Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Stå Satan imot, og han skal flykte!

Stå Satan imot, og han skal flykte!

Stå Satan imot, og han skal flykte!

«Underordne dere . . . under Gud; men stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» — JAKOB 4: 7.

1, 2. a) Hvilket trekk ved Djevelen blir beskrevet med de ordene som er nedtegnet i Jesaja, kapittel 14? b) Hvilke spørsmål skal vi se nærmere på?

DJEVELEN er selve innbegrepet av hovmod. Hans stolthet blir beskrevet med de ordene som er nedtegnet av Guds profet Jesaja. Over 100 år før Babylonia ble den fremste verdensmakt, ble det sagt at Jehovas folk skulle komme med denne erklæringen mot «Babylons konge»: «Det var du som sa i ditt hjerte: ’Til himlene skal jeg stige opp. Over Guds stjerner [kongene i Davids slektslinje] skal jeg løfte min trone . . . jeg skal gjøre meg lik Den Høyeste.’» (Jesaja 14: 3, 4, 12—15; 4. Mosebok 24: 17) Den stolthet som «Babylons konge» gav uttrykk for, ligner den ånd som preger Satan, «denne tingenes ordnings gud». (2. Korinter 4: 4) Men Satans hovmod kommer til å føre til ulykke for ham, akkurat som det babylonske dynasti fikk en lite ærefull ende.

2 Så lenge Satan Djevelen er til, er det rimelig at vi tenker over slike spørsmål som: Bør vi frykte Satan? Hvorfor påvirker han folk til å forfølge de kristne? Hvordan kan vi unngå å bli «overlistet av Satan»?

Bør vi frykte Djevelen?

3, 4. Hvorfor er de salvede kristne og deres medarbeidere ikke redd for Djevelen?

3 Følgende uttalelse av Jesus Kristus er til stor styrke for de salvede kristne: «Vær ikke redd for de ting du kommer til å lide. Se, Djevelen skal fortsette å kaste noen av dere i fengsel, for at dere fullt ut kan bli satt på prøve, og for at dere kan ha trengsel i ti dager. Vis deg trofast like til døden, så vil jeg gi deg livets krone.» (Åpenbaringen 2: 10) De salvede og deres medarbeidere, som har et jordisk håp, er ikke redd for Djevelen. Det at de ikke frykter ham, skyldes ikke at de av natur er spesielt modige. Det skyldes at de har ærefrykt for Gud og ’søker tilflukt i hans vingers skygge’. — Salme 34: 9; 36: 7.

4 Jesu Kristi første disipler var fryktløse og trofaste til døden til tross for de lidelsene de ble utsatt for. De gav ikke etter for frykt for hva Satan Djevelen kunne gjøre, for de visste at Jehova aldri vil forlate dem som er lojale mot Ham. De salvede kristne og deres trofaste medarbeidere i vår tid er også fast bestemt på ikke å bryte sin ulastelighet overfor Jehova når de blir forfulgt. Apostelen Paulus viste imidlertid at Djevelen kunne volde død. Burde ikke det gjøre oss fryktsomme?

5. Hva lærer vi av Hebreerne 2: 14, 15?

5 Paulus sa at Jesus ’hadde del i blod og kjød’, «for at han ved sin død skulle gjøre til intet ham som har midlene til å volde død, det vil si Djevelen, og for at han kunne frigjøre alle dem som av frykt for døden var holdt i trelldom gjennom hele sitt liv». (Hebreerne 2: 14, 15) Som «ham som har midlene til å volde død», sørget Djevelen for å få makt over Judas Iskariot og for deretter å benytte jødenes ledere og romerne til å henrette Jesus. (Lukas 22: 3; Johannes 13: 26, 27) Men ved sin offerdød utfrir Jesus den syndige menneskehet av Satans grep, slik at det blir mulig for oss å få evig liv. — Johannes 3: 16.

6, 7. I hvilken grad har Satan midler til å volde død?

6 I hvilken grad har Djevelen midler til å volde død? Helt fra han slo inn på ondskapens vei, har hans løgner og manipulasjoner ført til død blant menneskene. Slik er det fordi Adam syndet og derved overførte synd og død til sine etterkommere. (Romerne 5: 12) Dessuten har Satans jordiske tjenere forfulgt Jehovas tilbedere, noen ganger med døden til følge, slik de gjorde i tilfellet med Jesus Kristus.

