Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Trenger du alltid et bibelsk bud?

Trenger du alltid et bibelsk bud?

Trenger du alltid et bibelsk bud?

DA DU var barn, satte sannsynligvis foreldrene dine opp mange regler for deg. Etter hvert som du ble eldre, forstod du at de ønsket deg det aller beste. Som voksen lever du kanskje fortsatt etter visse prinsipper som de lærte deg, selv om du ikke lenger er under deres myndighet.

Vår himmelske Far, Jehova, gir oss en mengde direkte bud gjennom sitt Ord, Bibelen. Han forbyr for eksempel avgudsdyrkelse, utukt, ekteskapsbrudd og tyveri. (2. Mosebok 20: 1—17; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Etter hvert som vi åndelig sett ’vokser opp i alle ting’, vil vi forstå at Jehova ønsker oss det aller beste, og at hans bud ikke er urimelig strenge. — Efeserne 4: 15; Jesaja 48: 17, 18; 54: 13.

Men det finnes mange situasjoner som ikke kommer inn under noe direkte bud. Dermed er det noen som tror at siden det ikke finnes noe direkte bud i Bibelen, er de frie til å gjøre som de selv vil. De argumenterer med at hvis Gud hadde ment at det var nødvendig, ville han ha uttrykt sin vilje gjennom et direkte bud.

De som tenker på en slik måte, treffer ofte uforstandige avgjørelser som de senere angrer dypt på. De ser ikke at Bibelen ikke bare inneholder lover og bud, men at den også viser hvordan Jehova tenker. Når vi studerer Bibelen og blir kjent med Jehovas syn på tingene, blir vår samvittighet oppøvd i samsvar med Bibelen, og det vil hjelpe oss til å treffe valg som gjenspeiler hans måte å tenke på. Når vi handler på en slik måte, gleder vi hans hjerte og høster gagn av de resultatene det gir å treffe kloke avgjørelser. — Efeserne 5: 1.

Gode eksempler fra Bibelen

Når vi leser beretninger i Bibelen om tjenere for Gud i gammel tid, finner vi situasjoner der disse menneskene tok hans måte å tenke på i betraktning selv om de ikke var underlagt noe direkte bud. Tenk på Josef. Da Potifars kone gjorde umoralske tilnærmelser til ham, fantes det ingen skreven inspirert lov mot ekteskapsbrudd. Men selv uten noen direkte lov forstod Josef at ekteskapsbrudd ikke bare var en synd mot hans egen samvittighet, men også en synd «mot Gud». (1. Mosebok 39: 9) Det er tydelig at Josef forstod at ekteskapsbrudd var i strid med Guds tenkemåte og vilje, slik den ble uttrykt i Eden. — 1. Mosebok 2: 24.

Tenk på et annet eksempel. I Apostlenes gjerninger 16: 3 leser vi at Paulus omskar Timoteus før han tok ham med på sine reiser. I vers 4 leser vi at Paulus og Timoteus deretter reiste gjennom byene for å overgi «de forordninger som var blitt vedtatt av apostlene og de eldste i Jerusalem». Blant disse forordningene var avgjørelsen om at de kristne ikke lenger var pålagt å bli omskåret. (Apostlenes gjerninger 15: 5, 6, 28, 29) Hvorfor syntes Paulus at det var nødvendig å omskjære Timoteus? «På grunn av de jødene som var på disse stedene, for alle visste at [Timoteus’] far var greker.» Paulus ønsket ikke å være årsak til anstøt eller snubling. Han var opptatt av at de kristne fortsatte å ’anbefale seg overfor ethvert menneskes samvittighet for Guds øyne’. — 2. Korinter 4: 2; 1. Korinter 9: 19—23.

En slik måte å tenke på var karakteristisk for Paulus og Timoteus. Les det som står i Romerne 14: 15, 20, 21 og 1. Korinter 8: 9—13; 10: 23—33, og se hvor opptatt Paulus var av andres åndelige ve og vel; han var spesielt opptatt av dem som kunne komme til å snuble på grunn av noe som strengt tatt ikke var galt. Og om Timoteus skrev Paulus: «Jeg har ingen som har et slikt sinnelag som han, ingen som så oppriktig vil ha omsorg for det som angår dere. For alle de andre søker sine egne interesser, ikke dem som hører Kristus Jesus til. Men dere vet at han har bestått sin prøve, at han som et barn sammen med sin far har tjent som en slave sammen med meg for å fremme det gode budskap.» (Filipperne 2: 20—22) For et godt eksempel disse to kristne er for oss i dag! I stedet for å velge noe for sin egen bekvemmelighets skyld når det ikke ble berørt av noe spesielt bud fra Gud, etterlignet de Jehovas og hans Sønns kjærlighet ved å ta i betraktning hvordan deres personlige avgjørelser kunne påvirke andres åndelighet.

