Der sann tilbedelse og hedendom støtte sammen

RUINENE av fortidens Efesos på vestkysten av Tyrkia har vært gjenstand for intens arkeologisk forskning i over hundre år. Man har rekonstruert flere av bygningene, og tallrike funn er blitt undersøkt og tydet av forskere. Dette har ført til at Efesos er blitt en av de mest populære turistattraksjonene i Tyrkia.

Hva har man så funnet ut om Efesos? Hvilket bilde kan man i dag danne seg av den fascinerende gamle storbyen? Et besøk både i ruinene av Efesos og på Efesos-museet i Wien kan hjelpe oss til å forstå hvordan sann tilbedelse og hedendom støtte sammen i Efesos. Vi kan begynne med å se på litt av bakgrunnen.

Et ettertraktet sted

Uro og folkevandringer var noe som kjennetegnet Eurasia på 1000-tallet fvt. Det var da joniske grekere begynte å kolonisere vestkysten av Lilleasia. Disse første kolonistene møtte folk som var kjent for sin tilbedelse av en morgudinne, en gudinne som senere skulle bli kjent som efesernes Artemis.

I midten av det sjuende århundre fvt. kom nomadiske kimmeriere fra området nord for Svartehavet på plyndringstokt til Lilleasia. Senere, omkring år 550 fvt., framstod kong Kroisos (Krøsus) av Lydia, en mektig hersker som var berømt for sin veldige rikdom. Da det persiske riket bredte seg utover, underla kong Kyros seg de joniske byene, deriblant Efesos.

I 334 fvt. startet Aleksander den store av Makedonia sitt felttog mot Persia og ble dermed den nye herskeren i Efesos. Etter at Aleksander døde uventet i 323 fvt., ble Efesos innblandet i en maktkamp mellom generalene hans. I 133 fvt. testamenterte den barnløse kong Attalos III av Pergamon byen Efesos til romerne, og den ble da en del av den romerske provinsen Asia.

Sammenstøt mellom sann tilbedelse og hedendom

Da apostelen Paulus kom til Efesos ved slutten av sin andre misjonsreise i det første århundre, fant han en by med rundt 300 000 innbyggere. (Apostlenes gjerninger 18: 19—21) Paulus kom tilbake til Efesos igjen på sin tredje misjonsreise og talte med frimodighet i synagogen om Guds  rike. Men etter tre måneder ble motstanden fra jødene hardere, så Paulus valgte å holde sine daglige foredrag i auditoriet i Tyrannus’ skole. (Apostlenes gjerninger 19: 1, 8, 9) Forkynnervirksomheten hans fortsatte i to år og var ledsaget av usedvanlig mektige gjerninger, som mirakuløse helbredelser og demonutdrivelser. (Apostlenes gjerninger 19: 10—17) Det er ikke å undres over at mange ble troende! Ja, Jehovas ord var virksomt og fikk mange av dem som hadde drevet med magiske kunster, til frivillig å brenne de verdifulle bøkene sine. — Apostlenes gjerninger 19: 19, 20.

Paulus’ framgangsrike forkynnelse fikk mange til å slutte å tilbe gudinnen Artemis, men førte også til et stigende sinne blant dem som fremmet slik hedensk tilbedelse. Det å lage Artemis-templer av sølv var god butikk. Næringen deres var i fare, og en viss Demetrius egget sølvsmedene til å få i stand opptøyer. — Apostlenes gjerninger 19: 23—32.

Konfrontasjonen nådde sitt klimaks med at mengden skrek hysterisk i to timer: «Stor er efesernes Artemis!» (Apostlenes gjerninger 19: 34) Etter at oppstyret hadde lagt seg, oppmuntret Paulus sine medkristne enda en gang og reiste så videre. (Apostlenes gjerninger 20: 1) Det at Paulus reiste til Makedonia, hindret imidlertid ikke at det gikk tilbake med den dødsdømte dyrkelsen av Artemis.