7 Vi bør likevel ikke tro at Satan kan la døden ramme hvem som helst han måtte ønske å drepe. Gud beskytter dem som tilhører Ham, og han vil aldri tillate Satan å utrydde alle på jorden som utøver sann tilbedelse. (Romerne 14: 8) Det er nok så at Jehova tillater at hele hans folk blir forfulgt, og han tillater også at døden rammer noen av oss som en følge av Satans angrep. Men Bibelen kunngjør det strålende håp at det skal finne sted en oppstandelse av dem som har sitt navn skrevet i Guds «minnebok» — og det er overhodet ikke noe Satan kan gjøre for å hindre en slik oppstandelse til liv. — Malaki 3: 16; Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15.

Hvorfor Satan forfølger oss

8. Hvorfor utsetter Satan Guds tjenere for forfølgelse?

8 Hvis vi er lojale tjenere for Gud, finnes det en grunnleggende årsak til at Satan utsetter oss for forfølgelse. Han har som mål å få oss til å gå på akkord med vår tro. Vi står i et dyrebart forhold til vår himmelske Far, og Satan ønsker å ødelegge det. Dette burde ikke overraske oss. I Eden forutsa Jehova at det skulle være fiendskap mellom hans symbolske ’kvinne’ og «slangen» og mellom kvinnens «ætt» og slangens «ætt». (1. Mosebok 3: 14, 15) Bibelen viser at Satan Djevelen er «den opprinnelige slange», og at hans tid nå er kort og hans vrede stor. (Åpenbaringen 12: 9, 12) Så lenge fiendskapet mellom de to ’ætter’ består, kan de som trofast tjener Jehova, vente å bli forfulgt. (2. Timoteus 3: 12) Er du klar over hva som ligger til grunn for denne forfølgelsen fra Satans side?

9, 10. Hvilket stridsspørsmål har Djevelen reist, og hvilken tilknytning har menneskers atferd til det?

9 Satan Djevelen har reist et stridsspørsmål om det universelle overherredømme. I tilknytning til dette stridsspørsmålet har han også reist tvil om menneskers ulastelighet overfor Skaperen. Satan sørget for at den rettskafne mannen Job ble forfulgt. Hvorfor? Fordi han ønsket å bryte ned Jobs ulastelighet overfor Jehova. Jobs kone og hans tre «plagsomme trøstere» gikk Satans ærend ved den anledning. Som det framgår av Jobs bok, rettet Satan den utfordrende påstand til Gud at ikke noe menneske ville fortsette å være trofast mot Ham hvis Satan fikk anledning til å sette vedkommende på prøve. Men Job holdt fast ved sin ulastelighet og beviste derved at Satan er en løgner. (Job 1: 8 til 2: 9; 16: 2; 27: 5; 31: 6) Satan forfølger også Jehovas vitner i vår tid i et forsøk på å bryte ned deres ulastelighet og vise at han hadde rett i sin utfordrende påstand.

10 Det at vi vet at Satan utsetter oss for forfølgelse fordi han er oppsatt på å bryte ned vår ulastelighet overfor Gud, kan faktisk hjelpe oss til å være modige og sterke. (5. Mosebok 31: 6) Vår Gud er universets Overherre, og han vil hjelpe oss til å bevare vår ulastelighet. Måtte vi alltid forsøke å glede Jehovas hjerte ved å bevare vår ulastelighet, så han kan svare den som framfor noen håner ham, nemlig Satan Djevelen. — Ordspråkene 27: 11.

«Fri oss fra den onde»

11. Hva menes det med henstillingen: «Før oss ikke inn i fristelse»?

11 Det er ikke enkelt å bevare sin ulastelighet. For å kunne gjøre det må vi be i oppriktighet. Det er til særlig hjelp å be slik Jesus lærte oss i sin mønsterbønn: «Før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra den onde.» (Matteus 6: 13) Jehova frister oss ikke til å synde. (Jakob 1: 13) Men i Bibelen sies det noen ganger at han gjør eller forårsaker et eller annet, når han egentlig bare tillater det. (Rut 1: 20, 21) Hvis vi ber slik Jesus anbefalte, ber vi i virkeligheten om at Jehova ikke må overlate oss til oss selv når vi blir fristet. Det vil han heller ikke gjøre, for Bibelen gir oss denne forsikringen: «Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet ut over det dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for utveien, for at dere skal kunne utholde den.» — 1. Korinter 10: 13.

