Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vis kjærlighet og respekt ved å kontrollere tungen

Vis kjærlighet og respekt ved å kontrollere tungen

Vis kjærlighet og respekt ved å kontrollere tungen

«Hver enkelt av dere [skal] elske sin hustru som seg selv; på den annen side bør hustruen ha dyp respekt for sin mann.» — EFESERNE 5: 33.

1, 2. Hvilket viktig spørsmål bør alle som er gift, stille seg selv, og hvorfor?

SETT at du får en innpakket gave som er merket: «Behandles forsiktig!» Hvordan ville du håndtere den pakken? Du ville sikkert gjøre alt du kunne for ikke å ødelegge den. Hvordan er det med den gaven som ekteskapet er?

2 Den israelittiske enken No’omi sa til de unge kvinnene Orpa og Rut: «Måtte Jehova gi dere en gave, og finn dere et hvilested, hver i sin manns hus.» (Rut 1: 3—9) Bibelen sier om en god kone: «Arven fra fedre er hus og velstand, men en klok hustru er fra Jehova.» (Ordspråkene 19: 14) Hvis du er gift, må du se på din ektefelle som en gave fra Gud. Hvordan behandler du den gaven som Gud har gitt deg?

3. Hvilken formaning som Paulus gav, gjør ektemenn og hustruer klokt i å følge?

3 Apostelen Paulus skrev til de kristne i det første århundre: «Hver enkelt av dere [skal] elske sin hustru som seg selv; på den annen side bør hustruen ha dyp respekt for sin mann.» (Efeserne 5: 33) Tenk over hvordan ektemenn og hustruer kan følge denne formaningen i forbindelse med sin måte å snakke på.

Pass på tungen, som er «uregjerlig og skadelig»

4. Hvordan kan tungen ha en god eller en dårlig virkning?

4 Bibelskribenten Jakob sier at tungen er «uregjerlig og skadelig» og «full av dødbringende gift». (Jakob 3: 8) Jakob var klar over denne viktige sannheten: En uregjerlig tunge kan forårsake skade. Han var helt sikkert kjent med det bibelske ordspråket som sammenligner tankeløse ord med «sverdstikk». Som en kontrast til dette sier det samme ordspråket at «de vises tunge er legedom». (Ordspråkene 12: 18) Ja, ord kan ha stor virkning. De kan såre, eller de kan lege. Hvilken virkning har dine ord på din ektefelle? Hva ville han eller hun svare hvis du spurte om det?

5, 6. Hvilke faktorer kan gjøre det vanskelig for enkelte å holde tungen under kontroll?

5 Hvis sårende bemerkninger er noe som har sneket seg inn i ditt ekteskap, kan du forandre situasjonen til det bedre. Men det krever anstrengelser. Hvorfor? For det første fordi vi har ufullkommenheten å kjempe med. Arvesynden har en negativ virkning på vår tenkemåte og på vår måte å snakke med hverandre på. Jakob skrev: «Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å holde hele kroppen i tømme.» — Jakob 3: 2.

6 I tillegg til ufullkommenheten spiller også familieforhold og oppvekst en rolle når det gjelder det å bruke tungen feil. Noen har vokst opp i hjem med foreldre som har vært «uforsonlige, . . . uten selvkontroll, voldsomme». (2. Timoteus 3: 1—3) Barn som vokser opp i et slikt miljø, legger ofte selv lignende trekk for dagen når de blir voksne. Ufullkommenhet eller en vanskelig oppvekst er selvsagt ingen unnskyldning for å komme med sårende bemerkninger. Men det at vi er oppmerksom på disse faktorene, kan hjelpe oss til å forstå hvorfor det er en særlig stor utfordring for noen å holde sin tunge under kontroll.

