Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Viktige punkter fra 1. Mosebok — I

Viktige punkter fra 1. Mosebok — I

Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra 1. Mosebok — I

«FØRSTE MOSEBOK» blir også kalt Genesis, et navn som er hentet fra den greske oversettelsen Septuaginta. Ordet «genesis» betyr «opprinnelse» eller «fødsel». Det er et passende navn på en bok som forteller hvordan universet ble til, hvordan jorden ble beredt som bolig for menneskene, og hvordan det kom til å bo mennesker på den. Moses skrev denne boken i Sinai-ødemarken, og den ble muligens fullført i 1513 fvt.

Første Mosebok forteller om verden før vannflommen, hva som skjedde i den første tiden etter vannflommen, og hvordan Jehova Gud handlet med Abraham, Isak, Jakob og Josef. Denne artikkelen vil behandle punkter fra 1. Mosebok 1: 1 til 11: 9, det vil si omtrent fram til den tiden da Jehova begynte å handle med patriarken Abraham.

VERDEN FØR VANNFLOMMEN

(1. Mosebok 1: 1 til 7: 24)

De første ordene i 1. Mosebok, «i begynnelsen», går milliarder av år tilbake i tiden. De begivenhetene som fant sted i løpet av de seks skapelsesdagene, eller periodene med spesielle skapelsesgjerninger, blir beskrevet slik en iakttaker på jorden ville ha sett dem. Ved slutten av den sjette dagen skapte Gud mennesket. Selv om paradiset snart går tapt på grunn av menneskets ulydighet, holder Jehova fram et håp. Den aller første profetien i Bibelen snakker om en «ætt» som skal oppheve syndens virkninger og knuse Satans hode.

I de etterfølgende 1600 årene klarer Satan å vende alle menneskene bort fra Gud, bortsett fra noen få trofaste som Abel, Enok og Noah. Kain, for eksempel, dreper sin rettferdige bror Abel. Menneskene begynner «å påkalle Jehovas navn», men tydeligvis på en respektløs måte. Noe som vitner om tidens voldsmentalitet, er det diktet som Lamek skriver om at han har drept en ung mann, angivelig i selvforsvar. Forholdene forverrer seg da ulydige englesønner av Gud tar seg koner blant kvinnene på jorden og får voldelige kjemper, nefilim, som avkom. Den trofaste Noah bygger arken, forkynner modig et advarselsbudskap for andre om den forestående vannflommen og unnslipper denne ødeleggelsen sammen med sin familie.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 16 — Hvordan kunne Gud frambringe lys den første dagen, hvis lyskildene ikke ble dannet før den fjerde dagen? Det hebraiske ordet som er gjengitt med «å danne» i 1. Mosebok, kapittel 1, vers 16, er ikke det samme som det ordet som er gjengitt med «å skape» i versene 1, 21 og 27. «Himlene», som omfattet lyskildene, ble skapt lenge før den «første dag» begynte. Men lyset fra disse lyskildene trengte ikke igjennom til jordoverflaten. På den første dagen «ble det lys» fordi et diffust lys trengte gjennom skylagene og ble synlig på jorden. Den roterende jordkloden begynte dermed å ha vekselvis dag og natt. (1. Mosebok 1: 1—3, 5) Kildene til dette lyset var fortsatt usynlige fra jorden. Men i den fjerde skapelsesperioden skjedde det en merkbar forandring. Solen, månen og stjernene ble nå satt til «å lyse på jorden». (1. Mosebok 1: 17) «Gud gikk i gang med å danne» dem i den forstand at de nå kunne ses fra jorden.

3: 8 — Snakket Jehova Gud direkte til Adam? Bibelen viser at når Gud snakket til mennesker, skjedde det ofte gjennom en engel. (1. Mosebok 16: 7—11; 18: 1—3, 22—26; 19: 1; Dommerne 2: 1—4; 6: 11—16, 22; 13: 15—22) Guds fremste talsmann var hans enbårne Sønn, som ble kalt «Ordet». (Johannes 1: 1) Gud snakket høyst sannsynlig til Adam og Eva gjennom «Ordet». — 1. Mosebok 1: 26—28; 2: 16; 3: 8—13.

3: 17 — På hvilken måte var det jorden ble forbannet, og i hvor lang tid var den det? Den forbannelsen som ble uttalt over jorden, innebar at det nå ville bli veldig vanskelig å dyrke den. Adams etterkommere fikk virkelig føle hva det innebar at jorden, med dens torner og tistler, var forbannet. Noahs far, Lamek, snakket om «våre henders smertefulle møye, som skyldes jorden som Jehova har forbannet». (1. Mosebok 5: 29) Etter vannflommen velsignet Jehova Noah og hans sønner og sa at hans hensikt var at de skulle fylle jorden. (1. Mosebok 9: 1) Guds forbannelse over jorden ble tydeligvis opphevet. — 1. Mosebok 13: 10.

