Rapport fra Rikets forkynnere

Et brev fra Alejandra

BREVSKRIVING har vist seg å være en virkningsfull metode for å forkynne budskapet om Riket. Selv om resultatene noen ganger lar vente på seg, er de som fortsetter å forkynne på denne måten, blitt rikt velsignet. De husker det gode rådet i Bibelen: «Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile før kvelden; for du vet ikke hvor dette vil lykkes, enten her eller der, eller om begge deler vil være like gode.» — Forkynneren 11: 6.

Alejandra, en ung kvinne som var et av Jehovas vitner og hadde tjent ved Jehovas vitners avdelingskontor i Mexico i omkring ti år, fikk kjemoterapi mot kreft. Tilstanden hennes forverret seg, og hun ble for svak til å fortsette i sin daglige rutine. Men Alejandra ville ikke gi opp forkynnelsen, så hun bestemte seg for å begynne å skrive brev. Hun forklarte tilbudet om gratis bibelkurs og skrev ned telefonnummeret til moren sin. Så gav hun brevene til moren, slik at hun kunne legge dem igjen der hun ikke traff noen hjemme når hun gikk fra hus til hus.

Omtrent på denne tiden var det en ung jente fra Guatemala som fant seg arbeid som hushjelp i Cancún i Mexico. Hun het Diojany. Mens hun var i Cancún, kom hun i kontakt med Jehovas vitner, og hun satte pris på de samtalene hun hadde med dem om Bibelen. Da det ekteparet som hun jobbet for, bestemte seg for å flytte til Mexico by, ville de gjerne at Diojany skulle være med. Diojany nølte, siden hun ville miste kontakten med Jehovas vitner hvis hun flyttet.

«Ikke vær bekymret,» sa arbeidsgiverne hennes. «Det finnes Jehovas vitner overalt. Vi kan oppsøke dem så fort vi kommer dit.» Derfor gikk Diojany med på å bli med dem. Da de kom til Mexico by, lette Diojanys arbeidsgivere etter Jehovas vitner. Men av en eller annen grunn klarte de ikke å finne dem, selv om det var over 41 000 av dem i byen fordelt på 730 menigheter.

Diojany mistet etter hvert motet fordi hun ikke hadde klart å finne Jehovas vitner og derfor ikke kunne fortsette drøftelsene av Bibelen med dem. En dag kom den kvinnelige arbeidsgiveren hennes til henne og sa: «Jeg har en overraskelse til deg! Din Gud har hørt bønnene dine.» Hun gav Diojany et brev og sa: «Vitnene har lagt igjen dette brevet til deg.» Det var et brev fra Alejandra.

Diojany tok kontakt med Alejandras mor og søster, Blanca, og tok imot et bibelstudium. Etter noen uker besøkte hun Alejandra, og det var virkelig et hjertevarmende møte. Alejandra oppmuntret henne til å fortsette å konsentrere seg om å studere Bibelen, slik at hun kunne gjøre åndelige framskritt.

Noen få måneder senere, det vil si i juli 2003, døde Alejandra. Hun hadde virkelig vært et godt forbilde ved sin tro og sitt mot. I begravelsen ble mange rørt da de traff Diojany og hørte henne fortelle: «Alejandra og familien hennes har vært gode eksempler for meg. Jeg har bestemt meg for å tjene Jehova og bli døpt snart. Jeg lengter etter å treffe Alejandra igjen i paradiset!»

Ja, et brev er kanskje ikke all verden. Men tenk på hvor mye godt det kan utrette!