Tenk på Jesus Kristus, vårt fremste eksempel. I Bergprekenen sa Jesus tydelig at en som oppfatter ånden i Guds lover, vil rette seg etter forbudene og påbudene i dem også i situasjoner som ikke er spesifikt nevnt. (Matteus 5: 21, 22, 27, 28) Verken Jesus, Paulus, Timoteus eller Josef resonnerte som så at når det ikke finnes noen spesifikk lov fra Gud, kan man gjøre som man selv vil. Ved at disse mennene rettet seg etter Guds tenkemåte, fulgte de det som Jesus omtalte som de to største budene av alle — at vi skal elske Gud, og at vi skal elske vår neste. — Matteus 22: 36—40.

Hva med de kristne i dag?

Det er tydelig at vi ikke bør se på Bibelen på samme måte som vi ville sett på et juridisk dokument, og forvente at den er en detaljert redegjørelse for absolutt alt det vi skal gjøre og ikke skal gjøre. Vi gleder Jehovas hjerte når vi velger å gjøre det som gjenspeiler hans tenkemåte, selv om det ikke finnes noen spesifikk lov som forteller oss hva vi bør gjøre. I stedet for at vi alltid må bli fortalt hva Gud vil at vi skal gjøre, kan vi med andre ord «forstå hva Jehovas vilje er». (Efeserne 5: 17; Romerne 12: 2) Hvorfor gjør dette Jehova glad? Fordi det viser at vi er mer opptatt av å behage ham enn vi er av våre egne ønsker og rettigheter. Det viser også at vi er så takknemlig for den kjærlighet han viser oss, at vi ønsker å vise den samme kjærligheten og la den være den kraft som motiverer oss. (Ordspråkene 23: 15; 27: 11) Dessuten vil handlinger som er basert på det som står i Bibelen, bidra til åndelig og ofte også fysisk god helse.

La oss se hvordan vi kan anvende dette prinsippet i personlige saker.

Valg av underholdning

Tenk deg at en ung mann som ønsker å behage Jehova, har lyst til å kjøpe en spesiell CD. Det han har hørt av musikken, liker han veldig godt, men han er litt betenkt fordi CD-coveret tyder på at tekstene er slibrige. Han vet også at de fleste av de sangene som artisten har spilt inn tidligere, har et aggressivt preg. Som en som elsker Jehova, er han interessert i hva slags tanker og følelser Jehova har i denne saken. Hvordan kan han forstå hva som er hans vilje i dette tilfellet?

I brevet til galaterne nevner apostelen Paulus kjødets gjerninger og Guds ånds frukter. Du vet sannsynligvis hvilke egenskaper Guds ånds frukter omfatter — kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll. Men hvilke handlinger utgjør kjødets gjerninger? Paulus skriver: «Men kjødets gjerninger er tydelige, og de er utukt, urenhet, løsaktig oppførsel, avgudsdyrkelse, utøvelse av spiritisme, fiendskap, strid, skinnsyke, vredesutbrudd, tretting, splittelser, sekter, misunnelse, fyllelag, vill festing og lignende ting. Om dette sier jeg dere på forhånd, slik som jeg før har sagt: De som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.» — Galaterne 5: 19—23.

Legg merke til det siste uttrykket i denne listen — «lignende ting». Paulus kom ikke med en fullstendig liste over alt som kan betraktes som kjødets gjerninger. En kan ikke resonnere som så: «Jeg har bibelsk sett lov til å engasjere meg i aktiviteter som ikke er med på Paulus’ liste over kjødets gjerninger.» Leserne må i stedet bruke sine oppfatningsevner for å finne ut hvilke ting det er som kanskje ikke er med på listen, men som kommer inn under «lignende ting». De som uten å angre praktiserer ting som ikke er nevnt, men som kommer inn under «lignende ting», kommer ikke til å få del i Guds rikes velsignelser.

