Viktige punkter fra Salmenes første bok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Salmenes første bok
HVA ville være et passende navn på en bok i Bibelen som stort sett består av lovprisning av vår Skaper, Jehova Gud? Den kunne ikke ha hatt noe mer passende navn enn Salmene, eller Lovsangene, som er betydningen av den hebraiske tittelen på denne boken. Det er den største boken i Bibelen, og den inneholder vakkert komponerte sanger som forteller om Guds enestående egenskaper og mektige gjerninger og om en rekke profetier. Mange av sangene uttrykker de følelsene skribentene hadde når de møtte motgang. Nedskrivningen har foregått over et tidsrom på rundt 1000 år — fra profeten Moses’ tid til tiden etter landflyktigheten. Skribentene er Moses, kong David og andre. Presten Esra regnes for å være den som har ordnet boken i dens endelige form.
Salmenes bok har fra gammel tid vært inndelt i fem deler, eller samlinger, av sanger: (1) Salmene 1—41, (2) Salmene 42—72, (3) Salmene 73—89, (4) Salmene 90—106 og (5) Salmene 107—150. I denne artikkelen blir den første samlingen drøftet. Alle bortsett fra tre av salmene i denne delen blir tilskrevet kong David i det gamle Israel. Man vet ikke hvem som har komponert Salmene 1, 10 og 33.
«MIN GUD ER MIN KLIPPE»
Etter at den første salmen har slått fast at den mann som har sin lyst i Jehovas lov, er lykkelig, går den andre salmen rett på temaet om Riket. * Inntrengende anmodninger til Gud dominerer denne gruppen av salmer. Salmene 3—5, 7, 12, 13 og 17 er for eksempel anmodninger om utfrielse fra fiender. Salme 8 stiller Jehovas storhet opp som en motsetning til menneskets litenhet.
David beskriver Jehova som Beskytteren av sitt folk ved å synge: «Min Gud er min klippe. Jeg skal ta min tilflukt til ham.» (Salme 18: 2) Jehova blir lovprist som Skaperen og Lovgiveren i Salme 19, som Frelseren i Salme 20 og som sin salvede Konges Frelser i Salme 21. Salme 23 beskriver ham som den store Hyrde, og i Salme 24 blir han omtalt som herlighetens Konge.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 1, 2 — Hvilken «tomhet» er det folkegruppene fortsetter å mumle om? Denne «tomhet» er menneskelige styresmakters stadige bekymring for hvordan de skal sikre sitt eget herredømme. Dette er tomhet, for det er dømt til å mislykkes. Kan folkegruppene virkelig håpe på å lykkes når de har tatt standpunkt «mot Jehova og mot hans salvede»?
2: 7 — Hva er «Jehovas forordning»? Denne forordningen er pakten om et rike, som Jehova har inngått med sin elskede Sønn, Jesus Kristus. — Lukas 22: 28, 29.
2: 12 — Hvordan kan folkeslagenes herskere ’kysse sønnen’? I bibelsk tid var det å kysse et uttrykk for vennskap og trofasthet. Det var en måte å ønske gjester velkommen på. Jordens konger blir befalt å kysse Sønnen — det vil si å ta imot ham som den messianske Konge.
3: overskriften — Hva er hensikten med den overskriften noen av salmene har? Overskriften nevner noen ganger skribenten og/eller forteller om hvilke omstendigheter salmen ble komponert under, slik tilfellet er med Salme 3. Overskriften kan også forklare formålet med en bestemt sang, angi hvordan salmen skal brukes (Salmene 4 og 5), eller inneholde instrukser angående musikken (Salme 6).
3: 2 — Hva er «Sela»? Det er en alminnelig oppfatning at uttrykket angir en pause til stille meditasjon i sangen eller i både sangen og musikken. Pausen ble brukt til å forsterke den tanken eller den følelsen som det nettopp var gitt uttrykk for. Det er ikke nødvendig å uttale ordet når man leser høyt fra Salmene.
11: 3 — Hvilke grunnvoller er revet ned? Det er de grunnvoller som det menneskelige samfunn hviler på — lov, orden og rettferdighet. Når disse går i oppløsning, blir det sosial uorden og ingen rettferdighet. Under slike forhold må «den rettferdige» stole helt og fullt på Gud. — Salme 11: 4—7.
21: 3 — Hva menes med uttrykket «en krone av lutret gull»? Det sies ikke om dette var en bokstavelig krone, eller om det var et symbol på den større ære David fikk på grunn av sine mange seirer. Men verset peker profetisk fram til den kongelige krone som Jesus fikk av Jehova i 1914. Det at kronen er av gull, viser at hans styre er av høyeste kvalitet.