4: 15 — Hvordan «satte Jehova opp et tegn for Kain»? Den hebraiske tekst sier ikke noe om at det ble satt et tegn, eller merke, på Kain selv. Tegnet var sannsynligvis en høytidelig erklæring som var kjent og måtte respekteres av andre, og som skulle forhindre at noen drepte ham for å ta hevn.

4: 17 — Hvor fikk Kain sin kone fra? Adam ble «far til sønner og døtre». (1. Mosebok 5: 4) Kain tok derfor en av sine søstre eller kanskje en av sine nieser til kone. Senere ble ekteskap mellom en kjødelig bror og søster ikke tillatt ifølge Guds lov til israelittene. — 3. Mosebok 18: 9.

5: 24 — På hvilken måte ’tok Gud Enok’? Enok var tydeligvis i livsfare, men Gud tillot ikke at han falt i hendene på sine fiender. «Enok [ble] forflyttet så han ikke skulle se døden,» skrev apostelen Paulus. (Hebreerne 11: 5) Det betyr ikke at Gud tok ham opp til himmelen, slik at han levde videre der. Jesus var den første som steg opp til himmelen. (Johannes 3: 13; Hebreerne 6: 19, 20) Det at Enok ble «forflyttet så han ikke skulle se døden», kan bety at Gud hensatte ham i en profetisk transe og så lot livet hans opphøre mens han var i den tilstanden. Enok ville da slippe å lide, eller «se døden», i hendene på sine fiender.

6: 6 — I hvilken forstand kan det sies at Jehova «følte beklagelse» over, eller angret, at han hadde dannet mennesket? Det hebraiske ordet som her er gjengitt med «følte beklagelse», sikter til en forandring i innstilling eller hensikt. Jehova er fullkommen, og han gjorde derfor ikke en feil da han skapte mennesket. Men han forandret innstilling til den onde generasjon som levde før vannflommen. Fra å være menneskenes Skaper ble han deres ødelegger, for deres ondskap mishaget ham. Det at han bevarte noen mennesker i live, viser at hans beklagelse bare omfattet dem som var blitt onde. — 2. Peter 2: 5, 9.

7: 2 — Hva ble brukt som grunnlag for å skille mellom rene og urene dyr? Grunnlaget for skillet hadde tydeligvis å gjøre med bruken av offer i tilbedelsen og ikke med hva man kunne og ikke kunne spise. Menneskene spiste ikke kjøtt før vannflommen. Uttrykkene «ren» og «uren» i forbindelse med mat oppstod med Moseloven, og de opphørte da Loven ble avskaffet. (Apostlenes gjerninger 10: 9—16; Efeserne 2: 15) Noah var tydeligvis klar over hva slags offer som var passende i tilbedelsen av Jehova. Så snart han hadde kommet ut av arken, «begynte [han] å bygge et alter for Jehova og å ta noen av alle de rene dyrene og av alle de rene flygende skapningene og å ofre brennofre på alteret». — 1. Mosebok 8: 20.

7: 11 — Hvor kom det vannet fra som forårsaket den verdensomfattende flommen? I den andre skapelsesperioden, eller på den andre ’dagen’, da jordens atmosfæriske «utstrakte rom» ble dannet, var det vann «under det utstrakte rom» og vann «over det utstrakte rom». (1. Mosebok 1: 6, 7) Vannet «under det utstrakte rom» var det vannet som allerede fantes på jorden. Vannet «over det utstrakte rom» var store mengder vanndamp som svevde høyt over jorden og dannet et ’stort vanndyp’. Dette vannet falt ned på jorden på Noahs tid.

Hva vi kan lære:

1: 26. Siden menneskene er skapt i Guds bilde, har de mulighet til å gjenspeile Guds egenskaper. Vi bør prøve å framelske slike egenskaper som kjærlighet, barmhjertighet, vennlighet, godhet og tålmodighet og derved etterligne Ham som har skapt oss.

2: 22—24. Ekteskapet er en ordning som Gud har innført. De ekteskapelige bånd er varige og hellige, og det er ektemannen som er familiens overhode.

3: 1—5, 16—23. Vår lykke avhenger av at vi anerkjenner Jehovas overherredømme i vårt liv.

3: 18, 19; 5: 5; 6: 7; 7: 23. Jehovas ord går alltid i oppfyllelse.

4: 3—7. Jehova gledet seg over Abels offergave på grunn av hans tro og fordi han var rettferdig. (Hebreerne 11: 4) Kain derimot viste ved sine handlinger at han manglet tro. Hans gjerninger var onde, kjennetegnet av sjalusi, hat og mord. (1. Johannes 3: 12) Dessuten hadde han trolig ikke tenkt noe særlig på det offeret han frambar, men ofret på en overfladisk måte. Bør ikke vi frambære våre lovprisningsofre til Jehova på en helhjertet måte og med en rett innstilling og en passende oppførsel?

