Go long ol haf insaed long hem

Go long lis blong ol haf

Wan Kwestin

Wan Kwestin

Wan Kwestin

?From wanem Baebol i talem se woman we man i traem repem hem i mas singaot?

Yumi no naf blong kasem save filing blong woman we man i repem hem, sipos trabol olsemia i neva kasem yumi. Man we i repem woman i spolemgud laef blong woman ya. Trabol ya i save mekem woman i harem nogud ful laef blong hem. * Wan Kristin woman we man i repem hem sam yia bifo, i talem se: “I no gat tok blong eksplenem bigfala fraet we mi harem long naet ya, mo trabol long tingting we mi mi gat i stat long taem ya.” Yumi kasem save se plante woman oli no wantem tokbaot no tingbaot, trabol ya, from we hem i mekem olgeta oli fraet tumas. Be, yumi stap long wan rabis wol mo plante woman oli fesem denja ya.

Baebol i no traem haedem ol stori blong ol woman we narafala i bin repem no traem blong repem olgeta. (Jenesis 19:4-11; 34:1-7; 2 Samuel 13:1-14) Mo tu, Baebol i givim advaes long saed blong wanem we wan woman i mas mekem sipos man i traem repem hem. Loa [blong Moses] i tokbaot fasin blong repem woman long Dutronome 22:23-27. Ol vas ya oli tokbaot tu samting we i save hapen. Faswan samting, wan man i faenem wan gel long taon, mo i fosem hem blong slip wetem hem. Nating se ol man oli stap klosap, be gel ya i no singaot bigwan blong oli givhan long hem. Loa i talem se gel ya i gat fol, from we ‘hem i stap long medel blong ples blong olgeta, be hem i no singaot.’ Sipos hem i bin singaot, maet ol man we oli stap klosap long hem oli harem hem mo kam blong givhan long hem. Seken samting we i save hapen, wan man i faenem wan gel long wan ples we i no gat man klosap, hem ‘i holem gel ya mo i fosem hem blong slip wetem hem.’ Blong protektem hem wan, gel ya i ‘singaot, be i no gat man i save harem hem, blong givhan long hem.’ Stori ya i defren olgeta long faswan stori. I klia se woman ya i no wantem slip wetem man ya. Hem i traehad blong blokem hem, i singaot blong narafala i givhan long hem, be man ya i fosem hem. Fasin ya we hem i singaot, i soemaot se hem i no gat fol; hem i no mekem wan samting nogud.

Nating se tede ol Kristin oli no stap aninit long Loa blong Moses, ol rul we oli stap long loa ya oli save lidim olgeta. Tufala stori ya we yumi jes tokbaot oli soemaotgud se taem man i traem repem woman, woman ya i mas strong blong agensem hem mo singaot bigwan blong narafala i kam givhan long hem. Tede tu, plante man oli talem se fasin blong singaot bigwan i wokgud. Wan man we i savegud long fasin blong blokem man blong i no repem woman i talem se: “Sipos wan man i traem repem wan woman, beswan samting we woman ya i save mekem blong agensem hem i blong singaot bigwan.” Maet narafala we i harem hem i save kam givhan long hem, no maet man we i traem repem hem i sek mo i ronwe long hem. Wan yangfala Kristin woman we man i traem repem hem i talem se: “Mi singaot bigwan mo man ya i lego smoltaem. Taem hem i kam from mi bakegen, mi mi singaot bakegen mo mi ronwe long hem. Bifo long taem ya, plante taem mi stap askem mi wan se, ‘?Sipos wan bigfala man i holem mi wetem tingting ya blong repem mi, olsem wanem fasin blong singaot bigwan i save givhan long mi?’ !Be mi mi lanem se fasin ya i wokgud!”

Be sore tumas, samtaem wan woman i no naf blong blokem man blong i no repem hem. Nating se i olsem, fasin blong hem blong faetem man ya mo singaot bigwan i soemaot we hem i bin traem bes blong hem blong blokem man ya. (Dutronome 22:26) Nating se man ya i repem hem, tingting blong hem i no mas jajem hem, hem i no mas ting nogud long hem wan, mo hem i save sua se long ae blong God hem i klin. Maet nogud trabol ya i spolem filing blong hem bigwan, be fasin ya blong fasgud long Jeova bambae i givhan bigwan long hem blong sloslou hem i kamgud bakegen.

Blong kasem save olsem wanem ol rul long Dutronome 22:23-27 oli wok, yumi mas makem se smol haf ya blong Baebol i no tokbaot evri samting we maet i hapen. Eksampol, hem i no tokbaot sipos woman ya i no save singaot from we hem i no save toktok, i hafded, fraet i mekem hem i no save muv no man i kavremap maot blong hem wetem han blong hem no wan selotep. Be, Jeova i save skelem olgeta samting, ol tingting blong man tu, mo long taem olsem hem i kasem save mo i jajem man long fasin we i stret. “Oltaem [Jeova] i stap mekem ol samting we i stret.” (Dutronome 32:4) Hem i savegud wanem i bin hapen mo fasin traehad we woman i mekem blong blokem man ya. Taswe, wan woman we i no save singaot, be i traem bes blong hem blong blokem man we i repem hem, i save putum bisnes ya long han blong Jeova.—Ol Sam 55:22; 1 Pita 5:7.

Nating se i olsem, sam Kristin woman we man i faetem mo repem olgeta oli ting se oli gat fol, mo from samting ya filing blong olgeta i stap trabol oltaem. Taem oli tingtingbak long wanem we i hapen, oli harem se oli no bin traehad inaf blong blokem samting ya. Be, fasin ya blong talem se i fol blong olgeta, i no givhan nating long olgeta. I moa gud oli prea long Jeova, askem hem blong givhan long olgeta, mo trastem bigfala lav mo kaen fasin blong Hem.—Eksodas 34:6; Ol Sam 86:5.

Taswe, ol Kristin woman we tingting blong olgeta i trabol from we man i repem olgeta, oli save sua se Jeova i haremsave soa blong olgeta. Tok blong God i mekem olgeta oli sua se: “[Jeova] i stap klosap long ol man we tingting blong olgeta i kam nogud, i stap sevem ol man we tingting blong olgeta i foldaon olgeta.” (Ol Sam 34:18) Oli save kasem sapot mo help long ol brata sista long Kristin kongregesen we oli rili kasem save filing blong olgeta mo we oli gat kaen fasin. (Job 29:12; 1 Tesalonaeka 5:14) Mo tu, sipos ol woman ya oli traehad blong tingbaot ol gudfala samting, bambae oli haremgud long ‘pis we God i givim we i bigfala moa, i bitim save blong yumi.’—Filipae 4:6-9.

[Futnot]

^ Nating se haf ya i tokbaot ol woman, be ol rul we oli stap oli stret long ol man tu we narafala i traem repem olgeta.