Modig ved hjelp av tro og gudsfrykt
Modig ved hjelp av tro og gudsfrykt
«Vær modig og sterk. . . . Jehova din Gud er med deg.» — JOSVA 1: 9.
1, 2. a) Hvilke utsikter hadde israelittene til å beseire kanaaneerne, sett fra et menneskelig synspunkt? b) Hvilken forsikring fikk Josva?
I 1473 fvt. var Israels folk klar til å dra inn i det lovte land. Moses pekte på hvilke utfordringer folket ville komme til å møte, da han sa: «Du går i dag over Jordan for å dra inn og drive bort nasjoner som er større og mektigere enn du, byer som er store og befestet til himlene, et stort og høyvokst folk, anakittenes sønner. Du har selv . . . hørt hva som sies om dem: ’Hvem kan holde stand overfor Anaks sønner?’» (5. Mosebok 9: 1, 2) Ja, disse kjempestore krigerne var beryktet! Noen kanaaneere hadde dessuten velutstyrte hærer, med hester og med stridsvogner der jernljåer stakk ut fra hjulakslene. — Dommerne 4: 13.
2 Israelittene, derimot, hadde vært et slavefolk, og nå hadde de tilbrakt 40 år i ødemarken. Sett fra et menneskelig synspunkt virket det derfor lite sannsynlig at de skulle kunne beseire disse nasjonene. Men Moses hadde tro; han kunne ’se’ Jehova lede dem. (Hebreerne 11: 27) Moses sa til folket: «Jehova din Gud går over foran deg. . . . Han kommer til å tilintetgjøre dem, og han selv kommer til å undertvinge dem foran deg.» (5. Mosebok 9: 3; Salme 33: 16, 17) Etter at Moses var død, forsikret Jehova Josva om sin støtte. Han sa: «Bryt opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, Israels sønner. Ingen skal holde stand mot deg i alle ditt livs dager. Liksom jeg viste meg å være med Moses, skal jeg vise meg å være med deg.» — Josva 1: 2, 5.
3. Hva hjalp Josva til å ha tro og mot?
3 For å få støtte og veiledning av Jehova Gud måtte Josva lese i hans lov, meditere over den og følge den. «Da vil du gjøre din vei framgangsrik, og da vil du handle med visdom,» sa Jehova. «Har jeg ikke befalt deg? Vær modig og sterk. Bli ikke oppskaket og vær ikke skrekkslagen, for Jehova din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Josva 1: 8, 9) Fordi Josva hørte på Gud, viste han seg å være modig, sterk og framgangsrik. De fleste i hans generasjon hørte imidlertid ikke på Gud. Derfor var de ikke framgangsrike, og de døde i ødemarken.
Et troløst folk som manglet mot
4, 5. a) Hvordan skilte den holdning som ti av speiderne hadde, seg ut fra den holdning som Josva og Kaleb hadde? b) Hvordan reagerte Jehova på at folket manglet tro?
4 Førti år tidligere, da israelittene første gang nærmet seg Kanaan, hadde Moses sendt tolv menn ut for å utspeide landet. Ti av dem var redde da de kom tilbake. De sa: «Hele det folket som vi så i dets midte, består av usedvanlig store menn. Og der så vi nefilim, Anaks sønner, som stammer fra nefilim; så vi ble som gresshopper i våre egne øyne.» Var ’hele folket’ — ikke bare anakittene — kjemper? Nei. Var anakittene etterkommere av nefilim, som levde før vannflommen? Selvfølgelig ikke. Dette var overdrivelser, og de spredte frykt i leiren. Israelittene ville til og med dra tilbake til Egypt, der de hadde vært slaver! — 4. Mosebok 13: 31 til 14: 4.
5 To av speiderne, Josva og Kaleb, var imidlertid ivrige etter å innta det lovte land. De sa om kanaaneerne: «De er brød for oss. Deres ly har veket bort fra dem, og Jehova er med oss. Frykt dem ikke.» (4. Mosebok 14: 9) Var det naivt av Josva og Kaleb å være optimistiske? På ingen måte. Sammen med resten av folket hadde de sett Jehova ydmyke det mektige Egypt og dets guder ved å la denne nasjonen bli rammet av ti plager. Siden hadde de sett hvordan Jehova lot farao og hans militære styrke drukne i Rødehavet. (Salme 136: 15) Den frykt som de ti speiderne og de som lot seg påvirke av dem, viste, var tydeligvis ugrunnet. Jehova følte seg dypt såret og gav uttrykk for dette da han spurte: «Hvor lenge skal de la være å tro på meg til tross for alle de tegn som jeg har gjort blant dem?» — 4. Mosebok 14: 11.
