Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Jorden kommer til å bli et paradis

Jorden kommer til å bli et paradis

Jorden kommer til å bli et paradis

OPP gjennom historien er det millioner av mennesker som har trodd at de til slutt skulle forlate jorden og komme til himmelen. Noen har ment at det aldri var Skaperens hensikt at jorden skulle være vårt varige bosted. Asketer har gått enda lenger. For mange av dem er jorden og alt det materielle som er på den, av det onde — en hindring for virkelig åndelig tilfredshet og et nært forhold til Gud.

De som fremmet disse oppfatningene, har enten vært uvitende om hva Gud har sagt i forbindelse med et paradis på jorden, eller de har valgt å ignorere det. I dag er det faktisk mange som ikke er interessert i å undersøke hva Gud har inspirert mennesker til å skrive i hans Ord, Bibelen, om dette emnet. (2. Timoteus 3: 16, 17) Men er det ikke mer forstandig å sette sin lit til Guds Ord enn å anta menneskers teorier? (Romerne 3: 4) Det er livsviktig at vi gjør det, for Bibelen gjør oss oppmerksom på at en mektig, men usynlig, ond skapning har forblindet menneskene åndelig sett og nå «villeder hele den bebodde jord». — Åpenbaringen 12: 9; 2. Korinter 4: 4.

Hvorfor en slik forvirring?

Motstridende forestillinger om sjelen har forvirret menneskene med hensyn til hva som er Guds hensikt med jorden. Mange tror at vi har en udødelig sjel — noe som er atskilt fra kroppen og lever videre når vi dør. Andre tror at sjelen var til før menneskekroppen ble skapt. Ifølge ett oppslagsverk mente den greske filosofen Platon at sjelen «er innesperret i kroppen som en straff for de syndene den har begått i sin himmelske tilværelse». Teologen Origenes, som levde tidlig på 200-tallet, hadde en lignende oppfatning. Han sa at «sjeler syndet [i himmelen] før de ble forent med et legeme» og ble «sperret inne [i dette legemet på jorden] som straff for sine synder». Og millioner tror at jorden bare er et slags forsøksfelt for menneskene før de kommer til himmelen.

Det er også mange oppfatninger av hva som skjer med sjelen når en person dør. Ifølge boken History of Western Philosophy fremmet egypterne det syn at «de dødes sjeler steg ned i underverdenen». Andre filosofer argumenterte senere med at de dødes sjeler ikke steg ned i en mørk underverden, men i virkeligheten steg opp til en høyere åndeverden. Den greske filosofen Sokrates skal ha ment at sjelen ved døden «stiger opp i [et] usynlig område . . . og tilbringer resten av sin eksistens sammen med gudene».

Hva sier Bibelen?

Guds inspirerte Ord, Bibelen, sier ikke noe sted at menneskene har en udødelig sjel. Tenk på det som står i 1. Mosebok 2: 7: «Jehova Gud gikk i gang med å forme mennesket av støv fra jorden og å blåse livspust inn i hans nesebor, og mennesket ble en levende sjel.» Dette er klar og utvetydig tale. Da Gud skapte det første menneske, Adam, puttet Han ikke noe immaterielt inn i ham. Nei, for Bibelen sier at «mennesket ble en levende sjel». Mennesket fikk ikke en sjel. Det ble en sjel.

Da Jehova Gud skapte jorden og menneskene, var det aldri hans hensikt at menneskene skulle dø. Guds hensikt var at menneskene skulle leve på jorden under paradisiske forhold for alltid. Det var bare fordi Adam brøt Guds lov, at han døde. (1. Mosebok 2: 8, 15—17; 3: 1—6; Jesaja 45: 18) Steg han opp til en slags åndeverden da han døde? Nei! Han — sjelen Adam — vendte tilbake til det livløse støvet som han var skapt av. — 1. Mosebok 3: 17—19.

Vi har alle arvet synd og død fra vår forfader Adam. (Romerne 5: 12) Når vi som følge av dette dør, opphører vi i likhet med Adam å eksistere. (Salme 146: 3, 4) Ordet «sjel» blir faktisk aldri knyttet til begrepene «udødelig» eller «evig» i noen av Bibelens 66 bøker. Tvert imot, Bibelen viser tydelig at sjelen — personen — er dødelig. Sjelen dør. — Forkynneren 9: 5, 10; Jakob 5: 20.

Er det materielle i seg selv av det onde?

Hva med den oppfatning at det materielle, jorden innbefattet, er av det onde? En slik oppfatning ble framholdt av tilhengerne av manikeismen, en religiøs bevegelse som ble grunnlagt i Persia på 200-tallet evt. av en som het Mani. I oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica heter det: «Manikeismen oppstod som en reaksjon på den pine som er forbundet med den menneskelige tilværelse.» Mani trodde at det å være menneske var «noe fremmed, uutholdelig og helt og holdent ondt». Han mente også at den eneste måten for sjelen å slippe unna denne «pine» på, var å frigjøre seg fra kroppen, forlate jorden og oppnå en åndelig tilværelse i en åndeverden.