«Avlegg . . . all slags baktalelse»

7. Hva mente Peter da han formante de kristne til å ’avlegge all slags baktalelse’?

7 Uansett hva årsaken måtte være til at man kommer med sårende bemerkninger i ekteskapet, kan det være et tegn på mangel på kjærlighet og respekt for ektefellen. Med god grunn formante Peter de kristne til å ’avlegge all slags baktalelse’. (1. Peter 2: 1) Det greske ordet som er oversatt med «baktalelse», betyr «fornærmende tale». Det overbringer tanken om å ’skyte på folk med ord’. Det er virkelig en god beskrivelse av en uregjerlig tunge!

8, 9. Hva kan fornærmende tale føre til, og hvorfor bør ektefeller la være å snakke slik?

8 Fornærmende tale virker kanskje ikke så alvorlig, men tenk over hva som egentlig skjer når en ektemann eller hustru snakker på en slik måte. Hvis man kaller ektefellen dum, lat eller egoistisk, antyder man at hele hans eller hennes personlighet kan oppsummeres med en slik negativ karakteristikk. Dette er virkelig hjerteløst. Og hva med overdrevne påstander som understreker svakhetene til ektefellen? Er det ikke egentlig å overdrive hvis man sier: «Du kommer alltid for sent», eller: «Du hører aldri på meg»? Slike uttalelser vil helt sikkert få den andre i forsvarsposisjon. Og det igjen utløser kanskje en opphetet krangel. — Jakob 3: 5.

9 Det blir en stor belastning for ekteskapet hvis ektefellene stadig fornærmer hverandre med sårende ord, og det kan få alvorlige konsekvenser. Ordspråkene 25: 24 sier: «Det er bedre å bo i et hjørne på taket enn sammen med en stridslysten hustru, om enn i felles hus.» Det samme kan selvfølgelig sies om en stridslysten ektemann. Over tid vil bitende ord fra ektefellen slite på forholdet og kanskje få en ektemann eller hustru til å føle seg uelsket eller til og med uverdig til å bli elsket. Det er tydelig at det er viktig å holde tungen under kontroll. Men hvordan kan man klare det?

’Hold tungen i tømme’

10. Hvorfor er det viktig å holde tungen under kontroll?

10 «Tungen klarer ikke noe menneske å temme,» sies det i Jakob 3: 8. Men som en rytter som bruker bissel til å styre hestens bevegelser, bør vi gjøre vårt beste for å holde vår tunge i tømme. «Hvis noen mener at han utøver en form for tilbedelse, og likevel ikke holder sin tunge i tømme, men fortsetter å bedra sitt eget hjerte, da er hans form for tilbedelse verdiløs.» (Jakob 1: 26; 3: 2, 3) Disse ordene viser at det er en alvorlig sak hvordan du bruker tungen. Det berører mer enn ditt forhold til ektefellen — det berører ditt personlige forhold til Jehova Gud. — 1. Peter 3: 7.

11. Hvordan er det mulig å hindre at en uoverensstemmelse utarter til krangel?

11 Du gjør klokt i å passe på hvordan du snakker til din ektefelle. Hvis det oppstår en spent situasjon, så prøv å ta brodden av den. Tenk over en situasjon som oppstod i livet til Isak og hans hustru, Rebekka, som det står om i 1. Mosebok 27: 46 til 28: 4. «Rebekka [sa] gjentatte ganger til Isak: ’Jeg har begynt å avsky mitt liv på grunn av Hets døtre. Hvis Jakob noensinne tar seg en hustru av Hets døtre som disse, av landets døtre, hva skal mitt liv da være godt for?’» Det er ikke noe som tyder på at Isak svarte på en hard måte. Han sendte isteden deres sønn Jakob av gårde for å finne en gudfryktig hustru, som sannsynligvis ikke ville gi Rebekka bekymringer. Sett at det oppstår en uoverensstemmelse mellom ektefeller. Et umerkelig skifte fra «du» til «jeg» kan hindre en mindre uoverensstemmelse i å utarte til en opphetet krangel. Istedenfor å si: «Du er aldri sammen med meg!» kan det være bedre å si: «Jeg skulle ønske vi kunne bruke mer tid sammen.» Fokuser på problemet, ikke bare på personen. Stå imot tilbøyeligheten til å analysere hvem som har rett, og hvem som har feil. Romerne 14: 19 sier at vi skal «jage etter de ting som tjener til fred, og de ting som er til innbyrdes oppbyggelse».

