Viktige punkter fra 2. Mosebok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra 2. Mosebok
ANDRE MOSEBOK er en sann historie om utfrielsen av dem som var satt til å «utføre slavearbeid under tyranni». (2. Mosebok 1: 13) Den er også en spennende beretning om en nasjons fødsel. Blant de fengslende trekkene ved boken er beretningene om de oppsiktsvekkende miraklene som ble utført, de enestående lovene som ble gitt, og byggingen av tabernaklet. Det er i store trekk det den bibelske boken 2. Mosebok inneholder.
Andre Mosebok blir også kalt Eksodus, som betyr «utgang». Den ble skrevet av den hebraiske profeten Moses og forteller om det israelittene opplevde i løpet av en periode på 145 år — fra Josefs død i 1657 fvt. til tabernaklet ble fullført i 1512 fvt. Men beretningen er ikke bare av historisk interesse. Den er en del av Guds ord, eller budskap, til menneskene. I egenskap av det er den «levende og utfolder kraft». (Hebreerne 4: 12) Andre Mosebok har altså stor betydning for oss.
’GUD HØRTE DERES STØNN’
Jakobs etterkommere i Egypt øker så raskt i antall at kongen gir befaling om at de skal være slaver. Farao påbyr til og med at alle israelittiske guttebarn skal drepes. En tre måneder gammel gutt, Moses, unnslipper døden fordi han blir adoptert av faraos datter. Selv om Moses er oppdratt ved det kongelige hoff, skjer det at han, da han er 40 år gammel, tar parti for sitt eget folk og dreper en egypter. (Apostlenes gjerninger 7: 23, 24) Han blir nødt til å flykte og drar til Midjan. Der gifter han seg og lever som gjeter. Ved en brennende busk gir Jehova Moses i oppdrag å vende tilbake til Egypt for å føre israelittene ut av slaveriet. Hans bror, Aron, blir utnevnt til å være hans talerør.
Svar på bibelske spørsmål:
3: 1 — Hva slags prest var Jetro? På patriarkenes tid tjente familieoverhodet som prest for sin familie. Jetro var tydeligvis det patriarkalske overhode for midjanittene. Ettersom midjanittene var Abrahams etterkommere ved Ketura, kan det være at de kjente til tilbedelsen av Jehova. — 1. Mosebok 25: 1, 2.
4: 11 — I hvilken forstand gjør Jehova ’stum eller døv eller blind’? Selv om det har hendt at Jehova har forårsaket blindhet og stumhet, er han ikke ansvarlig for ethvert tilfelle av slike funksjonshemninger. (1. Mosebok 19: 11; Lukas 1: 20—22, 62—64) De er et resultat av arvesynden. (Job 14: 4; Romerne 5: 12) Men siden Gud har latt disse forholdene eksistere, kunne han omtale seg selv som den som «gjør» stum, døv og blind.
4: 16 — Hvordan skulle Moses «tjene som Gud» for Aron? Moses var en representant for Gud og tjente derfor «som Gud» for Aron, som talte på hans vegne.
Hva vi kan lære:
1: 7, 14. Jehova støttet sitt folk da de ble undertrykt i Egypt. Han støtter på lignende måte sine vitner i vår tid, også når de blir utsatt for intens forfølgelse.
1: 17—21. Jehova husker det gode vi har gjort, ’til beste for oss’. — Nehemja 13: 31.
3: 7—10. Jehova er lydhør for sitt folks rop.
3: 14. Jehova gjennomfører alltid sine hensikter. Vi kan derfor ha tillit til at han vil gjøre våre forhåpninger som er basert på Bibelen, til virkelighet.
4: 10, 13. Moses hadde så små tanker om sin evne til å ordlegge seg at selv da han ble forsikret om at han hadde Guds støtte, bønnfalt han Gud om å sende en annen for å tale til farao. Likevel brukte Jehova Moses og gav ham den visdom og styrke som han trengte for å utføre sitt oppdrag. I stedet for å fokusere på vår utilstrekkelighet bør vi stole på Jehova og trofast utføre vårt oppdrag, som går ut på å forkynne og undervise. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.
FORBLØFFENDE MIRAKLER FØRER TIL UTFRIELSE
Moses og Aron trer fram for farao og ber om at israelittene må få lov til å holde høytid for Jehova i ørkenen. Den egyptiske herskeren nekter hardnakket å gå med på dette. Jehova benytter Moses i forbindelse med den ene ødeleggende plagen etter den andre. Først etter den tiende plagen lar farao israelittene få dra. Det går imidlertid ikke lang tid før farao og hans militære styrker tar opp forfølgelsen. Men Jehova lager en passasje gjennom Rødehavet og utfrir sitt folk. Egypterne drukner idet havet omslutter dem.
