Hvordan bør Jesus Kristus bli husket?

Jesus Kristus «var absolutt et av de mest innflytelsesrike mennesker som noen gang har levd». — «The World Book Encyclopedia.»

STORE menn blir vanligvis husket for det de gjorde. Hvorfor er det da så mange som husker Jesus på grunn av hans fødsel, i stedet for på grunn av hans gjerninger? De fleste kristne kan gjenfortelle de hendelsene som er knyttet til hans fødsel. Men hvor mange husker og forsøker å leve etter den glimrende undervisningen han gav i Bergprekenen?

Jesu fødsel var absolutt bemerkelsesverdig, men hans første disipler la mye større  vekt på hva han gjorde, og hva han lærte. Det var nok ikke Guds hensikt at Kristi fødsel skulle overskygge hans liv som voksen. Allikevel har julefeiringen klart å stille personen Kristus i skyggen av et virvar av tradisjoner omkring hans fødsel.

Et annet foruroligende spørsmål som dukker opp, gjelder den måten julen feires på. Hvis Jesus kom tilbake til jorden i dag, hva ville han da mene om den åpenbare kommersialiseringen av julen? For to tusen år siden besøkte Jesus templet i Jerusalem. Han ble opprørt over pengevekslerne og selgerne som utnyttet en jødisk religiøs høytid til å tjene penger. «Få disse ting bort herfra!» sa han. «Slutt med å gjøre min Fars hus til et hus for handel!» (Johannes 2: 13—16) Det viser helt klart at Jesus ikke godkjenner det å blande handel og religion.

Mange oppriktige spanske katolikker gir uttrykk for bekymring over at julen stadig blir mer kommersiell. Men en slik utvikling mot kommersialisering er antagelig uunngåelig når en tenker på røttene til mange av julens skikker. Journalisten Juan Arias påpeker: «De i kristenheten som kritiserer at julen er blitt ’hedensk’, og at det blir lagt mer vekt på moro og storforbruk enn på religion, er vanligvis ikke klar over at helt fra julens opprinnelse . . . var mange av trekkene ved den romerske hedenske høytiden [til ære for solen] allerede innlemmet.» — El País, 24. desember 2001.

I de senere år har mange spanske journalister og flere oppslagsverk kommentert de tradisjonelle juleskikkenes hedenske opprinnelse og også deres kommersielle overtoner. Med hensyn til datoen for julefeiringen står det i Enciclopedia de la Religión Católica: «Grunnen til at den katolske kirke bestemte seg for å fastsette denne datoen for høytiden, ser ut til å være kirkens tendens til å erstatte hedenske høytider med kristne. . . . Vi vet at hedningene i Roma på den tiden hadde viet den 25. desember til feiringen av natalis invicti, ’den uovervinnelige sols’ fødselsdag.»

I Enciclopedia Hispánica står det noe lignende: «Det at man valgte den 25. desember som datoen for julefeiringen, er ikke basert på en nøyaktig utregning [av datoen for Jesu fødsel], men snarere på kristningen av vintersolverv, som ble feiret i Roma.» Hvordan feiret romerne det at solen begynte å stige på vinterhimmelen? Med festmåltider, drikkelag og utveksling av gaver. Siden de kirkelige myndigheter nødig ville avskaffe en slik populær høytid, «kristnet» de den ved å kalle den Jesu fødselsdag i stedet for solens fødselsdag.

I begynnelsen, på 300- og 400-tallet, var det ikke lett å få slutt på soltilbedelsen og dens skikker. Den katolske Sankt Augustin (354—430 evt.) følte seg forpliktet til å oppfordre sine trosfeller til ikke å feire den 25. desember til ære for solen, slik hedningene gjorde. Men selv i dag ser det ut til at de gamle romerske skikkene har overtaket.

 Den ideelle høytid for festligheter og handel

Opp gjennom århundrene er det mange faktorer som har ført til at julen er blitt den mest populære internasjonale høytid for festligheter og handel. Gradvis ble også skikker fra andre høytider om vinteren, spesielt de høytidene som ble feiret i Nord-Europa, innlemmet i den feiringen som begynte i Roma. * Og i løpet av 1900-tallet har selgere og folk innen markedsføring begeistret fremmet enhver skikk som kunne føre til stor fortjeneste.

Hva er resultatet? Selve feiringen av Kristi fødsel er blitt viktigere enn å forstå betydningen av den. I mange tilfeller blir Kristus ikke engang nevnt under den tradisjonelle julefeiringen. «[Jul] er en høytid som feires over hele verden, en høytid for familien, og alle feirer det han eller hun legger i den,» skriver den spanske avisen El País.

