Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte
Sett din lit til Jehova av hele ditt hjerte
«De som kjenner ditt navn, skal sette sin lit til deg.» — SALME 9: 10.
1, 2. Hva er noe av det folk forgjeves setter sin lit til for å oppnå trygghet?
I VÅR tid, da det er så mye som truer vårt ve og vel, er det naturlig å se hen til noen eller noe som kan gi oss trygghet. Noen tror at flere penger vil sikre dem en trygg framtid, men penger gir i virkeligheten en svært kortvarig trygghet. Bibelen sier: «Den som setter sin lit til sin rikdom — han kommer til å falle.» (Ordspråkene 11: 28) Andre ser hen til menneskelige ledere, men selv den beste av dem gjør feil. Og til slutt dør de alle sammen. Bibelen gir dette vise rådet: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse.» (Salme 146: 3) Disse inspirerte ordene advarer oss også mot å stole på våre egne bestrebelser. Vi er også bare ’menneskesønner’.
2 Profeten Jesaja kritiserte Israels ledere på sin tid fordi de gjorde ’en løgn til sin tilflukt’. (Jesaja 28: 15—17) I sin søken etter trygghet inngikk de politiske allianser med naboland. Slike allianser var upålitelige — en løgn. Mange religiøse ledere i dag pleier på lignende måte omgang med politiske ledere. Slike allianser vil også vise seg å være «en løgn». (Åpenbaringen 17: 16, 17) De kommer ikke til å bringe varig trygghet.
Josvas og Kalebs gode eksempel
3, 4. Hvordan var Josvas og Kalebs rapport forskjellig fra de ti andre speidernes rapport?
3 Men hvor bør vi så vende oss for å oppnå trygghet? Til den samme kilden som Josva og Kaleb vendte seg på Moses’ tid. Kort tid etter at israelittene var blitt utfridd av Egypt, var de rede til å gå inn i Kanaan, det lovte land. Tolv menn ble sendt for å utspeide landet, og etter 40 dager vendte de tilbake for å avlegge rapport. Det var bare to av speiderne, Josva og Kaleb, som snakket positivt om Israels muligheter i Kanaan. De andre bekreftet riktignok at landet var attråverdig, men sa: «Folket som bor i landet, er sterkt, og de befestede byene er svært store . . . Vi er ikke i stand til å dra opp mot folket, for de er sterkere enn vi.» — 4. Mosebok 13: 27, 28, 31.
4 Israelittene hørte på de ti speiderne og ble redde, ja, de begynte til og med å murre mot Moses. Josva og Kaleb avsluttet sin rapport med disse inderlige ordene: «Det landet som vi drog igjennom for å utspeide det, er et svært, svært godt land. Hvis Jehova har funnet behag i oss, da skal han med sikkerhet føre oss inn i dette landet og gi oss det, et land som flyter med melk og honning. Gjør bare ikke opprør mot Jehova; og dere, frykt ikke folket i landet.» (4. Mosebok 14: 6—9) Men israelittene nektet å høre, og resultatet ble at de ikke fikk lov til å gå inn i det lovte land på det tidspunktet.
5. Hvorfor avla Josva og Kaleb en positiv rapport?
5 Hvorfor avla Josva og Kaleb en positiv rapport, mens de ti speiderne avla en negativ rapport? Alle tolv hadde sett de samme befestede byene og det samme sterke folket. Og de ti hadde rett da de sa at israelittene ikke var sterke nok til å erobre landet. Det var noe Josva og Kaleb også visste. Men de ti så på saken fra et kjødelig synspunkt. Josva og Kaleb, derimot, stolte på Jehova. De hadde vært vitne til hans mektige gjerninger i Egypt, ved Rødehavet og ved foten av Sinai-fjellet. Og flere tiår senere var det som var blitt fortalt om disse gjerningene, nok til å få Rahab i Jeriko til å sette livet på spill for Jehovas folk! (Josva 2: 1—24; 6: 22—25) Josva og Kaleb, som hadde vært øyenvitner til Jehovas gjerninger, stolte fullt og fast på at Gud ville fortsette å kjempe for sitt folk. Førti år senere, da en ny generasjon av israelitter under Josvas ledelse marsjerte inn i Kanaan og erobret landet, ble det bekreftet at deres tillit ikke hadde vært forgjeves.