6. Hva er mot og styrke nær forbundet med, og hvordan er dette tydelig i vår tid?
6 Jehova pekte på problemets kjerne: Ved sin feige holdning røpet folket mangel på tro. Ja, mot og styrke er nær forbundet med tro, og det i den grad at apostelen Johannes kunne skrive om den kristne menighet og dens åndelige krigføring: «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» (1. Johannes 5: 4) I vår tid har en tro som ligner på Josvas og Kalebs tro, ført til at det gode budskap om Riket blir forkynt i hele verden av over seks millioner vitner for Jehova — unge og gamle, friske og syke. Ingen fiende har vært i stand til å bringe denne mektige, modige hæren til taushet. — Romerne 8: 31.
Vik ikke tilbake
7. Hva ligger det i det uttrykket som er gjengitt med ’vike tilbake’?
7 Jehovas tjenere i vår tid forkynner modig det gode budskap fordi de har samme innstilling som apostelen Paulus, som skrev: «Nå er ikke vi av det slaget som viker tilbake, til tilintetgjørelse, men av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live.» (Hebreerne 10: 39) Det uttrykket som er gjengitt med ’vike tilbake’, hentyder ikke til det å miste motet for en kort stund, for mange av Guds trofaste tjenere har til tider vært redde. (1. Samuelsbok 21: 12; 1. Kongebok 19: 1—4) Her siktes det i stedet til det «å dra seg unna, trekke seg tilbake», det å være «forsømmelig med å holde fast ved sannheten,» forklarer en bibelordbok. Den sier videre at det uttrykket som er gjengitt med ’vike tilbake’, kan være en metafor for «det å låre et seil og dermed vike av fra kursen» når det gjelder tjenesten for Gud. De som har en sterk tro, vurderer naturligvis ikke å «vike av fra kursen» når det oppstår vanskeligheter, det være seg forfølgelse, helseproblemer eller andre prøvelser. Nei, de holder stø kurs og går på i tjenesten for Jehova, i vissheten om at han har stor omsorg for dem og er klar over deres begrensninger. (Salme 55: 22; 103: 14) Har du en slik tro?
8, 9. a) Hvordan styrket Jehova de første kristnes tro? b) Hva kan vi gjøre for å styrke vår tro?
8 På et tidspunkt følte apostlene at de manglet tro, så de sa til Jesus: «Gi oss mer tro.» (Lukas 17: 5) Deres oppriktige anmodning ble etterkommet, spesielt på pinsedagen i år 33, da den lovte hellige ånd kom over disiplene og gav dem dypere innsikt i Guds Ord og hensikt. (Johannes 14: 26; Apostlenes gjerninger 2: 1—4) Disiplenes tro ble styrket, og de begynte en forkynnelseskampanje som til tross for motstand førte til at det gode budskap nådde ut til ’hele skapningen under himmelen’. — Kolosserne 1: 23; Apostlenes gjerninger 1: 8; 28: 22.
9 For å styrke vår tro og for å kunne gå på i tjenesten må også vi studere Guds Ord, meditere over det og be om å få den hellige ånd. Det er bare ved at vi innprenter Guds sannhet i sinnet og hjertet — slik Josva, Kaleb og de første kristne gjorde — at vi vil få en tro som gir oss det mot og den styrke som er nødvendig for å kunne holde ut i vår åndelige krigføring og gå seirende ut av kampen. — Romerne 10: 17.
Ikke nok å tro at Gud er til
10. Hva innebærer sann tro?
10 Eksemplene med fortidens trofaste viser at en tro som gir mot og utholdenhet, omfatter mer enn bare troen på at Gud er til. (Jakob 2: 19) Vi må lære Jehova å kjenne som person og ha full tillit til ham. (Salme 78: 5—8; Ordspråkene 3: 5, 6) Dette innebærer at vi av hele vårt hjerte må tro at det vil være til vårt eget beste å følge hans lover og prinsipper. (Jesaja 48: 17, 18) Sann tro innebærer også det å være helt overbevist om at Jehova kommer til å oppfylle alle sine løfter, og at han «skal lønne dem som oppriktig søker ham». — Hebreerne 11: 1, 6; Jesaja 55: 11.