12. Hvorfor ber vi: «Fri oss fra den onde»?

12 Etter at Jesus i mønsterbønnen hadde nevnt fristelsen, sa han meget passende: «Fri oss fra den onde.» I noen bibeloversettelser står det: «Fri oss fra det onde» eller «frels oss fra det onde». (Det Norske Bibelselskaps oversettelser av 1930 og 1978/85) Men i Bibelen blir uttrykket «fri oss fra» først og fremst brukt i forbindelse med personer, og i Matteusevangeliet blir Djevelen omtalt som «Fristeren», en person. (Matteus 4: 3, 11) Det er derfor viktig å be om å bli fridd fra «den onde», Satan Djevelen. Han forsøker å få oss til å synde mot Gud. (1. Tessaloniker 3: 5) Når vi ber: «Fri oss fra den onde», ber vi om at vår himmelske Far må lede oss og hjelpe oss slik at vi ikke blir overlistet av Djevelen.

Bli ikke overlistet av Satan

13, 14. Hvorfor trengte korinterne å forandre sin handlemåte overfor en tidligere umoralsk mann i menigheten?

13 Da Paulus oppfordret de kristne i Korint til å være villig til å tilgi, skrev han blant annet: «Alt som dere i godhet tilgir noen, tilgir også jeg. Ja, for mitt vedkommende er det slik at hva jeg enn i godhet har tilgitt, om jeg i godhet har tilgitt noe, så har det vært for deres skyld for Kristi ansikt; for at vi ikke skal bli overlistet av Satan, for vi er ikke uvitende om hans planer.» (2. Korinter 2: 10, 11) Satan kan overliste oss på forskjellige måter, men hvorfor kom Paulus med den uttalelsen som er sitert her?

14 Paulus hadde irettesatt korinterne fordi de hadde latt en umoralsk mann fortsette å tilhøre menigheten. Dette må ha frydet Satan, for det at de tolererte «en slik utukt som ikke engang forekommer blant nasjonene», førte skam over menigheten. Overtrederen ble så utelukket fra menigheten. (1. Korinter 5: 1—5, 11—13) Senere angret mannen. Hvis korinterne da ikke ville tilgi ham og gjenoppta ham, ville Satan ha overlistet dem på en annen måte. Hvordan det? De ville da være harde og ubarmhjertige, akkurat som Satan selv. Hvis den angrende mannen så ble «oppslukt av sin altfor store bedrøvelse» og gav helt opp, ville særlig de eldste bære sin del av ansvaret for dette overfor den barmhjertige Gud, Jehova. (2. Korinter 2: 7; Jakob 2: 13; 3: 1) Ingen sanne kristne vil selvfølgelig ønske å etterligne Satan ved å være harde og ubarmhjertige.

Rustningen fra Gud kan beskytte oss

15. Hva slags krigføring deltar vi i, og hva må vi gjøre for å kunne seire?

15 Hvis vi skal bli fridd fra Djevelen, må vi føre åndelig krig mot de onde åndemakter. For å kunne seire når vi står overfor slike veldige makter, må vi ha på oss «hele rustningen fra Gud». (Efeserne 6: 11—18) Denne rustningen består blant annet av «rettferdighetens brystplate». (Efeserne 6: 14) Kong Saul i fortidens Israel var ulydig mot Gud og mistet den hellige ånd. (1. Samuelsbok 15: 22, 23) Men hvis vi praktiserer rettferdighet og er iført hele den åndelige rustningen, vil vi ha Guds hellige ånd og den nødvendige beskyttelse mot Satan og hans onde engler, demonene. — Ordspråkene 18: 10.

16. Hvordan kan vi sørge for å være beskyttet mot de onde åndemakter til enhver tid?

16 For å kunne være beskyttet mot de onde åndemakter til enhver tid må vi blant annet lese og studere Guds Ord regelmessig og gjøre god bruk av publikasjoner som er skaffet til veie gjennom «den trofaste forvalter». (Lukas 12: 42) På den måten fyller vi vårt sinn med sunn åndelig næring i samsvar med Paulus’ råd: «Brødre: Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» — Filipperne 4: 8.

