Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehova — en Gud det er verdt å kjenne

Jehova — en Gud det er verdt å kjenne

Jehova — en Gud det er verdt å kjenne

KAN det være at du går glipp av noe viktig i livet? Hvis du ikke vet så mye om Gud, går du absolutt glipp av noe. Hvordan kan vi si det? Jo, for som millioner av mennesker har oppdaget, kan det å lære Bibelens Gud å kjenne bringe store velsignelser i livet. Disse velsignelsene begynner umiddelbart og varer inn i framtiden.

Jehova Gud, Bibelens Forfatter, vil gjerne at vi skal lære ham å kjenne. Salmisten skrev: «Så folk kan kjenne at du, som har navnet Jehova, du alene er Den Høyeste over hele jorden.» Jehova vet at det er til vårt eget beste å lære ham å kjenne. Han sier: «Jeg, Jehova, er din Gud, den som lærer deg å gjøre det som er til gagn for deg.» Hvordan er det til gagn for oss å lære å kjenne Jehova, Den Høyeste? — Salme 83: 18; Jesaja 48: 17.

Når vi lærer Gud å kjenne, vil vi for det første få rettledning med hensyn til dagliglivets problemer, et sikkert håp for framtiden og fred i sinnet. Det vil dessuten bidra til at vi får et nytt syn på de viktigste spørsmålene som berører mennesker over hele verden i dag. Hvilke spørsmål er det?

Har livet ditt en mening?

Til tross for de forbløffende teknologiske framskritt menneskene har gjort, stiller mange fremdeles de samme grunnleggende spørsmålene: «Hvorfor er jeg her? Hvor går jeg hen? Hva dreier livet seg egentlig om?» Hvis en person ikke får tilfredsstillende svar på slike spørsmål, vil livet hans mangle virkelig mening. Er det mange som føler at de ikke vet svarene? En undersøkelse som ble foretatt i Tyskland i slutten av 1990-årene, viste at halvparten av de spurte noen ganger følte at livet ikke hadde noen mening. Kanskje situasjonen er noenlunde den samme der du bor.

Når en person ikke synes at livet har noen mening, har han et dårlig grunnlag for å sette seg personlige mål. Mange forsøker å kompensere en slik mangel ved å strebe etter å gjøre karriere eller samle seg rikdom. Men den tomheten de føler, kan være foruroligende. Mangelen på mening i livet virker så forstyrrende på noen at de ikke lenger ønsker å leve. Det var det som skjedde med en vakker ung kvinne. Ifølge avisen International Herald Tribune vokste hun opp «blant overveldende rikdom og hadde uinnskrenkede særrettigheter». Men selv om hun levde i luksus, var hun ensom og følte at livet var uten mål og mening. Hun ble funnet død etter å ha tatt sovetabletter. Du vet kanskje om andre ensomme mennesker som har endt sitt liv på en tragisk måte.

Men har du hørt noen hevde at vitenskapen kan gi oss forklaring på alt i livet? Den tyske ukeavisen Die Woche påpeker: «Hvor sannferdig vitenskapen enn er, har den åndelige svakheter. Evolusjonismen virker ufullstendig, og også kvantefysikken med alle sine uforutsigbare variasjoner byr på alt annet enn sikkerhet.» Vitenskapelige oppdagelser har i høy grad bidratt til å beskrive de forskjellige livsformene og forklare de naturlige kretsløp og prosesser som opprettholder livet. Men vitenskapen kan ikke fortelle oss hvorfor vi er her, og hvor vi går hen. Hvis vi utelukkende vender oss til vitenskapen, vil våre spørsmål angående meningen med livet forbli ubesvarte. Det er derfor, som avisen Süddeutsche Zeitung sier, «et stort behov for rettledning».

Hvem er vel bedre i stand til å gi oss slik rettledning enn Skaperen? Siden det er han som opprinnelig satte menneskene på jorden, må han vite hvorfor vi er her. Bibelen forteller at Jehova skapte menneskene med tanke på at de skulle befolke jorden og ta seg av den og være dens forvaltere. I alt det de foretok seg, skulle de gjenspeile Jehovas egenskaper, som rettferdighet, visdom og kjærlighet. Når vi forstår hvorfor Jehova har skapt oss, forstår vi også hvorfor vi er her. — 1. Mosebok 1: 26—28.