Hvorfor vi bør ha ubetinget tillit til Jehova
6. Hvorfor blir de kristne i dag utsatt for press, og hvem bør de sette sin lit til?
6 I disse ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, står vi i likhet med israelittene overfor fiender som er sterkere enn vi er. (2. Timoteus 3: 1) Vi blir utsatt for press både i moralsk og åndelig henseende og i noen tilfeller også i fysisk henseende. Vi er ikke i stand til å motstå dette presset på egen hånd, for det skriver seg fra en overmenneskelig kilde — Satan Djevelen. (Efeserne 6: 12; 1. Johannes 5: 19) Hvor kan vi vende oss for å få hjelp? En trofast mann i gammel tid sa i bønn til Jehova: «De som kjenner ditt navn, skal sette sin lit til deg.» (Salme 9: 10) Hvis vi virkelig kjenner Jehova og forstår hva hans navn står for, vil vi ha tillit til ham slik Josva og Kaleb hadde. — Johannes 17: 3.
7, 8. a) Hvordan gir skaperverket oss grunn til å sette vår lit til Jehova? b) Hvordan gir Bibelen oss grunn til å sette vår lit til Jehova?
7 Hvorfor bør vi sette vår lit til Jehova? Josva og Kaleb gjorde det blant annet fordi de hadde sett beviser på hans makt. Det har vi også. Tenk på Jehovas skapergjerninger, for eksempel universet med dets milliarder av galakser. De veldige fysiske kreftene som Jehova har kontroll over, viser at han er Den Allmektige. Når vi betrakter skaperverkets undere, må vi være enige med Job, som sa om Jehova: «Hvem kan stå ham imot? Hvem kan si til ham: ’Hva er det du gjør?’» (Job 9: 12) Hvis Jehova er på vår side, er det ikke noen i hele universet vi behøver å frykte. — Romerne 8: 31.
8 Tenk også på Jehovas Ord, Bibelen. Denne uuttømmelige kilden til guddommelig visdom har kraft til å hjelpe oss til å slutte å begå urette handlinger og til å innrette vårt liv etter Jehovas vilje. (Hebreerne 4: 12) Det er gjennom Bibelen vi lærer Jehova å kjenne og får forståelse av hva hans navn betyr. (2. Mosebok 3: 14) Vi forstår at Jehova kan bli alt det han velger å bli — en kjærlig Far, en rettferdig Dommer, en seierrik Kriger — for å få gjennomført sine hensikter. Og vi ser at hans ord alltid går i oppfyllelse. Når vi studerer Guds Ord, blir vi tilskyndt til å si som salmisten: «Jeg har satt min lit til ditt ord.» — Salme 119: 42; Jesaja 40: 8.
9. Hvordan styrker gjenløsningen og Jesu oppstandelse vår tillit til Jehova?
9 Gjenløsningsordningen gir oss enda en grunn til å sette vår lit til Jehova Gud. (Matteus 20: 28) Så enestående det er at han sendte sin egen Sønn for at han skulle dø som en løsepenge for oss! Og tenk på hva gjenløsningen muliggjør. Den dekker over syndene til alle som angrer og i oppriktighet vender seg til Jehova. (Johannes 3: 16; Hebreerne 6: 10; 1. Johannes 4: 16, 19) Jesus måtte bli oppreist fra de døde for at løsepengen skulle kunne bli betalt. Dette miraklet, som ble bekreftet av flere hundre øyenvitner, gir oss enda en grunn til å sette vår lit til Jehova. Det utgjør en garanti for at våre forhåpninger vil bli innfridd. — Apostlenes gjerninger 17: 31; Romerne 5: 5; 1. Korinter 15: 3—8.
10. Hvilke andre grunner har vi til å stole på Jehova?
10 Dette er bare noen av grunnene til at vi kan og bør stole fullt og fast på Jehova. Det finnes mange flere, også på det personlige plan. Alle møter for eksempel vanskeligheter fra tid til annen, men når vi søker Jehovas veiledning for å få hjelp til å takle dem, ser vi hvor praktisk veiledningen er. (Jakob 1: 5—8) Vår tillit til Jehova vil bli sterkere jo mer vi stoler på ham i vårt daglige liv og erfarer hvilke gode resultater det gir.
David satte sin lit til Jehova
11. Trass i hvilke omstendigheter satte David sin lit til Jehova?
11 David i det gamle Israel var en mann som satte sin lit til Jehova. Han ble utsatt for trusler både fra kong Saul, som ønsket å ta livet av ham, og fra den mektige hæren av filistere, som prøvde å underlegge seg Israel. Men han overlevde og kom til og med seirende ut av kampen. Hvorfor? David sier selv: «Jehova er mitt lys og min frelse. For hvem skal jeg nære frykt? Jehova er mitt livs borg. For hvem skal jeg føle redsel?» (Salme 27: 1) Vi vil også seire hvis vi på lignende måte setter vår lit til Jehova.
12, 13. Hvordan viste David at vi bør sette vår lit til Jehova selv om våre motstandere bruker tungen som våpen mot oss?