Bibelen, derimot, forteller at Gud i forbindelse med skapelsen av jorden og menneskene erklærte at «alt han hadde dannet», var «meget godt». (1. Mosebok 1: 31) Den gangen var det ingen barriere mellom Gud og mennesker. Adam og Eva hadde et nært, fortrolig forhold til Jehova, akkurat som det fullkomne mennesket Jesus Kristus hadde til sin himmelske Far. — Matteus 3: 17.

Hvis våre første foreldre, Adam og Eva, ikke hadde fulgt en syndig handlemåte, ville de for alltid ha hatt et nært forhold til Jehova Gud og levd evig på en paradisisk jord. De fikk sin begynnelse i paradiset, for Bibelen sier: «Jehova Gud [plantet] en hage i Eden, mot øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.» (1. Mosebok 2: 8) Det var i denne paradisiske hagen Eva ble skapt. Hvis ikke Adam og Eva hadde syndet, kunne de og deres fullkomne etterkommere ha arbeidet lykkelig sammen til hele jorden var blitt et paradis. (1. Mosebok 2: 21; 3: 23, 24) Det jordiske paradis ville ha vært menneskenes hjem for evig.

Hvorfor kommer noen til himmelen?

«Men,» sier du kanskje, «snakker ikke Bibelen om mennesker som kommer til himmelen?» Jo. Etter at Adam hadde syndet, besluttet Jehova å opprette et himmelsk rike hvor noen av Adams etterkommere skulle «herske som konger over jorden» sammen med Jesus Kristus. (Åpenbaringen 5: 10; Romerne 8: 17) De skulle bli oppreist til udødelig liv i himmelen. Deres endelige antall er 144 000, og de første blant dem var Jesu trofaste disipler i det første århundre. — Lukas 12: 32; 1. Korinter 15: 42—44; Åpenbaringen 14: 1—5.

Det var imidlertid ikke Guds opprinnelige hensikt at rettskafne mennesker skulle forlate jorden og komme til himmelen, for da Jesus var på jorden, sa han: «Ingen [er] steget opp til himmelen, uten han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen.» (Johannes 3: 13) Gjennom «Menneskesønnen», Jesus Kristus, skaffet Gud til veie en løsepenge som gjør det mulig for dem som viser tro på Jesu offer, å oppnå evig liv. (Romerne 5: 8) Men hvor er det millioner av disse menneskene skal leve evig?

Guds opprinnelige hensikt vil bli gjennomført

Gud besluttet riktignok å la noen av menneskene tjene som Jesu Kristi medregenter i det himmelske rike, men det betyr ikke at alle gode mennesker kommer til himmelen. Jehova Gud skapte jorden for at den skulle være menneskenes paradisiske hjem. Hans opprinnelige hensikt kommer nå om kort tid til å bli gjennomført. — Matteus 6: 9, 10.

Under Jesu Kristi og hans himmelske medregenters styre vil det herske fred og lykke overalt på jorden. (Salme 37: 9—11) De som er i Guds minne, kommer til å bli oppreist til liv og få fullkommen helse. (Apostlenes gjerninger 24: 15) Ved å være trofaste mot Gud vil lydige mennesker oppnå det våre første foreldre forspilte — muligheten til å leve evig som fullkomne mennesker på en paradisisk jord. — Åpenbaringen 21: 3, 4.

Jehova Gud gjennomfører alltid sin hensikt. Han sier gjennom sin profet Jesaja: «Liksom øsregnet og snøen faller fra himlene og ikke vender tilbake dit uten å ha gjennomvætt jorden og fått den til å bære og spire — og det er blitt gitt såkorn til den som sår, og brød til den som spiser — slik skal mitt ord, som går ut av min munn, vise seg å være. Det skal ikke vende tilbake til meg med uforrettet sak, men det skal i sannhet gjøre det som jeg har funnet behag i, og det skal ha sikker framgang i det som jeg har sendt det til.» — Jesaja 55: 10, 11.

I den bibelske boken Jesaja får vi et forhåndsglimt av hvordan livet kommer til å bli i paradiset her på jorden. Ingen innbygger i paradiset skal si: «Jeg er syk.» (Jesaja 33: 24) Dyrene vil ikke utgjøre noen fare for menneskene. (Jesaja 11: 6—9) Menneskene skal bygge vakre hus og bo i dem, og de skal dyrke jorden og spise seg mette. (Jesaja 65: 21—25) Gud skal dessuten «oppsluke døden for evig, og Den Suverene Herre Jehova skal visselig tørke tårene av alle ansikter». — Jesaja 25: 8.

Lydige mennesker kommer snart til å leve under slike enestående forhold. De «skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet». (Romerne 8: 21) Hvor vidunderlig det kommer til å bli å leve evig i Guds lovte paradis på jorden! (Lukas 23: 43) Du kan få leve der hvis du tilegner deg nøyaktig kunnskap om Bibelen og viser tro på Jehova Gud og Jesus Kristus. Og du kan være forvisset om at det er realistisk å tro at jorden vil bli et paradis.

[Bilde på side 5]

Adam og Eva ble skapt for å leve evig i et paradis på jorden

[Bilder på side 7]

I paradiset på jorden . . .

skal de bygge hus

skal de plante vingårder

skal de bli velsignet av Jehova

[Bilderettigheter på side 4]

U.S. Fish & Wildlife Service, Washington, D.C./NASA