Spørsmål fra leserne

Hvem er det Paulus sikter til når han snakker om «ikke-troende» i 2. Korinter 6: 14?

I 2. Korinter 6: 14 står det: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende.» Hvis vi ser på sammenhengen, ser vi tydelig at Paulus sikter til personer som åpenbart ikke er medlemmer av den kristne menighet. Denne forståelsen underbygges av andre vers i Bibelen hvor Paulus bruker betegnelsen «ikke-troende».

For eksempel irettesetter Paulus noen kristne fordi de går til rettssak mot sine brødre «framfor ikke-troende». (1. Korinter 6: 6) Her sikter de «ikke-troende» til de dommerne som gjorde tjeneste i Korints rettssystem. I sitt andre brev til korinterne sier Paulus at Satan har «blindet de ikke-troendes sinn». Slike ikke-troendes øyne er ’sløret’, slik at de ikke forstår det gode budskap. Disse ikke-troende har ikke vist noe ønske om å tjene Jehova, slik Paulus tidligere hadde forklart: «Når det finner sted en omvendelse til Jehova, blir sløret tatt bort.» — 2. Korinter 3: 16; 4: 4.

Noen ikke-troende er innblandet i lovløshet eller avgudsdyrkelse. (2. Korinter 6: 15, 16) Men ikke alle ikke-troende er motstandere av Jehovas tjenere. Noen viser interesse for sannheten. Mange har kristne ektefeller og ønsker å fortsette å være gift med dem. (1. Korinter 7: 12—14; 10: 27; 14: 22—25; 1. Peter 3: 1, 2) Men Paulus bruker konsekvent betegnelsen «ikke-troende» om personer som, i likhet med dem som er nevnt ovenfor, ikke er en del av den kristne menighet. Menigheten består av dem ’som tror på Herren’. — Apostlenes gjerninger 2: 41; 5: 14; 8: 12, 13.

Prinsippet i 2. Korinter 6: 14 er en verdifull rettesnor for alle områder av en kristens liv. Dette skriftstedet er ofte blitt sitert når kristne har fått råd om valg av ektefelle. (Matteus 19: 4—6) En innviet, døpt kristen gjør klokt i å ikke se etter en ektefelle blant ikke-troende, siden en ikke-troende gjerne har helt andre verdier, oppfatninger og mål i livet enn en sann kristen har.

Men hva med personer som studerer Bibelen og jevnlig kommer sammen med den kristne menighet? Hva med dem som er udøpte forkynnere? Er de ikke-troende? Nei. Personer som har tatt imot sannheten og fortsetter å ta skritt for å kunne bli døpt, bør ikke regnes som ikke-troende. (Romerne 10: 10; 2. Korinter 4: 13) Kornelius ble kalt «en gudhengiven mann, en som fryktet Gud» allerede før han ble døpt. — Apostlenes gjerninger 10: 2.

Siden Paulus’ råd i 2. Korinter 6: 14 strengt tatt ikke gjelder udøpte forkynnere, kan vi spørre: Vil det være klokt av en innviet kristen å planlegge å gifte seg med en som er udøpt forkynner? Nei. Hvorfor ikke? På grunn av det direkte rådet Paulus gav angående kristne enker. Han skrev: ’Hun er fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.’ (1. Korinter 7: 39) I samsvar med dette rådet oppfordres innviede kristne på det sterkeste til bare å se etter en ektefelle blant dem som er «i Herren».

Hva betyr uttrykket «i Herren» og det beslektede uttrykket «i Kristus»? Paulus  omtaler personer som er «i Kristus» eller «i Herren», i Romerne 16: 8—10 og Kolosserne 4: 7. Hvis du leser de versene, vil du se at disse er ’medarbeidere’, «godkjente», ’elskede brødre’, ’trofaste tjenere’ og ’medslaver’.

Når blir en person en ’slave i Herren’? Det skjer når han villig gjør det en slave må gjøre, og fornekter seg selv. Jesus forklarer: «Hvis noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta opp sin torturpæl og stadig følge meg.» (Matteus 16: 24) En person begynner å følge Jesus og fullstendig underkaste seg Guds vilje når han innvier seg til Gud. Så blir han døpt og blir en ordinert Ordets tjener som står i et godkjent forhold til Jehova Gud. * Altså betyr det å ’gifte seg i Herren’ at man gifter seg med en som har vist at han virkelig er en troende, en innviet «Guds og Herren Jesu Kristi slave». — Jakob 1: 1.

En som studerer Bibelen sammen med Jehovas vitner, og som gjør fine åndelige framskritt, bør roses for det. Men sett at han ennå ikke har innviet seg til Jehova og forpliktet seg til å leve et liv som innebærer tjeneste og personlige ofre. Han er fortsatt i ferd med å foreta nødvendige forandringer i livet sitt, og han trenger å gjennomføre disse forandringene som kreves for at han skal bli en innviet, døpt kristen, før han planlegger andre store forandringer i livet, slik som ekteskap.

Er det tilrådelig for en kristen å ha følge med en som gjør fine framskritt i sitt studium av Bibelen, kanskje med tanke på å vente med å gifte seg til han er blitt døpt? Nei. En som studerer Bibelen, kan lett bli forvirret med hensyn til sitt motiv dersom han vet at en innviet kristen ønsker å gifte seg med ham, men ikke vil gjøre det før han er døpt.

Vanligvis er en person bare en udøpt forkynner i en begrenset periode, inntil han er kvalifisert til å bli døpt. Derfor er ikke prinsippet ovenfor med hensyn til å gifte seg bare i Herren, ufornuftig. Men hva om en person er gammel nok til å gifte seg, er blitt oppdratt i en kristen familie, har vært aktiv i menigheten i flere år og tjener som en udøpt forkynner? Da kan man spørre hva som er grunnen til at han ikke har innviet seg til Jehova. Hvorfor nøler han? Tviler han på det han har lært? Selv om han ikke er en «ikke-troende», kan det ikke sies at han er «i Herren».

Paulus råd angående ekteskap er til vårt beste. (Jesaja 48: 17) Når begge parter i et forhold har innviet seg til Jehova, vil ekteskapet deres ha et solid åndelig grunnlag. De har de samme verdier og samme mål. Dette bidrar i stor grad til at de kan være lykkelige. I tillegg viser det at en ’gifter seg i Herren’, at en er lojal mot Jehova, og det fører til evige velsignelser, for «mot den lojale vil [Jehova] handle lojalt». — Salme 18: 25.

[Fotnote]

[Bilde på side 31]

«Mot den lojale vil [Jehova] handle lojalt»