11. Hvordan ble Josva og Kaleb velsignet for sin tro og sitt mot?
11 En slik tro er ikke statisk. Den vokser etter hvert som vi lever i samsvar med sannheten, ’smaker’ de godene som er forbundet med denne levemåten, ’ser’ at våre bønner blir besvart, og på andre måter erfarer Jehovas ledelse i vårt liv. (Salme 34: 8; 1. Johannes 5: 14, 15) Vi kan være sikker på at Josvas og Kalebs tro ble sterkere etter hvert som de ’smakte’, eller erfarte, Jehovas godhet. (Josva 23: 14) Tenk over disse punktene: De overlevde den 40 år lange vandringen i ødemarken, slik Jehova hadde lovt. (4. Mosebok 14: 27—30; 32: 11, 12) De fikk delta aktivt i den seks år lange erobringen av Kanaan. Sist, men ikke minst, fikk de leve lenge og kunne glede seg over å ha god helse, og de fikk til og med sin egen arvelodd. Det er tydelig at Jehova lønner dem som tjener ham trofast og modig! — Josva 14: 6, 9—14; 19: 49, 50; 24: 29.
12. Hvordan ’opphøyer’ Jehova sitt ord?
12 Den kjærlige godhet som Jehova viste Josva og Kaleb, får oss til å tenke på salmistens ord: «Du har opphøyd ditt ord, ja over alt ditt navn.» (Salme 138: 2) Når Jehova knytter sitt navn til et løfte, blir oppfyllelsen av dette løftet «opphøyd» i den forstand at den overgår alle forventninger. (Efeserne 3: 20) De som ’har sin største glede i Jehova’, kommer aldri til å bli skuffet. — Salme 37: 3, 4.
En mann som «behaget Gud»
13, 14. Hvorfor trengte Enok tro og mot?
13 Vi kan lære mye om tro og mot ved å tenke over det eksempel som Enok, en forkynner i førkristen tid, foregikk med. Allerede før Enok begynte å profetere, visste han sannsynligvis at hans tro og mot ville bli satt på prøve. Hvordan kunne han vite det? Fordi Jehova Gud hadde uttalt i Eden at det ville være fiendskap, eller hat, mellom dem som tjente ham, og dem som tjente Satan Djevelen. (1. Mosebok 3: 15) Enok visste også at dette hatet hadde oppstått tidlig i menneskehetens historie, da Kain myrdet sin bror Abel. Kain og Abels far, Adam, levde for øvrig i nesten 310 år etter at Enok var blitt født. — 1. Mosebok 5: 3—18.
14 Enok fortsatte imidlertid modig å «vandre med den sanne Gud», og han fordømte «de sjokkerende ting» som folk talte mot Jehova. (1. Mosebok 5: 22; Judas 14, 15) Enoks fryktløse standpunkt for den sanne tilbedelse førte øyensynlig til at han fikk mange fiender, noe som satte hans liv i fare. I dette tilfellet sørget Jehova for at hans profet slapp å lide dødskvaler. Etter å ha gjort det kjent for Enok «at han hadde behaget Gud», «forflyttet» Jehova ham fra livet til døden, kanskje ved å hensette ham i profetisk transe. — Hebreerne 11: 5, 13; 1. Mosebok 5: 24.
15. Hvorfor er Enok et godt eksempel for Jehovas tjenere i vår tid?
15 Rett etter at Paulus hadde nevnt at Enok var blitt «forflyttet», understreket han betydningen av tro ved å si: ’Men uten tro er det umulig å behage Gud.’ (Hebreerne 11: 6) Det at Enok hadde tro, gav ham mot til å vandre med Jehova og til å forkynne hans domsbudskap for en gudløs verden. Enok er derfor et godt eksempel for oss. Vi har et lignende arbeid å gjøre i en verden som motarbeider den sanne tilbedelse og er fylt med alt slags ondt. — Salme 92: 7; Matteus 24: 14; Åpenbaringen 12: 17.
Mot som utspringer av gudsfrykt
16, 17. Hvem var Obadja, og hvilken situasjon befant han seg i?
16 Foruten tro er det en annen egenskap som gir mot, nemlig ærefrykt for Gud. Vi skal nå se på et fremragende eksempel; det dreier seg om en gudfryktig mann som levde samtidig med profeten Elia og med kong Akab, som hersket over nordriket Israel. I Akabs regjeringstid var Ba’al-dyrkelsen mer utbredt i nordriket enn noen gang tidligere. Hele 450 profeter for Ba’al og 400 profeter for «den hellige pælen», et fallossymbol, ’spiste ved Jesabels bord’, og Jesabel var Akabs hustru. — 1. Kongebok 16: 30—33; 18: 19.