Artemis-templet vakler

Dyrkelsen av Artemis var dypt rotfestet i Efesos. Før kong Kroisos’ regjeringstid var morgudinnen Kybele den sentrale skikkelsen i det religiøse livet i området. Kroisos håpet at han ved å skape en mytisk slektsforbindelse mellom Kybele og den greske gudeverdenen kunne etablere en religiøs skikkelse som ville være antagelig for både grekere og andre. Ved hans støtte begynte man på midten av det sjette århundre fvt. å arbeide på templet til Kybeles arvtaker, Artemis.

Templet avmerket en milepæl for gresk arkitektur. Det hadde aldri før vært brukt så store marmorblokker til å skape en bygning av en slik type og størrelse. Dette templet ble ødelagt av brann i 356 fvt. Det gjenoppbygde templet var like storslått, og det gav mange arbeidsplasser og var en hovedattraksjon for pilegrimer. Det stod på en plattform som var omkring 73 meter bred og 127 meter lang, og det gjenoppbygde templet målte cirka 50 × 105 meter. Det ble betraktet som et av verdens sju underverker. Alle var imidlertid ikke like begeistret for det. Filosofen Heraklit fra Efesos omtalte den mørke veien til alteret som råttenskapens mørke, og han mente at moralen hos folk som vanket i templet, var verre enn hos dyr. Men for folk flest virket det utenkelig at helligdommen for Artemis i Efesos noensinne kunne komme til å gå til grunne. Historien viser imidlertid at det var nettopp det som skjedde. I boken Ephesos — Der neue Führer (Efesos — den nye reisehåndboken) står det: «I det andre århundre gikk dyrkelsen av Artemis . . . drastisk tilbake.»

På 200-tallet evt. ble Efesos rystet av et kraftig jordskjelv. Dessuten ble de imponerende rikdommene i templet for Artemis plyndret av sjøfarende  gotere fra Svartehavet, som så stakk templet i brann. I boken som er nevnt ovenfor, sies det: «Artemis var beseiret og hadde vist seg å være ute av stand til å beskytte sin egen bolig. Hvordan kunne hun da regnes som beskytterinne for byen lenger?» — Salme 135: 15—18.

Til sist, mot slutten av det fjerde århundre, gjorde keiser Theodosius I «kristendommen» til statsreligion. Det tok ikke lang tid før murverket på det en gang så ansette Artemis-templet ble et sted hvor man hentet stein som ble brukt som byggematerialer. Artemisdyrkelsen svant hen til ingenting. En ikke navngitt iakttaker sa om et dikt som lovpriste templet som et av verdens underverk i oldtiden: «Nå er det et svært øde og trist sted.»

Fra Artemis til «Guds mor»

Paulus advarte de eldste i menigheten i Efesos om at det etter at han hadde gått bort, skulle komme «undertrykkende ulver» og menn som skulle stå fram blant dem og «tale forvrengte ting». (Apostlenes gjerninger 20: 17, 29, 30) Og det var akkurat det som skjedde. Det som hendte, viser at falsk tilbedelse vant innpass i Efesos i form av frafallen kristendom.

I 431 ble det tredje økumeniske konsil holdt i Efesos, og der drøftet man spørsmålet om Jesu natur. I boken Ephesos — Der neue Führer sies det: «Aleksandrinerne, som mente at Kristus var av bare én natur, nemlig den guddommelige, . . . seiret overlegent.» Dette fikk vidtrekkende følger. «Den avgjørelsen som ble truffet i Efesos, og som gjorde at Maria ble opphøyd fra den Kristus-fødende til den gudefødende, dannet ikke bare grunnlaget for mariadyrkelsen, men forårsaket også den første store splittelsen innen kirken. . . . Debatten fortsetter den dag i dag.»

På denne måten ble dyrkelsen av Kybele og Artemis erstattet av dyrkelsen av Maria som den «gudefødende» eller «Guds mor». Som det heter i boken, «fortsetter mariadyrkelsen i Efesos . . . til denne dag å være en levende tradisjon, som ikke kan forklares uten ved hjelp av Artemis-dyrkelsen».

Forvist til historiens skraphaug

Etter at Artemis-dyrkelsen hadde gått under, kom undergangen for Efesos. Jordskjelv, malaria og det at havnen gradvis ble tilstoppet med slam, gjorde det stadig vanskeligere å bo i byen.