Svar på bibelske spørsmål:
6: 3 — I hvilken forstand var ikke Guds navn blitt gjort kjent for Abraham, Isak og Jakob? Disse patriarkene brukte Jehovas navn og fikk løfter av Jehova. Likevel kjente eller opplevde de ikke Jehova som den som sørget for at disse løftene gikk i oppfyllelse. — 1. Mosebok 12: 1, 2; 15: 7, 13—16; 26: 24; 28: 10—15.
7: 1 — Hvordan ble Moses gjort til «Gud for farao»? Moses hadde fått guddommelig makt og myndighet over farao. Det var derfor ikke noen grunn til å frykte denne kongen.
7: 22 — Hvor fikk de egyptiske prestene tak i vann som ikke var blitt til blod? De kunne ha brukt vann som var blitt tatt fra Nilen før denne plagen kom. Vann som ikke var blitt berørt av plagen, kunne en tydeligvis også få tak i ved å grave brønner i den fuktige jorden rundt omkring Nilen. — 2. Mosebok 7: 24.
8: 26, 27 — Hvorfor sa Moses at Israels ofre ville være ’vederstyggelige for egypterne’? Det var mange forskjellige dyr som ble æret i Egypt. Det at Moses nevnte ofre, var derfor et vektig argument da han iherdig forsøkte å overtale farao til å la Israel dra ut i ødemarken for å ofre til Jehova.
12: 29 — Hvem ble regnet som førstefødt? Bare mannlige etterkommere ble regnet som førstefødte. (4. Mosebok 3: 40—51) Farao, som selv var en førstefødt sønn, ble ikke drept. Han hadde sin egen husstand. Det var ikke husstandens overhode, men dens førstefødte sønn som døde som følge av den tiende plagen.
12: 40 — Hvor lenge bodde israelittene i Egypt? De 430 årene som er nevnt her, innbefatter den tiden Israels sønner bodde i «Egypts land og i Kanaans land». (NW, fotnoten) I 1943 fvt. gikk den 75 år gamle Abraham over elven Eufrat på vei til Kanaan. (1. Mosebok 12: 4) Fra da av og fram til det tidspunkt da den 130 år gamle Jakob kom til Egypt, gikk det 215 år. (1. Mosebok 21: 5; 25: 26; 47: 9) Det betyr at den perioden da israelittene befant seg i Egypt, var like lang, altså 215 år.
15: 8 — Var det ’stivnede’ vannet i Rødehavet i virkeligheten frossent? Det hebraiske ordet som er oversatt med ’stivne’, betyr å krympe eller gjøre tykkere. I Job 10: 10 blir ordet brukt i forbindelse med melk som løper sammen, oster seg. Det trenger derfor ikke nødvendigvis bety at vannet var frossent, at det var blitt til is. Hvis den ’sterke østavinden’ som er nevnt i 2. Mosebok 14: 21, hadde vært kald nok til at vannet frøs, ville en slik ekstrem kulde uten tvil ha blitt omtalt. Ettersom det ikke var noe synlig som holdt vannet tilbake, så det ut som om det var stivnet eller størknet eller gjort tykkere.
Hva vi kan lære:
7: 14 til 12: 30. De ti plager inntraff ikke tilfeldig. De var forutsagt og kom nøyaktig på det angitte tidspunkt. Ved å la disse plagene komme over egypterne viste Skaperen på en levende måte at han har kontroll over vannet, sollyset, insektene, dyrene og menneskene. Plagene viser også at Gud kan føre ulykke over sine fiender og samtidig beskytte sine tilbedere.
11: 2; 12: 36. Jehova velsigner sitt folk. Han sørget nå åpenbart for at israelittene fikk lønn for sitt arbeid i Egypt. De hadde kommet til landet som et fritt folk, ikke som krigsfanger som skulle gjøres til slaver.
14: 30. Vi kan ha tillit til at Jehova vil utfri sine tilbedere i den kommende «store trengsel». — Matteus 24: 20—22; Åpenbaringen 7: 9, 14.
JEHOVA ORGANISERER EN TEOKRATISK NASJON
(2. Mosebok 15: 22 til 40: 38)
I den tredje måneden etter utfrielsen av Egypt slår israelittene leir ved foten av Sinai-fjellet. Der får de De ti bud og andre lover, blir tatt inn i en pakt med Jehova og blir en teokratisk nasjon. Moses tilbringer 40 døgn på fjellet og får instrukser angående den sanne tilbedelse og Jehovas tabernakel, et transportabelt tempel. I mellomtiden lager israelittene en gullkalv og tilber den. Da Moses kommer ned fra fjellet og får se dette, blir han så oppbrakt at han knuser de to steintavlene som Gud har gitt ham. Etter at ugjerningsmennene har fått sin straff, går han igjen opp på fjellet, hvor han får to nye tavler. Etter at Moses er kommet tilbake, begynner man på arbeidet med tabernaklet. Ved slutten av Israels første år i frihet er dette enestående teltet med alt dets utstyr blitt reist. Jehova fyller så teltet med sin herlighet.