Hva kan du gjøre?

Hva om du tidligere ikke har funnet noen tilfredsstillende svar på spørsmålene: «Hvorfor er jeg her? Hvor går jeg hen? Hva dreier livet seg egentlig om?» Bibelen oppfordrer deg til å lære Gud nærmere å kjenne. Jesus sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» Du blir også oppfordret til å framelske gudgitte egenskaper, spesielt kjærlighet, og til å sette deg som mål å få leve under Guds kommende messianske rike. Du vil da føle at livet ditt har en mening, og at du har et vidunderlig, sikkert håp for framtiden. Du vil høyst sannsynlig få svar på de fundamentale spørsmålene som du nå har grublet på. — Johannes 17: 3; Forkynneren 12: 13.

Hvilken innvirkning vil det ha på deg at du får svar på disse spørsmålene? En som burde vite det, er Hans. * For noen år siden hadde han en vag tro på Gud, men troen hans betydde ikke noe for hans livsførsel. Han brukte narkotika, hadde løse seksuelle forbindelser, tok del i småkriminalitet og var veldig opptatt av motorsykler. «Men livet var tomt og ikke virkelig tilfredsstillende,» forteller Hans. Da han var i midten av 20-årene, bestemte han seg for å lære Gud å kjenne ved å lese Bibelen grundig. Så snart Hans lærte Gud å kjenne som en virkelig person og forstod hva livet egentlig dreier seg om, forandret han livsstil og ble døpt som et av Jehovas vitner. De ti siste årene har han vært heltidsforkynner. Han sier rett ut: «Det å tjene Jehova er den beste måten å leve på. Det kan ikke sammenlignes med noe annet. Det at jeg har lært Jehova å kjenne, har gitt livet mitt innhold og mening.»

Hva som er meningen med livet, er selvfølgelig ikke det eneste spørsmålet som opptar mange. Etter hvert som forholdene i verden forverres, er det et annet viktig spørsmål som bekymrer stadig flere.

Hvorfor skjedde det?

Når noen opplever motgang og vanskeligheter, stiller de seg ofte spørsmålet: Hvorfor skjedde det? Deres evne til å mestre situasjonen følelsesmessig avhenger for en stor del av at de får et tilfredsstillende svar på det spørsmålet. Så lenge de ikke får noe svar, vil smerten vedvare, og de kan bli bitre. Ta for eksempel det som Bruni opplevde.

«For noen år siden døde min lille datter,» forteller Bruni, som nå er en mor i 50-årsalderen. «Jeg trodde på Gud, så jeg søkte trøst hos presten. Han sa at Gud hadde tatt Susanne opp til seg i himmelen, og at hun nå var en engel. Det var ikke bare det at verden rundt meg raste sammen, men jeg hatet også Gud for at han hadde tatt henne til seg.» Den smerte og lidelse som Bruni følte, varte i flere år. «Så viste et av Jehovas vitner meg ut fra Bibelen at jeg ikke hadde noen grunn til å hate Gud. Jehova hadde ikke tatt Susanne opp til himmelen, og hun er ikke en engel. Sykdommen hennes var en følge av menneskelig ufullkommenhet. Susanne sover i døden, i påvente av at Jehova skal oppreise henne. Jeg lærte også at Jehova skapte menneskene for at de skulle leve evig på en paradisisk jord, og at dette er noe som snart vil bli en realitet. Da jeg begynte å forstå hva slags person Jehova virkelig er, ble jeg nærere knyttet til ham, og den smerten jeg følte, begynte å avta.» — Salme 37: 29; Apostlenes gjerninger 24: 15; Romerne 5: 12.

Millioner av mennesker blir berørt av motgang og vanskeligheter i en eller annen form: personlige tragedier, krig, hungersnød og naturkatastrofer. Bruni opplevde lindring da hun fikk se i Bibelen at Jehova ikke kan klandres for motgang og vanskeligheter, og at det aldri har vært hans hensikt at menneskene skulle lide, men at han snart skal gjøre slutt på det onde. Det faktum at det onde tiltar, er i seg selv et tegn på at vi nå lever i «de siste dager» av denne verdensordning. Den dramatiske forandringen til det bedre som vi alle lengter etter, er nær forestående. — 2. Timoteus 3: 1—5; Matteus 24: 7, 8.