I det sjuende århundre hadde islam startet sin raske ekspansjon. Islam begrenset seg ikke til bare å forene arabiske stammer under sitt banner. Arabiske flåter plyndret Efesos gjennom det sjuende og åttende århundre. Efesos’ skjebne var endelig beseglet da havnen ble fullstendig tilstoppet og byen ble en ruinhaug. Av den en gang så praktfulle storbyen ble det bare igjen en liten bosetning som het Aya Soluk (nå Selçuk).

En spasertur gjennom ruinene av Efesos

For å få en fornemmelse av den fordums storhet byen hadde, kan man besøke ruinene av Efesos. Hvis du starter rundturen fra den øverste inngangen, blir du straks belønnet med en flott utsikt over Curetesgaten der den fører ned til Celsusbiblioteket. På høyre side av gaten kommer odeon — et lite teater bygd i det andre århundre — til å fange din oppmerksomhet. Ettersom det hadde omkring 1500 sitteplasser, er det sannsynlig at det ble brukt både som møtesal for bystyret og til underholdning for offentligheten. På begge sider av Curetesgaten er det bygninger, og her ligger det statlige torget, der statsanliggender ble drøftet, Hadrians  tempel, noen offentlige drikkefontener og dessuten terrassehus, som var boliger for fornemme efesere.

Det stilfulle Celsusbiblioteket, som ble bygd i det andre århundre, kommer til å gjøre inntrykk på deg med sin skjønnhet. De tallrike bokrullene der ble oppbevart i nisjer i en stor lesesal. De fire statuene på den storslåtte fasaden symboliserte egenskaper som man forventet at en så høytstående embetsmann som Celsus burde inneha, det vil si: Sofia (visdom), Arete (dyd), Ennoia (plikttroskap) og Episteme (kunnskap eller forståelse). Originalstatuene kan man se på Efesos-museet i Wien. Like ved gårdsplassen til biblioteket er det en imponerende port som fører deg til Tetragonos agora, torget. På denne enorme plassen, som var omgitt av overbygde promenader, drev folk sin faste handelsvirksomhet.

Det neste du kommer til, er Marmorgaten, som fører til det store teatret. Etter at de siste utvidelsene var blitt foretatt under det romerske riket, var det plass til omkring 25 000 tilskuere i teatret. Det hadde en fasade som var overdådig dekorert med søyler, relieffer og statuer. Man kan levende forestille seg den store oppstanden som sølvsmeden Demetrius fikk i stand blant den folkemengden som var samlet her.

Den gaten som går fra det store teatret til byens havn, er storslått. Den er omkring 500 meter lang og 11 meter bred og smykket med søyler på hver side. Teatergymnaset og havnegymnaset, som begge var forbeholdt fysisk trening, var også bygd langs denne veien. Den imponerende havneporten nederst i gaten var porten ut i verden, og her ender den korte rundturen vår gjennom noen av verdens mest fascinerende ruiner. På Efesos-museet i Wien er det en modell i tre av denne historiske storbyen og også mange monumenter.

Når man går rundt på museet og ser statuen av efesernes Artemis, kan man ikke la være å tenke på den utholdenhet de første kristne i Efesos viste. De måtte bo i en by som var gjennomsyret av spiritisme og forblindet av religiøse fordommer. Budskapet om Riket ble møtt med hard motstand fra dem som dyrket Artemis. (Apostlenes gjerninger 19: 19; Efeserne 6: 12; Åpenbaringen 2: 1—3) I dette ugjestmilde miljøet ble den sanne tilbedelse grunnfestet. Tilbedelsen av den sanne Gud vil også seire når falsk religion i våre dager kommer til å gå til grunne, akkurat slik fortidens Artemis-dyrkelse gjorde. — Åpenbaringen 18: 4—8.

[Kart/bilde på side 26]

(Se den trykte publikasjonen)

MAKEDONIA

Svartehavet

LILLEASIA

Efesos

Middelhavet

EGYPT

[Bilde på side 27]

Ruiner av Artemis-templet

[Bilder på sidene 28 og 29]

1. Celsusbiblioteket

2. Nærbilde av Arete

3. Marmorgaten, som fører til det store teatret