22: 1, 2 — Hva kan være grunnen til at David følte at Jehova hadde forlatt ham? David var under så stort press fra sine fiender at hans ’hjerte var blitt som voks, det hadde smeltet dypt i hans indre’. (Salme 22: 14) For ham kunne det virke som om Jehova hadde forlatt ham. Da Jesus ble pælfestet, følte han det på samme måte. (Matteus 27: 46) Davids ord gjenspeiler hans menneskelige måte å reagere på i en fortvilet situasjon. Men av Davids bønn som står nedskrevet i Salme 22: 16—21, framgår det tydelig at han ikke hadde mistet troen på Gud.
Hva vi kan lære:
1: 1. Vi må unngå omgang med slike som ikke elsker Jehova. — 1. Korinter 15: 33.
1: 2. Vi må ikke la det gå en dag uten at vi tenker på åndelige ting. — Matteus 4: 4.
4: 4. Når vi blir sinte eller vrede, gjør vi klokt i å tie, slik at vi ikke sier noe som vi senere vil angre på. — Efeserne 4: 26.
4: 5. Våre åndelige ofre er «rettferdighets ofre» bare hvis vi har rette motiver og en oppførsel som svarer til Jehovas krav.
6: 5. Hva kunne vel være en bedre grunn til å ønske å fortsette å leve? — Salme 115: 17.
9: 12. Jehova ser etter blodsutgytelse for å straffe dem som har blodskyld, men han husker «de nødstiltes rop».
15: 2, 3; 24: 3—5. De sanne tilbedere må snakke sant og unngå å baktale og å avlegge falsk ed.
15: 4. Vi må gjøre alt vi kan for å holde det vi har lovt, selv om det er svært vanskelig å gjøre det, med mindre vi har lovt noe som vi senere skjønner er ubibelsk.
15: 5. Som tilbedere av Jehova må vi passe på at vi ikke bruker penger til urette formål.
17: 14, 15. «Denne tingenes ordnings menn» vier sitt liv til å tjene godt, stifte familie og kunne etterlate seg en arv. Det som var viktigst i livet for David, var å ha et godt navn hos Gud, slik at han kunne ’skue Guds ansikt’, eller erfare hans gunst. Når David ’våknet’ til Jehovas løfter og forsikringer, ville han ’mettes når han så Jehovas skikkelse’, det vil si glede seg i Jehovas nærvær. Bør ikke vi i likhet med David ha vårt hjerte rettet mot åndelige skatter?
19: 1—6. Når den delen av skaperverket som verken kan snakke eller tenke, gir Jehova ære, hvor mye mer bør da ikke vi, som kan tenke, snakke og tilbe, gjøre det? — Åpenbaringen 4: 11.
19: 7—11. Jehovas bud — de er virkelig til beste for oss!
19: 12, 13. Feiltrinn og formastelige handlinger er synder som vi må vokte oss for.
19: 14. Vi må ikke bare være opptatt av hva vi gjør, men også av hva vi sier og tenker på.
«MEG HAR DU HOLDT OPPE PÅ GRUNN AV MIN ULASTELIGHET»
I de to første salmene i denne delen gir David uttrykk for et inderlig ønske og en fast beslutning om å bevare sin ulastelighet. «Jeg for min del skal vandre i min ulastelighet,» synger han. (Salme 26: 11) I sin bønn om tilgivelse for synder sier han: «Da jeg tidde, tærtes mine ben bort ved min stønning dagen lang.» (Salme 32: 3) David gir denne forsikringen til Jehovas lojale: «Jehovas øyne er vendt til de rettferdige og hans ører til deres rop om hjelp.» — Salme 34: 15.
Den veiledningen som blir gitt i Salme 37, var verdifull for israelittene, og det er den også for oss, som lever nå, i «de siste dager» av denne tingenes ordning. (2. Timoteus 3: 1—5) I Salme 40: 7, 8 sies det profetisk om Jesus Kristus: «Se, jeg er kommet, i bokrullen står det skrevet om meg. Å gjøre din vilje, min Gud, har vært min lyst, og din lov er i mitt indre.» Den siste salmen i denne samlingen dreier seg om Davids anmodning om Jehovas hjelp i de urolige årene etter at han hadde syndet med Batseba. Han synger: «Og meg har du holdt oppe på grunn av min ulastelighet.» — Salme 41: 12.
Svar på bibelske spørsmål:
26: 6 — Hvordan går vi i likhet med David i symbolsk forstand rundt Jehovas alter? Alteret er et bilde på Jehovas vilje til å godta Jesus Kristus som et gjenløsningsoffer for menneskeheten. (Hebreerne 8: 5; 10: 5—10) Vi går rundt Jehovas alter ved å vise tro på dette offeret.
29: 3—9 — Hva er det som blir beskrevet ved at Jehovas røst blir sammenlignet med torden som vekker ærefrykt der den kommer? Rett og slett dette: Jehovas ærefryktinngytende makt!