Hvordan vi kan lære Gud å kjenne

Hans og Bruni hadde et vagt gudsbegrep. De trodde på Gud uten å vite noe særlig om ham. Da de tok seg tid til å lære ham nøye å kjenne, ble deres anstrengelser velsignet. De fikk tilfredsstillende svar på vår tids viktigste spørsmål. Det gav dem fred i sinnet og et sikkert håp for framtiden. Millioner av mennesker har erfart noe lignende.

For å kunne lære Jehova å kjenne må vi begynne med å foreta en grundig undersøkelse av Bibelen, som forteller oss om ham, og om hva han krever av oss. Det var det noen i det første århundre gjorde. Historieskriveren og legen Lukas forteller at de som tilhørte den jødiske menigheten i Berøa i Hellas, «tok imot ordet [fra Paulus og Silas] med den største iver og gransket daglig Skriftene nøye for å se om disse ting forholdt seg slik». — Apostlenes gjerninger 17: 10, 11.

De kristne i det første århundre kom også sammen i menigheter. (Apostlenes gjerninger 2: 41, 42, 46; 1. Korinter 1: 1, 2; Galaterne 1: 1, 2; 2. Tessaloniker 1: 1) Det samme gjør de kristne i dag. Jehovas vitners menigheter samles til møter som er spesielt tilrettelagt for å hjelpe mennesker til å nærme seg Jehova og finne glede i å tjene ham. Når vi kommer sammen med Jehovas vitner der vi bor, er det også til gagn for oss på andre måter. Ettersom vi mennesker blir mer og mer lik den vi tilber, legger Jehovas vitner for dagen egenskaper som Jehova selv har, om enn på en ufullkommen måte. Når vi kommer sammen med hans vitner, bidrar det derfor til at vi lærer ham enda bedre å kjenne. — Hebreerne 10: 24, 25.

Det krever absolutt anstrengelser å lære Jehova å kjenne. Men er det ikke slik med mange ting som du ønsker å oppnå her i livet? Tenk på alle de anstrengelsene som en toppidrettsutøver legger ned i trening. Den franske skiløperen Jean-Claude Killy, som er olympisk mester i alpint, sier følgende om hva som kreves for å lykkes som idrettsutøver i et internasjonalt mesterskap: «Du må begynne ti år i forveien og planlegge det år for år og tenke på det hver dag . . . Det er en 365-dager-i-året-jobb, både fysisk og psykisk.» Så mye tid og så mange anstrengelser for å kunne delta i en konkurranse i kanskje bare noen få minutter! Hvor mye større — og hvor mye mer varig — er ikke det som vi kan oppnå ved å lære Jehova å kjenne!

Et forhold som blir stadig sterkere

Hvem ønsker vel å gå glipp av noe viktig i livet? Ingen. Så hvis du føler at livet mangler virkelig mening, eller hvis du lengter etter å få en forklaring på hvorfor vanskeligheter inntreffer, bør du være fast besluttet på å lære Jehova, Bibelens Gud, å kjenne. Det kan forårsake en varig forandring til det bedre i livet ditt.

Vil vi noen gang slutte å lære om Jehova? De som har tjent ham i en årrekke, undrer seg fremdeles over det de har lært om ham, og over alt det nye de fortsatt lærer om ham. Det gjør oss lykkelige og bringer oss i et stadig nærere forhold til ham å lære slike ting. Måtte vi føle det på samme måte som apostelen Paulus, som skrev: «Å dyp av Guds rikdom og visdom og kunnskap! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier! For ’hvem har lært Jehovas sinn å kjenne, eller hvem er blitt hans rådgiver?’» — Romerne 11: 33, 34.

[Fotnote]

^ avsn. 12 Navnene i artikkelen er forandret.

[Uthevet tekst på side 5]

Mange stiller fremdeles de samme spørsmålene: «Hvorfor er jeg her? Hvor går jeg hen? Hva dreier livet seg egentlig om?»

[Uthevet tekst på side 6]

«Da jeg begynte å forstå hva slags person Jehova virkelig er, ble jeg nærere knyttet til ham»

[Uthevet tekst på side 7]

«Det å tjene Jehova er den beste måten å leve på. Det kan ikke sammenlignes med noe annet. Det at jeg har lært Jehova å kjenne, har gitt livet mitt innhold og mening»