«Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker»

’Vi kan ikke holde opp med å tale om Jesus’

DET er år 33 evt., og stedet er den imponerende rettssalen til Sanhedrinet, den høyeste jødiske domstol i Jerusalem. I disse omgivelsene er Sanhedrinet i ferd med å forhøre tolv av Jesu Kristi etterfølgere. Hvorfor det? Fordi de har forkynt om Jesus. Apostlene Peter og Johannes står framfor denne domstolen for andre gang. For de øvrige apostlene er dette den første rettssaken.

Øverstepresten henvender seg til de tolv apostlene med hensyn til den avgjørelsen denne domstolen kom til forrige gang. Den gangen, da Peter og Johannes ble pålagt ikke å forkynne om Jesus, svarte de: «Døm selv om det er rettferdig i Guds øyne å høre mer på dere enn på Gud. Men vi for vår del kan ikke holde opp med å tale om de ting vi har sett og hørt.» Og etter at Jesu disipler hadde bedt til Gud om å få mot, fortsatte de å forkynne det gode budskap. — Apostlenes gjerninger 4: 18—31.

Øverstepresten er fullstendig klar over at hans tidligere trusler ikke har hatt noen virkning, og erklærer derfor i denne rettssaken: «Vi gav dere uttrykkelig befaling om ikke å fortsette å undervise på grunnlag av dette navn, men se, dere har fylt Jerusalem med deres lære, og dere er bestemt på å føre dette menneskes blod over oss.» — Apostlenes gjerninger 5: 28.

Faste i sin beslutning

Peter og de andre apostlene svarer modig: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» (Apostlenes gjerninger 5: 29) Ja, i stedet for å adlyde mennesker må vi adlyde Gud når menneskelige påbud kommer i konflikt med hans lover. *

Disse apostlenes ord, som stadfestet deres lojalitet overfor Gud, burde veie svært tungt hos medlemmene av Sanhedrinet. På et spørsmål om hvorvidt man bør adlyde Gud eller mennesker, burde disse lederne av det jødiske samfunnet enstemmig svare: «Adlyd Gud.» De tror jo tross alt at Gud er universets Suverene Overherre.

Peter, som tydeligvis representerer alle apostlene, sier at de i forbindelse med sin tjeneste adlyder Gud mer enn mennesker. Dermed imøtegår han beskyldningen om at apostlene er ulydige. Medlemmene av Sanhedrinet vet ut fra sin egen nasjons historie at det er tilfeller hvor det helt klart er riktig å adlyde Gud mer enn mennesker. To jordmødre i Egypt viste at de fryktet Gud, og ikke farao, ved at de lot guttebarna som de hebraiske kvinnene fødte, få leve. (2. Mosebok 1: 15—17) Kong Hiskia adlød Jehova, ikke kong Sankerib, da han ble presset til å overgi seg. (2. Kongebok 19: 14—37) De hebraiske skrifter, som medlemmene av Sanhedrinet kjente godt, understreker at Jehova forventer at hans folk adlyder ham. — 1. Samuelsbok 15: 22, 23.

Lydighet blir belønnet

Minst ett av medlemmene av denne domstolen blir tydeligvis berørt av ordene: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» Gamaliel, en høyt ansett dommer i Sanhedrinet,  overtaler domstolen til å lytte til hans vise råd, som han gir for en lukket forsamling. Ved å vise til tidligere eksempler påpeker Gamaliel at det er uklokt å legge seg borti apostlenes arbeid. Han avslutter med å si: «Befatt dere ikke med disse mennene, men la dem være . . . ellers kan dere kanskje bli funnet å være slike som i virkeligheten strider mot Gud.» — Apostlenes gjerninger 5: 34—39.

Gamaliels fornuftige ord overbeviser den høyeste jødiske domstol om at det er best å løslate apostlene. Selv om apostlene blir prylt, blir de ikke på noen måte skremt av denne opplevelsen. Nei, den bibelske beretningen sier: «I templet og fra hus til hus fortsatte de hver dag uten opphold å undervise og forkynne det gode budskap om Kristus, Jesus.» — Apostlenes gjerninger 5: 42.

Apostlene ble virkelig velsignet fordi de forsvarte at Gud har den suverene myndighet. Sanne kristne i dag har den samme innstilling. Jehovas vitner fortsetter å betrakte Jehova som sin Suverene Hersker. Hvis de blir bedt om å gjøre noe som er i strid med Guds lover, svarer de slik apostlene gjorde: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.»

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 9]

HAR DU NOEN GANG LURT PÅ DETTE?

Hvordan kunne bibelskribenten Lukas få tak i informasjon om Gamaliels uttalelser som ble gitt til Sanhedrinet som en lukket forsamling? Kanskje Gud ved inspirasjon åpenbarte Gamaliels ord for Lukas. Eller kanskje Paulus (som tidligere hadde vært en av Gamaliels elever) fortalte Lukas om innholdet i Gamaliels tale. Eller kanskje Lukas rådspurte et velvillig medlem av den høyeste jødiske domstol.