17. Hva vil hjelpe oss til å forkynne det gode budskap på en virkningsfull måte?

17 Jehova gjør det mulig for oss å ha «fredens gode budskaps utrustning som sko på føttene». (Efeserne 6: 15) Når vi er regelmessig til stede på kristne møter, blir vi utrustet til å forkynne det gode budskap om Guds rike. Vi høster stor glede av å hjelpe andre til å lære Guds sannhet å kjenne og oppnå åndelig frihet. (Johannes 8: 32) «Åndens sverd, det vil si Guds ord», er uunnværlig når det gjelder å tilbakevise falsk lære og «rive ned sterkt befestede ting». (Efeserne 6: 17; 2. Korinter 10: 4, 5) Det at vi er dyktige til å bruke Guds skrevne Ord, Bibelen, hjelper oss til å undervise andre i sannheten og beskytter oss mot å gi etter for Djevelens knep.

18. Hvordan kan vi «stå fast mot Djevelens listige anslag»?

18 Paulus innledet sin omtale av vår åndelige rustning med ordene: «Fortsett å vinne kraft i Herren og i hans styrkes makt. Ta på hele rustningen fra Gud, så dere kan stå fast mot Djevelens listige anslag.» (Efeserne 6: 10, 11) Det greske ordet som er gjengitt med «stå fast», ble gjerne brukt i forbindelse med soldater som holdt stillingen. Vi holder stand i vår åndelige krigføring selv om Djevelen benytter forskjellige listige metoder i sine forsøk på å forstyrre vår enhet, forvrenge vår lære eller bryte ned vår ulastelighet overfor Gud. Men Djevelens angrep har ikke lyktes hittil — og det kommer de heller aldri til å gjøre. *

Stå Djevelen imot, og han skal flykte

19. Hva er noe av det vi kan gjøre for å stå Djevelen imot?

19 Vi kan komme seirende ut av vår åndelige kamp mot Djevelen og de onde åndemakter som står under hans ledelse. Det er ingen grunn til å skjelve av frykt for Djevelen, for disippelen Jakob skrev: «Underordne dere . . . under Gud; men stå Djevelen imot, og han skal flykte fra dere.» (Jakob 4: 7) Noe av det vi kan foreta oss for å stå Djevelen og hans onde åndehær imot, er å passe på at vi ikke har noe å gjøre med okkulte eller magiske handlinger og slike som deltar i dem. Bibelen viser tydelig at Jehovas tjenere ikke må se etter varsler eller befatte seg med astrologi, spådomskunst og spiritisme. Hvis vi er aktive og sterke åndelig sett, behøver vi ikke å være redd for at noen skal forsøke å øve trolldom mot oss. — 4. Mosebok 23: 23; 5. Mosebok 18: 10—12; Jesaja 47: 12—15; Apostlenes gjerninger 19: 18—20.

20. Hvordan kan vi stå Djevelen imot?

20 Vi står Djevelen imot ved at vi holder oss til Bibelens normer og sannheter, og ved at vi tar et fast standpunkt mot ham. Denne verden er i samstemmighet med Satan Djevelen fordi han er dens gud. (2. Korinter 4: 4) Vi må derfor avvise det som særpreger denne verden, for eksempel stolthet, egoisme, umoral, vold og materialisme. Djevelen forsøkte en gang å friste Jesus i ødemarken. Vi vet at Djevelen trakk seg tilbake da Jesus ved hjelp av Skriftene tilbakeviste hans angrep. (Matteus 4: 4, 7, 10, 11) Vi vet også at Djevelen vil lide nederlag og trekke seg tilbake fra oss hvis vi fullt ut underkaster oss under Jehova og tillitsfullt ber til Ham. (Efeserne 6: 18) Når Jehova Gud og hans elskede Sønn støtter oss, kan ingen påføre oss varig skade — ikke engang Djevelen. — Salme 91: 9—11.

[Fotnote]

^ avsn. 18 En nærmere redegjørelse for den åndelige rustningen fra Gud blir gitt i Vakttårnet for 15. mai 1992, sidene 21—23.

Hva svarer du?

• Bør vi frykte Satan Djevelen?

• Hvorfor utsetter Satan de kristne for forfølgelse?

• Hvorfor ber vi om å bli fridd fra «den onde»?

• Hvordan kan vi komme seirende ut av vår åndelige krigføring?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 26]

Jesu første disipler var fryktløse og trofaste til døden

[Bilde på side 27]

Djevelen kan ikke hindre oppstandelsen av dem som er i Jehovas minne

[Bilde på side 28]

Ber du om å bli fridd fra «den onde»?

[Bilde på side 29]

Er du iført «hele rustningen fra Gud»?