6: 22. Selv om det tok mange år å bygge arken, gjorde Noah akkurat slik Gud hadde befalt. Noah og hans familie ble derfor bevart gjennom vannflommen. Jehova snakker til oss gjennom sitt skrevne Ord og gir oss veiledning gjennom sin organisasjon. Det er til gagn for oss å lytte og å være lydige.

7: 21—24. Jehova tilintetgjør ikke de rettferdige sammen med de onde.

MENNESKENE TRER INN I EN NY ÆRA

(1. Mosebok 8: 1 til 11: 9)

Nå da den verden som var før vannflommen, er borte, trer menneskene inn i en ny æra. De får lov til å spise kjøtt, men får befaling om å avholde seg fra blod. Jehova innfører dødsstraff for mord og oppretter regnbuepakten og lover at han aldri mer skal la det komme en vannflom over jorden. Noahs tre sønner blir stamfedre til hele menneskeslekten, men hans oldebarn Nimrod blir en «veldig jeger i opposisjon til Jehova». I stedet for at menneskene sprer seg og befolker jorden, bestemmer de seg for å bygge en by som heter Babel, og et tårn for å gjøre seg et navn. Deres planer blir forpurret da Jehova forvirrer språket deres og sprer dem over hele jorden.

Svar på bibelske spørsmål:

8: 11 — Hvor fikk duen olivenbladet fra hvis trærne ble ødelagt i vannflommen? Det er to muligheter. Siden oliventreet er et ganske hardført tre, er det mulig at et slikt tre kan ha overlevd under vann i noen måneder mens vannflommen pågikk. Da flomvannet sank, kan et oliventre som hadde stått under vann, igjen ha blitt stående på tørt land, og nye blad kan ha sprunget ut. Det olivenbladet som duen kom med til Noah, kan også ha blitt tatt fra et forholdsvis nytt skudd som hadde vokst opp etter at flomvannet hadde sunket.

9: 20—25 — Hvorfor forbannet Noah Kanaan? Det er høyst sannsynlig at Kanaan på en eller annen måte oppførte seg usømmelig eller perverst overfor sin bestefar, Noah. Selv om Kanaans far, Kam, var vitne til dette, grep han ikke inn, men det ser ut til at han i stedet gikk rundt og fortalte historien. Noahs to andre sønner, Sem og Jafet, dekket imidlertid til sin far. De ble velsignet for det, mens Kanaan ble forbannet, og Kam fikk lide gjennom den skam som ble ført over hans etterkommere.

10: 25 — I hvilken forstand ble jorden «delt» i Pelegs dager? Peleg levde fra år 2269 til år 2030 fvt. Det var «i hans dager» Jehova forårsaket en stor deling ved å forvirre språket til dem som bygde Babel, og spre dem utover hele jordens overflate. (1. Mosebok 11: 9) På den måten «ble jorden [eller jordens befolkning] delt» i Pelegs dager.

Hva vi kan lære:

9: 1; 11: 9. Ingen menneskelige planer eller bestrebelser kan forpurre Jehovas hensikt.

10: 1—32. De to slektsregistrene som står i Bibelen i forbindelse med beretningen om vannflommen — i kapittel 5 og i kapittel 10 — knytter hele menneskeslekten til det første mennesket, Adam, gjennom Noahs tre sønner. Assyrerne, kaldeerne, hebreerne, syrerne og noen arabiske stammer er alle etterkommere av Sem. Etiopierne, egypterne, kanaaneerne og noen afrikanske og arabiske stammer nedstammer fra Kam. Indoeuropeerne nedstammer fra Jafet. Alle mennesker er i slekt med hverandre, og for Gud er alle født like. (Apostlenes gjerninger 17: 26) Denne sannheten må ha innvirkning på hvordan vi ser på og behandler andre.

Guds Ord kan utfolde kraft

Den første delen av 1. Mosebok inneholder den eneste nøyaktige beretning om menneskenes tidligste historie, og vi får innsikt i Guds hensikt med å sette mennesker på jorden. Det er virkelig betryggende å se at ikke noe kan hindre Guds hensikt i å gå i oppfyllelse!

Når du leser den ukentlige bibellesningen for å forberede deg til den teokratiske tjenesteskolen, vil det at du tenker over det som står under «Svar på bibelske spørsmål», hjelpe deg til å forstå noen av de vanskelige skriftstedene. Kommentarene under «Hva vi kan lære» vil vise deg hvordan du kan ha nytte av ukens bibellesning. Når det passer, kan de også danne grunnlaget for posten «Planlegges lokalt» på tjenestemøtet. Jehovas Ord er virkelig levende og kan utfolde kraft i vårt liv. — Hebreerne 4: 12.