Legg bort ’ondsinnet bitterhet, harme og vrede’

12. Hva må vi be om for å kunne holde tungen under kontroll, og hvorfor?

12 Å holde tungen i tømme innebærer mer enn å passe på hva man sier. Ordene våre kommer jo egentlig fra hjertet, ikke fra munnen. Jesus sa: «Et godt menneske bringer fram det som er godt, fra sitt hjertes gode forråd, men et ondt menneske bringer fram det som er ondt, fra sitt onde forråd; for av hjertets overflod taler hans munn.» (Lukas 6: 45) Så for å holde tungen under kontroll må du kanskje be slik som David gjorde: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, og gi en ny, fast ånd i mitt indre.» — Salme 51: 10.

13. Hvordan kan ondsinnet bitterhet, harme og vrede føre til sårende ord?

13 Paulus formante efeserne til ikke bare å avlegge den vanen å komme med sårende ord, men til også å unngå følelsene bak slike ord. Han skrev: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.» (Efeserne 4: 31) Legg merke til at Paulus nevnte «ondsinnet bitterhet og harme og vrede» før han omtalte «skriking og spottende tale». Det er den harme som koker inni en selv, som kan få en til å slynge ut sårende ord. Så spør deg selv: Går jeg og bærer på bitterhet og sinne i hjertet? Er jeg «tilbøyelig til voldsom harme»? (Ordspråkene 29: 22) Hvis det er slik i ditt tilfelle, så be om Guds hjelp til å overvinne disse tilbøyelighetene og til å vise selvkontroll, slik at du kan unngå vredesutbrudd. Salme 4: 4 sier: «Bli opprørt, men synd ikke. Si det i deres hjerte, på deres seng, og vær stille.» Hvis du blir opphisset og frykter at du vil miste selvkontrollen, så følg oppfordringen i Ordspråkene 17: 14: «Trekk deg . . . tilbake før tretten bryter ut.» Trekk deg tilbake fra situasjonen til faren er over.

14. Hvilken virkning kan bitterhet ha på et ekteskap?

14 Det er ikke lett å beherske harme og vrede, særlig ikke når det kommer av det Paulus omtaler som «ondsinnet bitterhet». Det er blitt sagt om det greske ordet som Paulus brukte, at det betegner en «forbitret ånd som avviser forsoning», og en ’ondskap som holder regnskap med feiltrinn’. Noen ganger kan uviljen henge som en tett sky mellom mann og kone, og slik fortsetter det kanskje å være i lang tid. Hvis man ikke får klagemål helt ut av verden, kan det føre til kald forakt. Men å gå rundt og bære nag på grunn av tidligere feiltrinn er helt meningsløst. Det som er gjort, kan ikke gjøres ugjort. En urett som er blitt tilgitt, bør man glemme. «Kjærligheten . . . holder ikke regnskap med krenkelsen.» — 1. Korinter 13: 4, 5.

15. Hva vil hjelpe dem som er vant til å bruke harde ord, til å forandre seg?

15 Hva om du fra barndommen av er vant til at man snakker hardt til hverandre i familien, og at det er en uvane du også har lagt deg til? Du kan forandre på det. Du har allerede satt grenser for deg selv på flere av livets områder — enkelte ting tillater du deg rett og slett ikke å gjøre. Hvor vil du så velge å sette grensen når det gjelder den måten du snakker på? Vil du stanse før du kommer med ukvemsord? Du ønsker å anvende den grensen som er beskrevet i Efeserne 4: 29: «La ingen råtten tale gå ut av deres munn.» For å klare det må du legge «av den gamle personlighet med dens gjerninger, og ikle [deg] den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den». — Kolosserne 3: 9, 10.