31: 23 — I hvilken forstand blir en som er hovmodig, gjengjeldt overmåte strengt? Gjengjeldelsen her er straff. En som er rettferdig, blir gjengjeldt for sine utilsiktede feiltrinn i form av tukt fra Jehova. Ettersom en som er hovmodig, ikke vender om fra sin gale levemåte, blir han gjengjeldt overmåte strengt med alvorlig straff. — Ordspråkene 11: 31; 1. Peter 4: 18.
33: 6 — Hva er Jehovas «munns ånd»? Denne ånden er Jehovas virksomme kraft, hans hellige ånd, som han brukte da han skapte de fysiske himler. (1. Mosebok 1: 1, 2) Den blir kalt «hans munns ånd» fordi den som et kraftig pust kan bli sendt ut for å utrette noe på avstand.
35: 19 — Hva ligger det i Davids bønn om ikke å la dem som hatet ham, blunke med øyet? Blunking med øyet ville være et tegn på at Davids fiender frydet seg over at deres onde planer mot ham hadde lyktes. David bad om at det ikke måtte skje.
Hva vi kan lære:
26: 4. Vi må unngå omgang med slike som skjuler hvem de er, på praterom på Internett, med slike som på skolen eller på arbeidsplassen kan ha utspekulerte baktanker med å late som om de er våre venner, med frafalne som hevder at de er oppriktige, og med slike som lever et dobbeltliv.
26: 7, 12; 35: 18; 40: 9. Vi må lovprise Jehova offentlig på kristne sammenkomster.
26: 8; 27: 4. Setter vi pris på å være til stede på kristne møter?
26: 11. David gav ikke bare uttrykk for sin beslutning om å forbli ulastelig, men kom også med en bønn om løskjøpelse. Ja, vi kan forbli ulastelige til tross for at vi er ufullkomne.
29: 10. Ved at Jehova sitter over «vannflommen», eller «himmelhavet» (NW, fotnoten), viser han at han har full kontroll over sin makt.
30: 5. Jehovas mest fremtredende egenskap er kjærlighet — ikke vrede.
32: 9. Jehova ønsker ikke at vi skal være som en hest eller et muldyr som adlyder på grunn av bissel eller pisk. Han ønsker isteden at vi skal velge å adlyde ham fordi vi forstår hva som er hans vilje.
33: 17—19. Ikke noe menneskelaget system vil kunne gi frelse, uansett hvor sterkt det er. Vi må stole på Jehova og på hans rikes styre.
34: 10. For en forsikring dette er for dem som setter Rikets interesser på førsteplassen i livet!
39: 1, 2. Når den onde prøver å få informasjon for å skade våre trosfeller, bør vi «sette munnkurv som vakt for [vår] munn» og forholde oss tause.
40: 1, 2. Det at vi håper på Jehova, kan hjelpe oss til å mestre nedtrykthet og komme «opp av en larmende grop, av slammets gjørme».
40: 5, 12. Verken ulykker eller egne feil og mangler, uansett hvor mange de er, vil knekke oss så lenge vi ikke mister av syne at våre velsignelser er «flere enn [vi] kan regne opp».
«Velsignet være Jehova»
Så trøsterike og oppmuntrende de 41 salmene i den første samlingen er! Enten vi gjennomgår prøvelser eller sliter med dårlig samvittighet, kan vi finne styrke og oppmuntring i denne delen av Guds Ord, som har stor kraft. (Hebreerne 4: 12) Disse salmene inneholder opplysninger som utgjør pålitelig veiledning i den rette levemåte. Gjentatte ganger blir vi forsikret om at uansett hvilke vanskeligheter vi møter, vil Jehova aldri forlate oss.
Den første samlingen av Salmene avslutter med ordene: «Velsignet være Jehova, Israels Gud, fra uavgrenset tid endog til uavgrenset tid. Amen og amen.» (Salme 41: 13) Etter at vi har drøftet disse salmene, har ikke vi da også lyst til å velsigne, eller lovprise, Jehova?
[Fotnote]
[Uthevet tekst på side 19]
Når den livløse delen av skaperverket gir Jehova ære, hvor mye mer bør da ikke vi gjøre det!
[Bilde på side 17]
David komponerte de fleste av de 41 første salmene
[Bilde på side 18]
Vet du hvilken salme som beskriver Jehova som den store Hyrde?
[Bilde på side 20]
La det ikke gå en dag uten at du tenker på åndelige ting
[Bilderettigheter på side 17]
Stjerner: Gjengitt med tillatelse av United States Naval Observatory
[Bilderettigheter på side 19]
Stjerner, sidene 18 og 19: Gjengitt med tillatelse av United States Naval Observatory
[Bilderettigheter på side 20]
Stjerner: Gjengitt med tillatelse av United States Naval Observatory