Kappadokia — der folk hadde boliger formet av vind og vann

APOSTELEN PETER nevnte Kappadokia. Det første inspirerte brevet han skrev, var blant annet stilt til «de midlertidige innbyggere som er spredt omkring i . . . Kappadokia». (1. Peter 1: 1) Hva slags land var Kappadokia? Hvorfor bodde innbyggerne der i hus hogd ut i stein? Hvordan kom de i kontakt med kristendommen?

«Plutselig hadde vi gått oss vill i en skog av forsteinede kjegler og søyler,» sa W.F. Ainsworth, en britisk reisende som besøkte Kappadokia i 1840-årene. Det uvanlige landskapet overrasker fortsatt dem som besøker denne delen av Tyrkia. Stuet sammen som tause vakter i Kappadokias daler står merkelige «statuer» av stein. Noen ligner på kjempestore skorsteiner som rager 30 meter eller mer opp i været. Andre ligner på store omvendte kremmerhus, obelisker eller paddehatter.

Det er virkelig vakkert å se solen «male» disse statuene med forskjellige farger i løpet av dagen. Ved daggry er de blekrosa. Midt på dagen er de elfenbenshvite, og i solnedgangen blir de okergule. Hva er det som har formet denne ’skogen av forsteinede kjegler og søyler’? Og hvorfor gjorde menneskene i området disse til sine hjem?

Formet av vind og vann

Kappadokia ligger midt på halvøya Anatolia (Lilleasia). Området hadde vært et platå hvis det ikke hadde vært for de to vulkanene som er der. For flere tusen år siden førte disse vulkanenes enorme utbrudd til at området ble dekket av to sorter stein — hard basalt og myk tuff, en hvit stein dannet av vulkansk aske som har gått over i fast form.

Etter hvert som elver, regn og vind begynte å erodere den myke tuffen, ble det formet dype kløfter. Med tiden ble noen av klippene ved siden av disse kløftene splittet opp i utallige kjegleformede steinsøyler, som førte til at landskapet fikk skulpturer som ikke finnes noe annet sted på jorden. Noen av de kjegleformede klippene begynte å ligne på vokskakene i en bikube. Lokalbefolkningen hogg ut rom i den myke steinen og laget flere rom etter hvert som familien vokste. De fant også ut at boligene var kjølige om sommeren og varme om vinteren.

De bodde ved et av sivilisasjonens knutepunkter

Huleboerne i Kappadokia var nok i stor grad blitt overlatt til seg selv hvis det ikke  hadde vært for at de bodde ved et av sivilisasjonens knutepunkter. Den berømte Silkeveien, den 6500 kilometer lange handelsveien som forente Romerriket med Kina, gikk gjennom Kappadokia. Foruten handelsmenn drog persiske, greske og romerske hærstyrker langs denne veien. Disse førte med seg nye religiøse oppfatninger.

På 100-tallet fvt. var det jødiske bosetninger i Kappadokia. Og jøder fra dette området var i Jerusalem i år 33 evt. De var der for å feire pinsehøytiden. Apostelen Peter forkynte altså for jøder fra Kappadokia etter at den hellige ånd var blitt utøst. (Apostlenes gjerninger 2: 1—9) Noen reagerte tydeligvis positivt på hans budskap og tok med seg sin nye tro hjem. Derfor stilte Peter sitt første brev til blant andre de kristne i Kappadokia.

Men etter hvert som årene gikk, begynte de kristne i Kappadokia å bli påvirket av hedenske filosofier. Tre innflytelsesrike kappadokiske kirkeledere fra 300-tallet forsvarte til og med sterkt den ubibelske treenighetslæren. Det var Gregor fra Nazianz, Basileios den store og hans bror Gregor fra Nyssa.

Basileios den store oppfordret folk til å leve et klosterliv. De enkle boligene som var hogd ut i stein i Kappadokia, egnet seg godt til den asketiske livsstilen han anbefalte. Etter hvert som klostersamfunnet vokste, ble det bygd fullverdige kirker inne i noen av de store kjeglene. På 1200-tallet var det hogd ut omkring 300 kirker i stein. Mange av dem er blitt bevart fram til i dag.

Selv om kirkene og klostrene ikke lenger er i bruk, har lokalbefolkningens livsstil forandret seg lite opp gjennom århundrene. Mange huler blir fortsatt brukt som boliger. De fleste av dem som besøker Kappadokia, blir forundret over hvordan de oppfinnsomme innbyggerne har forandret naturlige formasjoner til praktiske boliger.

[Kart/bilde på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

KAPPADOKIA

KINA (Cathay)