«Fortrolig samtale» er helt nødvendig

16. Hvorfor er en mur av taushet nedbrytende for et ekteskap?

16 Lite blir oppnådd — og det kan gjøre skade — når en mann eller kone nærmest tier ektefellen i hjel. Dette er ikke nødvendigvis et forsøk på å straffe ektefellen, for det kan være et utslag av skuffelse eller nedtrykthet. Men det å la være å snakke med hverandre bare øker anspentheten, og det bidrar ikke til å løse det aktuelle problemet. En gift kvinne sa: «Når vi til slutt begynner å snakke sammen igjen, drøfter vi aldri problemet.»

17. Hva bør de kristne gjøre hvis de har problemer i ekteskapet?

17 Det finnes ingen lettvint løsning når ekteskapelige problemer vedvarer. Ordspråkene 15: 22 sier: «Planer blir gjort til intet der hvor det ikke er fortrolig samtale, men når det er mange rådgivere, blir det resultater.» Du og din ektefelle må sette dere ned sammen og drøfte saken. Dere må lytte til hverandre med et åpent sinn og hjerte. Hvis dette virker umulig å få til, så benytt dere av ordningen med de eldste i den kristne menighet. De har bibelkunnskap, og de har erfaring i å anvende bibelske prinsipper. Slike menn er «som et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet». — Jesaja 32: 2.

Du kan vinne kampen

18. Hvilken kamp blir beskrevet i Romerne 7: 18—23?

18 Det er en kamp å holde tungen i tømme. Å kontrollere våre handlinger er også en kamp. Apostelen Paulus beskrev utfordringen på denne måten: «Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for evnen til å ønske er til stede hos meg, men evnen til å bevirke det som er godt, er ikke til stede. For det gode som jeg ønsker, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke ønsker, det praktiserer jeg. Når jeg nå gjør det jeg ikke ønsker, da er det ikke lenger jeg som bevirker det, men synden som bor i meg.» På grunn av «syndens lov, som er i [våre] lemmer», er vi tilbøyelige til å misbruke tungen og andre lemmer på kroppen. (Romerne 7: 18—23) Men vi må fortsette å kjempe — og med Guds hjelp kan vi vinne kampen.

19, 20. Hvordan kan Jesu eksempel hjelpe ektemenn og hustruer til å holde tungen i tømme?

19 I et forhold som er preget av kjærlighet og respekt, er det ikke rom for tankeløse, krasse ord. Tenk på det eksemplet Jesus foregikk med når det gjaldt dette. Jesus fornærmet aldri sine disipler, han snakket aldri krenkende til dem. Ikke engang den siste kvelden av sitt liv på jorden, da apostlene kranglet om hvem av dem som var den største, skjente Guds Sønn på dem. (Lukas 22: 24—27) Bibelen formaner: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» — Efeserne 5: 25.

20 Men hva med en hustru? Hun «bør . . . ha dyp respekt for sin mann». (Efeserne 5: 33) Vil en hustru som har respekt for sin mann, skrike til ham og tale spottende? Paulus skrev: «Jeg vil dere skal vite at enhver manns hode er Kristus; og en kvinnes hode er mannen; og Kristi hode er Gud.» (1. Korinter 11: 3) Hustruer underordner seg under sitt hode, slik som Kristus gjør under sitt Hode. (Kolosserne 3: 18) Ikke noe ufullkomment menneske kan etterligne Jesus til fullkommenhet, men det at ektemenn og hustruer går inn for å «følge nøye i hans fotspor», vil likevel hjelpe dem til å vinne kampen mot misbruk av tungen. — 1. Peter 2: 21.

Hva har du lært?

• Hvordan kan en uregjerlig tunge virke nedbrytende på et ekteskap?

• Hvorfor er det vanskelig å holde tungen i tømme?

• Hva hjelper oss til å ha kontroll over vår tale?

• Hva bør du gjøre når du møter problemer i ekteskapet?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 24]

De eldste gir hjelp basert på Bibelen