12 En gang bad David: «Hør, Gud, min røst i min bekymring. Måtte du verne mitt liv mot den redsel fienden inngyter. Måtte du skjule meg for ugjerningsmenns fortrolige samtale, for larmen fra dem som praktiserer det som er skadelig, som har kvesset sin tunge som et sverd, som har siktet inn sin pil, bitter tale, for å skyte fra skjulte steder på den uklanderlige.» (Salme 64: 1—4) Vi vet ikke sikkert hva som fikk David til å skrive disse ordene. Men vi vet at det i dag finnes motstandere som på lignende måte ’kvesser sin tunge’ ved å bruke tale som et krigsvåpen. De ’skyter’ på uklanderlige kristne ved å bruke det talte eller det skrevne ord som ’piler’ som gir et forvrengt bilde av oss. Hva blir resultatet hvis vi stoler helt og fullt på Jehova?
13 David sier videre: «Gud skal plutselig skyte på dem med en pil. Sår har de fått; og de får en til å snuble. Men deres tunge er imot dem selv. . . . Og den rettferdige skal fryde seg i Jehova og virkelig ta sin tilflukt til ham.» (Salme 64: 7—10) Ja, selv om våre fiender kvesser sin tunge imot oss, ’kommer deres tunge til å være imot dem selv’. Jehova vil til slutt sørge for at det hele får et positivt utfall, slik at de som har satt sin lit til ham, vil kunne fryde seg i ham.
Hiskias tillit var ikke forgjeves
14. a) Til tross for hvilken farlig situasjon satte Hiskia sin lit til Jehova? b) Hvordan viste Hiskia at han ikke trodde på assyrerens løgner?
14 Kong Hiskia fikk også erfare at han ikke forgjeves satte sin lit til Jehova. I hans regjeringstid ble Jerusalem truet av den mektige assyrerhæren. Denne hæren hadde beseiret mange andre riker. Den hadde også inntatt byene i Juda. Det var bare byen Jerusalem som fortsatt var fri, men Sankerib skrøt av at han kom til å innta den også. Gjennom rabsjaken sa han som sant var, at det ville være nytteløst å sette sin lit til Egypt. Men så sa han: «La ikke din Gud, som du setter din lit til, bedra deg, når han sier: ’Jerusalem vil ikke bli gitt i Assyrias konges hånd.’» (Jesaja 37: 10) Hiskia visste imidlertid at Jehova ikke ville bedra ham. Han bad derfor: «Jehova, vår Gud, frels oss av [assyrerens] hånd, så alle jordens riker kan kjenne at du, Jehova, alene er Gud.» (Jesaja 37: 20) Jehova lyttet til Hiskias bønn. I løpet av én natt slo en engel i hjel 185 000 assyriske soldater. Jerusalem ble spart, og Sankerib forlot Juda land. Alle som hørte om denne hendelsen, fikk lære om Jehovas storhet.
15. Bare hva kan hjelpe oss til å være rede til å møte de vanskeligheter vi kan komme opp i i denne ustabile verden?
15 Vi befinner oss i likhet med Hiskia i en «krigssituasjon». Vår krigføring i dag er imidlertid åndelig. Og som åndelige krigere må vi trene på overlevelsesteknikker. Vi må kunne forutse angrepene og være parat til å motstå dem. (Efeserne 6: 11, 12, 17) I vår ustabile verden kan situasjonen plutselig forandre seg. Indre uroligheter kan oppstå helt uventet. Land som tidligere har vært tolerante overfor mennesker med forskjellig religiøs bakgrunn, kan bli intolerante. Det er bare ved å framelske urokkelig tillit til Jehova, slik Hiskia gjorde, at vi kan være rede til å møte hva som enn måtte skje.
Hva innebærer det å stole på Jehova?
16, 17. Hvordan viser vi at vi stoler på Jehova?
16 Å stole på Jehova er ikke noe vi bare sier at vi gjør. Det har med vårt hjerte å gjøre og er noe vi viser ved våre handlinger. Hvis vi stoler på Jehova, har vi full tillit til hans Ord, Bibelen. Vi leser i Bibelen hver dag, vi mediterer over det vi leser, og vi lar oss lede av det. (Salme 119: 105) Å stole på Jehova innebærer også å stole på den hellige ånds kraft. Ved hjelp av hellig ånd kan vi framelske frukter som behager Jehova, og vi kan overvinne dypt rotfestede, dårlige vaner. (1. Korinter 6: 11; Galaterne 5: 22—24) Ved hjelp av hellig ånd har mange klart å slutte å røyke og å bruke narkotika. Andre har sluttet med en umoralsk livsstil. Ja, hvis vi stoler på Jehova, vil vi ikke handle i vår egen styrke, men i den styrke han gir. — Efeserne 3: 14—18.