Vi må derfor forstå, eller oppfatte, hva som er galt i Jehovas øyne. Er det vanskelig? Sett at legen din rådde deg til å spise mer frukt og grønnsaker og unngå pai, iskrem og lignende. Ville det da være vanskelig å finne ut i hvilken av kategoriene kaker hører hjemme? Se igjen på Guds ånds frukter og kjødets gjerninger. På hvilken av disse listene hører den CD-en som ble nevnt tidligere, hjemme? Det er tydelig at den ikke gjenspeiler slike egenskaper som kjærlighet, godhet, selvkontroll eller de andre egenskapene som blir forbundet med Guds ånds frukter. Man behøver ikke noe direkte bud for å forstå at en slik type musikk ikke er i harmoni med Guds måte å tenke på. Det samme prinsippet gjelder lesestoff, filmer, TV-programmer, dataspill, nettsider og så videre.

Et akseptabelt ytre

Bibelen inneholder også prinsipper som har betydning for valg av klær og frisyre. Ved å følge disse prinsippene kan den enkelte kristne ha et pent og akseptabelt ytre. En som elsker Jehova, vil ikke se på dette som en mulighet til å gjøre som han selv vil, men gjøre det som vil glede hans himmelske Far. Som vi allerede har sett, betyr ikke det at Jehova ikke har kommet med noen spesielle restriksjoner i en sak, at han ikke bryr seg om hva hans folk gjør. Klesstilen varierer fra sted til sted, og også på samme sted skifter den med jevne mellomrom. Men Gud har gitt sitt folk grunnleggende prinsipper som kan veilede dem til alle tider og på alle steder.

I 1. Timoteus 2: 9, 10 står det: «Likeså ønsker jeg at kvinnene skal pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med hårfletningsfrisyrer og gull eller perler eller meget kostbar klesdrakt, men på den måten som sømmer seg for kvinner som bekjenner at de har ærbødighet for Gud, nemlig ved gode gjerninger.» Kristne kvinner — og menn — bør derfor tenke på hva slags ytre folk venter at de som sier at de har «ærbødighet for Gud», skal ha. Det er spesielt viktig at en kristen tenker over hvordan hans ytre vil få andre til å se på det bibelske budskapet han forkynner. (2. Korinter 6: 3) En kristen som er et godt eksempel, vil ikke være overdrevent opptatt av sine egne interesser eller sine tilsynelatende rettigheter, men heller av ikke å bli en snublestein for andre. — Matteus 18: 6; Filipperne 1: 10.

Hvis en kristen finner ut at det er noe ved hans klesdrakt eller frisyre som virker støtende eller får andre til å snuble, kan han etterligne apostelen Paulus ved å sette de andres åndelige ve og vel foran sine personlige interesser. Paulus sa: «Bli etterlignere av meg, liksom jeg er det av Kristus.» (1. Korinter 11: 1) Og om Jesus skrev Paulus: «Heller ikke Kristus var seg selv til behag.» Paulus’ anmodning til de kristne er klar: «Men vi som er sterke, skylder å bære svakhetene til dem som ikke er sterke, og ikke være oss selv til behag. Enhver av oss skal være sin neste til behag i det som er godt til hans oppbyggelse.» — Romerne 15: 1—3.

Oppøving av våre oppfatningsevner

Hvordan kan vi utvikle våre oppfatningsevner, slik at vi vet hvordan vi kan gjøre Jehovas vilje også i de tilfellene hvor han ikke har gitt oss noen spesielle retningslinjer? Hvis vi hver dag leser i hans Ord, studerer det regelmessig og mediterer over det vi leser, vil vi erfare at vi skjerper våre oppfatningsevner. En slik åndelig vekst skjer ikke hurtig. I likhet med et barns fysiske vekst skjer den åndelige veksten gradvis og kan ikke ses med en gang. Så vi må være tålmodige og ikke bli skuffet hvis vi ikke merker noen forbedringer umiddelbart. På den annen side vil ikke bare det at tiden går, i seg selv skjerpe våre oppfatningsevner. Vi må bruke tiden til regelmessig å tenke igjennom det som står i Guds Ord, som nevnt ovenfor, og etter beste evne leve etter det. — Hebreerne 5: 14.

Man kan kanskje si at Guds lov setter vår lydighet på prøve, mens hans prinsipper setter vår åndelighet og vårt ønske om å gjøre hans vilje på prøve. Etter hvert som vi vokser åndelig sett, vil vi i større grad bestrebe oss på å etterligne Jehova og hans Sønn. Vi vil sørge for at våre avgjørelser er basert på Guds syn på saken, slik det kommer fram i Bibelen. Når vi gleder vår himmelske Far i alt vi gjør, vil vi også erfare større lykke.

[Bilder på side 23]

Klesstilen varierer fra sted til sted, men vi bør la våre valg være ledet av Bibelens prinsipper