Denne kommentaren avspeiler en økende tendens i Spania og mange andre land i hele verden. Selv om julefeiringen blir mer og mer overdådig, minker kunnskapen om Kristus. Julefeiringen har i bunn og grunn vendt tilbake til å bli det den opprinnelig var på romernes tid — en høytid med drikkelag, festmåltider og utveksling av gaver.

Et barn er oss født

Hvis den tradisjonelle julen ikke har noen forbindelse med Kristus, hvordan bør da de sanne kristne se på Kristi fødsel og liv? Sju hundre år før Jesus ble født, profeterte Jesaja om ham: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt; og det fyrstelige herredømme skal være på hans skulder.» (Jesaja 9: 6) Hvorfor gav Jesaja uttrykk for at Jesu fødsel og den rolle han senere skulle komme til å spille, ville være så betydningsfull? Fordi Jesus skulle bli en mektig hersker. Han skulle bli kalt Fredsfyrste, og det skulle ikke være noen ende på freden eller hans fyrstelige herredømme.  Dessuten skulle Jesu styre bli opprettholdt «ved rett og ved rettferdighet». — Jesaja 9: 7.

Engelen Gabriel gjentok Jesajas kunngjøring da han fortalte Maria at hun skulle bli Jesu mor. «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn,» forutsa han. «Og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 32, 33) Det er helt klart at betydningen av Jesu fødsel har tilknytning til det arbeidet som Kristus skulle utrette som Guds rikes utnevnte Konge. Alle, også du og dine nærmeste, kan ha gagn av Kristi styre. Englene sa at hans fødsel skulle bringe «fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag». — Lukas 2: 14, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

Hvem lengter vel ikke etter å leve i en fredelig og rettferdig verden? Men for å få oppleve den fred som Kristi styre vil innføre, må vi behage Gud og ha et godt forhold til ham. Jesus sa at det første skrittet vi må ta for å oppnå et godt forhold til Gud, er å lære om Ham og Kristus. «Dette betyr evig liv,» sa Jesus, «at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» — Johannes 17: 3.

Når vi har fått nøyaktig kunnskap om Jesus, trenger vi ikke lenger å lure på hvordan han vil at vi skal minnes ham. Er det ved å spise, drikke og utveksle gaver på den samme datoen som en gammel hedensk høytid ble feiret? Det virker nokså usannsynlig. Kvelden før Jesus døde, fortalte han sine disipler hva han foretrakk. «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, vil bli elsket av min Far, og jeg vil elske ham.» — Johannes 14: 21.

Jehovas vitner har studert Bibelen nøye, og det har hjulpet dem til å forstå hva budene fra Gud og Jesus går ut på. De vil gjerne hjelpe deg til å forstå disse viktige budene, slik at du kan huske Jesus slik han bør bli husket.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på sidene 6 og 7]

Fraråder Bibelen det å holde selskaper og å gi gaver?

Å gi gaver

Bibelen taler positivt om det å gi gaver. Jehova selv blir kalt Giveren av «enhver god gave og enhver fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Jesus pekte på at gode foreldre gir barna sine gaver. (Lukas 11: 11—13) Jobs venner og familie gav Job gaver da han ble frisk. (Job 42: 11) Men ingen av disse gavene ble gitt på en bestemt høytidsdag. De ble gitt av hjertet. — 2. Korinter 9: 7.

Familieselskaper

Familieselskaper kan gjøre mye for å knytte familien sammen, spesielt hvis familiemedlemmene ikke lenger bor i samme hus. Jesus og disiplene var til stede ved en bryllupsfest i Kana, som uten tvil var en stor samling av slekt og venner. (Johannes 2: 1—10) Og i Jesu illustrasjon om den bortkomne sønnen feiret faren sønnens hjemkomst med en festmiddag for familien, et selskapelig samvær som innbefattet musikk og dans. — Lukas 15: 21—25.

Å nyte et godt måltid

Bibelen forteller ofte om Guds tjenere som nøt et godt måltid sammen med familie, venner eller trosfeller. Da tre engler besøkte Abraham, sørget han for at det ble tilberedt et måltid til dem som innbefattet oksekjøtt, melk, smør og runde kaker. (1. Mosebok 18: 6—8) Salomo omtalte det å «spise og drikke og glede seg» som en gave fra Gud. — Forkynneren 3: 13; 8: 15.

Det er tydelig at Gud vil at vi skal glede oss over god mat sammen med venner og familie, og at han ser positivt på det å gi gaver. Og det har vi rikelig anledning til å gjøre når som helst hele året.