17 Å stole på Jehova innebærer dessuten å stole på dem han stoler på. Jehova har for eksempel utnevnt den «tro og kloke slave» til å ta seg av Rikets jordiske interesser. (Matteus 24: 45—47) Vi prøver ikke å opptre uavhengig, og vi ignorerer ikke denne utnevnelsen, for vi stoler på Jehovas ordning. Det er dessuten eldste som tjener i den lokale kristne menighet, og ifølge det apostelen Paulus skrev, er de utnevnt ved hellig ånd. (Apostlenes gjerninger 20: 28) Når vi samarbeider med de eldste i menigheten, viser vi også at vi stoler på Jehova. — Hebreerne 13: 17.
Følg Paulus’ eksempel
18. Hvordan følger de kristne i dag Paulus’ eksempel, men hva setter de ikke sin lit til?
18 Apostelen Paulus ble utsatt for mange former for press i tjenesten, og det blir vi også. På hans tid hadde myndighetene fått et feilaktig inntrykk av kristendommen, og noen ganger prøvde Paulus å korrigere dette inntrykket eller å oppnå en juridisk grunnfestelse av forkynnelsesarbeidet. (Apostlenes gjerninger 28: 19—22; Filipperne 1: 7) Som kristne i dag følger vi hans eksempel. Der hvor det er mulig, prøver vi å opplyse andre om vårt arbeid ved å benytte alle de muligheter som byr seg. Og vi arbeider for å forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap. Men vi setter ikke all vår lit til slike bestrebelser, for hvorvidt vi skal lykkes eller ikke, avhenger ikke av om vi vinner rettssaker eller får positiv omtale i mediene. Vi stoler på Jehova. Vi husker hans oppmuntrende ord til det gamle Israel: «Deres velde skal bestå i at dere rett og slett forholder dere rolig og nærer tillit.» — Jesaja 30: 15.
19. Hvordan kan det sies at våre brødres tillit til Jehova under forfølgelse ikke har vært forgjeves?
19 Vårt arbeid i nyere tid har til tider vært forbudt eller underlagt restriksjoner i Øst- og Vest-Europa, i deler av Asia og Afrika og i land i Sør- og Nord-Amerika. Betyr det at vår tillit til Jehova har vært forgjeves? Nei. Selv om Jehova noen ganger har tillatt hard forfølgelse fordi det tjener hans gode hensikt, har han på en kjærlig måte styrket dem som har vært forfulgt. Under forfølgelsen har mange kristne skapt seg et godt navn og rykte ved sin tro på Gud og sin tillit til ham.
20. Hva vil vi aldri gjøre, selv om vi har fordeler av å være juridisk anerkjent?
20 På den annen side er vi juridisk anerkjent i de fleste land, og noen ganger får vi positiv omtale i mediene. Det er vi takknemlig for, og vi er klar over at dette også er noe som tjener Jehovas hensikt. Med hans velsignelse bruker vi denne friheten til offentlig å tjene ham fullt ut, ikke til å fremme våre egne interesser. Vi vil imidlertid aldri gå på akkord med vår nøytralitet, sette ned tempoet i forkynnelsen eller på annen måte svekke vår tjeneste for Jehova, bare for å oppnå respekt hos myndighetene. Vi er undersåtter av det messianske rike og støtter fullt ut Jehovas overherredømme. Vårt håp er ikke knyttet til denne tingenes ordning, men til den nye verden, hvor det himmelske messianske rike kommer til å være den eneste regjering som skal herske over jorden. Verken bomber, raketter eller atomvåpen kan svekke denne regjeringen eller få den til å falle ned fra himmelen. Den er uovervinnelig og kommer til å gjennomføre Jehovas hensikt med den. — Daniel 2: 44; Hebreerne 12: 28; Åpenbaringen 6: 2.
21. Hvilken kurs er vi bestemt på å følge?
21 Paulus sier: «Vi [er ikke] av det slaget som viker tilbake, til tilintetgjørelse, men av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live.» (Hebreerne 10: 39) Måtte vi derfor alle trofast tjene Jehova helt til enden. Vi har all grunn til å sette vår lit til Jehova både nå og i all framtid. — Salme 37: 3; 125: 1.
Hva har du lært?
• Hvorfor avla Josva og Kaleb en positiv rapport?
• Hvilke grunner har vi til å ha ubetinget tillit til Jehova?
• Hva innebærer det å stole på Jehova?
• Hvilket standpunkt inntar vi fordi vi stoler på Jehova?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
Hvorfor avla Josva og Kaleb en positiv rapport?
[Bilder på side 16]
Skaperverket gir oss god grunn til å stole på Jehova
[Rettigheter]
Alle bildene: Gjengitt med tillatelse av Anglo-Australian Observatory, fotografert av David Malin
[Bilde på side 18]
Å stole på Jehova innebærer å stole på dem han stoler på