Svar på bibelske spørsmål:
20: 5 — I hvilken forstand lar Jehova «straff for fedres misgjerning» komme over framtidige generasjoner? Ethvert menneske vil etter at det har nådd en alder da det selv er ansvarlig for det det gjør, bli dømt på grunnlag av sin egen oppførsel og holdning. Men da Israels folk begynte å dyrke avguder, fikk de i flere generasjoner merke følgene av det. Også trofaste israelitter fikk føle virkningene. Nasjonens religiøse forfall gjorde det vanskelig for dem å bevare sin ulastelighet.
23: 19; 34: 26 — Hva betydde påbudet om at en ikke skulle koke et kje i melken fra moren? Å koke et kje (eller et annet ungt dyr) i melken fra moren skal etter sigende ha vært en hedensk skikk som ble utført fordi man trodde at det ville frambringe regn. Siden morens melk er næring for avkommet, ville det å koke det i melken være en grusom handling. Denne loven hjalp Guds folk til å forstå at de måtte vise medfølelse.
23: 20—23 — Hvem var den engelen som blir nevnt her, og hvordan kunne det sies at Jehovas navn var «i ham»? Denne engelen var sannsynligvis Jesus i hans førmenneskelige tilværelse. Han ble brukt til å lede israelittene på deres vei til det lovte land. (1. Korinter 10: 1—4) Jehovas navn er «i ham» på den måten at han er den som i første rekke forsvarer og helliggjør sin Fars navn.
32: 1—8, 25—35 — Hvorfor ble ikke Aron straffet for at han laget gullkalven? Aron så ikke med velvilje på avgudsdyrkelsen. Senere stilte han og andre levitter seg på Guds side og gikk imot dem som motarbeidet Moses. Etter at de skyldige var drept, minnet Moses folket om at de hadde gjort en stor synd. Det viser at det var flere enn Aron som ble vist barmhjertighet av Jehova.
33: 11, 20 — Hvordan talte Gud til Moses «ansikt til ansikt»? Dette uttrykket betegner fortrolig kommunikasjon mellom to personer. Moses talte med Jehovas representant, og gjennom ham mottok han muntlig veiledning fra Jehova. Men Moses så ikke Jehova, for ’ikke noe menneske kan se Gud og likevel leve’. Jehova talte ikke personlig til Moses. Loven «ble overbrakt ved engler, ved en mellommanns hånd,» står det i Galaterne 3: 19.
Hva vi kan lære:
15: 25; 16: 12. Jehova sørger for sitt folk.
18: 21. De mennene som blir valgt ut til å ha ansvarsfulle stillinger i den kristne menighet, må også være dyktige, gudfryktige, pålitelige og uselviske.
20: 1 til 23: 33. Jehova er den høyeste Lovgiver. Når israelittene adlød hans lover, kunne de tilbe ham på en ordnet og gledebringende måte. Jehova har en teokratisk organisasjon i dag. Når vi samarbeider med den, fører det til at vi oppnår lykke og trygghet.
Av stor betydning for oss
Hva viser 2. Mosebok om Jehova? Den framstiller ham som den som kjærlig sørger for sitt folk, som den uforlignelige Befrier, og som den som gjennomfører sine hensikter. Han er den Gud som organiserer sitt folk på en teokratisk måte.
Når du leser den ukentlige bibellesningen for å forberede deg til den teokratiske tjenesteskolen, vil det du lærer ut fra 2. Mosebok, uten tvil gjøre dypt inntrykk på deg. Når du tenker over det som står under «Svar på bibelske spørsmål», vil du få større forståelse av visse skriftsteder. Kommentarene under «Hva vi kan lære» vil vise deg hvordan du kan ha nytte av ukens bibellesning.
[Bilde på sidene 24 og 25]
Jehova gav den ydmyke mannen Moses i oppdrag å føre israelittene ut av slaveriet
[Bilde på side 25]
De ti plagene viste at Skaperen har kontroll over vannet, sollyset, insektene, dyrene og menneskene
[Bilde på sidene 26 og 27]
Gjennom Moses organiserte Jehova israelittene og gjorde dem til en teokratisk nasjon