekten og få vanskeligheter med å vise andre hengivenhet. — Efeserne 4: 31, 32.

Det er hjelp å få

Hva om du ikke har vokst opp i et kjærlig hjem? Du kan likevel lære å gi uttrykk for hengivenhet. Først må du se problemet og forstå at det er nødvendig å gjøre forbedringer. Guds Ord, Bibelen, er til stor hjelp i denne forbindelse. Det kan sammenlignes med et speil. Når vi gransker oss selv i lys av Bibelens speillignende lære, blir vi gjort oppmerksom på uheldige sider, eller svakheter, ved vår tankegang. (Jakob 1: 23) Ved hjelp av Bibelens lære kan vi så rette på enhver upassende tilbøyelighet hos oss selv. (Efeserne 4: 20—24; Filipperne 4: 8, 9) Vi må gjøre dette regelmessig og aldri «gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt». — Galaterne 6: 9.

Noen synes kanskje at det er vanskelig å vise andre hengivenhet på grunn av sin oppvekst eller kultur. Nyere undersøkelser viser imidlertid at slike hindringer kan overvinnes. Psykologen Daniel Goleman sier at ’selv de mest inngrodde vaner som hjertet lærte i barndommen, kan bli omformet’. For over 1900 år siden viste Bibelen at selv de mest rotfestede tilbøyelighetene i hjertet kan forvandles med Guds ånds hjelp. Den formaner oss: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger, og ikle dere den nye personlighet.» — Kolosserne 3: 9, 10.

Så snart problemet er klarlagt, kan familiens medlemmer studere Bibelen med de behov de har, i tankene. Hvorfor ikke slå opp ordet «hengivenhet» (og også ord som «kjærlighet» og «godhet») i en bibelordbok? Du kommer kanskje over et skriftsted som dette: «Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Jehova lot det ende, at Jehova er full av inderlig hengivenhet og er barmhjertig.» (Jakob 5: 11) Tenk så over beretningen om Job, og fokuser på hvordan Jehova viste ham inderlig hengivenhet og barmhjertighet. Du vil uten tvil ønske å etterligne Jehova når det gjelder å være hengiven og barmhjertig overfor din familie.

 Men fordi vi er ufullkomne, «snubler [vi] alle mange ganger» i vår tale. (Jakob 3: 2) Vi klarer kanskje ikke alltid å bruke tungen på en oppmuntrende måte når vi er sammen med de andre i familien. Det er her bønn og tillit til Jehova kommer inn i bildet. Ikke gi opp. «Be uopphørlig.» (1. Tessaloniker 5: 17) Jehova vil hjelpe dem som lengter etter å bli vist hengivenhet av sin familie, og dem som ønsker å vise det, men som ikke klarer det.

Jehova har i sin godhet også sørget for hjelp i den kristne menighet. Jakob skrev: «Er det noen blant dere som er [åndelig] syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og la dem be over ham og gni ham inn med olje i Jehovas navn.» (Jakob 5: 14) Ja, de eldste i Jehovas vitners menigheter kan være til stor hjelp for familier hvor de forskjellige medlemmene har problemer med å vise hverandre hengivenhet. Selv om de eldste ikke er terapeuter, kan de tålmodig hjelpe sine trosfeller, ikke ved å fortelle dem hva de skal gjøre, men ved å minne dem om Jehovas syn og be sammen med dem og for dem. — Salme 119: 105; Galaterne 6: 1.

I tilfellet med Tohru og Yoko lyttet de eldste alltid til problemene deres og trøstet dem. (1. Peter 5: 2, 3) Noen ganger besøkte en eldste og hans kone dem, slik at Yoko kunne dra nytte av å være sammen med en erfaren kristen kvinne som kunne ’bringe henne til fornuft, så hun kunne elske sin mann’. (Titus 2: 3, 4) Når de eldste viser forståelse og medfølelse for sine trosfeller og deres problemer og sorger, blir de «et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet». — Jesaja 32: 1, 2.

Med hjelp fra vennlige eldste ble Tohru klar over at han hadde et problem når det gjaldt å uttrykke sine følelser. Han ble også gjort oppmerksom på at Satan angriper familieordningen nå i «de siste dager». (2. Timoteus 3: 1) Tohru bestemte seg for å gjøre noe med problemet sitt. Det begynte å gå opp for ham at det at han unnlot å gi uttrykk for kjærlighet, kom av at han selv ikke var blitt vist kjærlighet i sin oppvekst. Ved å studere Bibelen omhyggelig og ved hjelp av bønn ble Tohru gradvis mer imøtekommende overfor Yokos følelsesmessige behov.

Yoko hadde vært sint på Tohru, men da hun forstod hva slags familiebakgrunn han hadde, og så sine egne feil, gjorde hun seg alvorlige anstrengelser for å se etter det gode hos mannen sin. (Matteus 7: 1—3; Romerne 5: 12; Kolosserne 3: 12—14) Hun bad inntrengende til Jehova om styrke til å fortsette å elske sin mann. (Filipperne 4: 6, 7) Med tiden begynte Tohru å gi uttrykk for sin hengivenhet, til glede for sin kone.

Ja, selv om du synes det er vanskelig å føle og å gi uttrykk for hengivenhet i familien, kan du så avgjort overvinne det problemet. Guds Ord gir oss gagnlig veiledning. (Salme 19: 7) Når du forstår alvoret i saken, forsøker å se etter det gode hos de andre i familien, studerer og anvender Guds Ord, stoler på Jehova ved å be oppriktig til ham og søker hjelp hos modne kristne eldste, kan du overvinne det som kan virke som en stor barriere mellom deg og din familie. (1. Peter 5: 7) Du kan også glede deg, slik en ektemann i USA gjorde. Han ble oppmuntret til å gi uttrykk for sin hengivenhet overfor sin kone. Da han endelig tok mot til seg og sa: «Jeg elsker deg», ble han overrasket over reaksjonen hennes. Med gledestårer i øynene sa hun: «Jeg elsker deg også, men det er første gang på 25 år at du har sagt det på den måten.» La det ikke gå så lang tid før du forteller din ektefelle og dine barn at du er glad i dem!

[Bilde på side 28]

Jehova gir hjelp gjennom sitt Ord, Bibelen