17 Den grusomme Jesabel var en fiende av Jehova og forsøkte å utrydde den sanne tilbedelse av landet. Hun fikk noen av Jehovas profeter drept og forsøkte også å få tatt livet av Elia, som under Jehovas ledelse unnslapp ved å flykte over på den andre siden av Jordan. (1. Kongebok 17: 1—3; 18: 13) Kan du forestille deg hvor vanskelig det ville ha vært å holde fast ved den rene tilbedelse i nordriket på den tiden? Og ville det ikke ha vært enda vanskeligere hvis du arbeidet i selve det kongelige palass? Slik var situasjonen for den gudfryktige Obadja, * Akabs husforvalter. — 1. Kongebok 18: 3.
18. Hva var det som gjorde Obadja til en fremragende tjener for Jehova?
18 Obadja var sikkert forsiktig og fornuftig i sin tilbedelse av Jehova. Men han inngikk ikke kompromiss. Ifølge 1. Kongebok 18: 3 hadde Obadja tvert imot «vist seg å være en som nærte stor frykt for Jehova». Ja, Obadjas gudsfrykt var usedvanlig stor! Og denne sunne frykten gav ham et enestående mot, noe som kom tydelig til uttrykk rett etter at Jesabel hadde fått noen av Jehovas profeter drept.
19. Hva gjorde Obadja som tydelig viste at han var modig?
19 Vi leser: «Derfor skjedde det, da Jesabel avskar Jehovas profeter fra livet, at Obadja tok hundre profeter og holdt dem skjult, femti og femti, i en hule, og han forsynte dem med brød og vann.» (1. Kongebok 18: 4) Som du sikkert kan forestille deg, var det å forsyne hundre menn med mat i all hemmelighet et svært risikabelt foretagende. Obadja måtte ikke bare unngå at Akab og Jesabel oppdaget hva han holdt på med, men måtte også unngå å bli avslørt av de 850 falske profetene som ofte oppholdt seg i palasset. Det var også mange andre avgudsdyrkere i landet — i alle lag av folket — og de ville sikkert ha benyttet enhver mulighet til å avsløre Obadja for å innynde seg hos kongen og dronningen. Men midt blant en mengde avgudsdyrkere drog Obadja modig omsorg for Jehovas profeter. Gudsfrykt kan virkelig gi en mot og styrke!
20. Hvordan hjalp Obadjas gudsfrykt ham, og hvordan er hans eksempel til hjelp for oss?
20 Fordi Obadja viste mot ved hjelp av gudsfrykt, vernet Jehova ham øyensynlig mot hans fiender. Som det sies i Ordspråkene 29: 25: «Å skjelve for mennesker, det legger en snare, men den som setter sin lit til Jehova, blir beskyttet.» Obadja var ikke noe overmenneske; han var redd for å bli tatt av sine fiender og drept, akkurat som vi ville ha vært. (1. Kongebok 18: 7—9, 12) Men gudsfrykt gav ham mot og styrke til å overvinne all menneskefrykt han kan ha hatt. Obadja er et godt eksempel for oss alle, særlig for dem som tilber Jehova med fare for å miste friheten eller kanskje til og med livet. (Matteus 24: 9) Måtte vi alle bestrebe oss på å tjene Jehova «med gudsfrykt og ærefrykt». — Hebreerne 12: 28.
21. Hva blir drøftet i den neste artikkelen?
21 Det er ikke bare tro og gudsfrykt som gir mot; kjærlighet kan ha enda sterkere virkning. «Gud har ikke gitt oss feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd,» skrev Paulus. (2. Timoteus 1: 7) I den neste artikkelen skal vi se hvordan kjærlighet kan hjelpe oss til å tjene Jehova modig nå i de vanskelige «siste dager». — 2. Timoteus 3: 1.
[Fotnote]
^ avsn. 17 Ikke profeten Obadja.
Kan du svare på dette?
• Hva var det som hjalp Josva og Kaleb til å være modige?
• Hva innebærer sann tro?
• Hva var det som satte Enok i stand til fryktløst å forkynne Guds domsbudskap?
• Hvordan kan gudsfrykt gi mot?
[Studiespørsmål]
[Bilde på sidene 16 og 17]
Jehova befalte Josva: «Vær modig og sterk»
[Bilde på side 18]
Obadja drog omsorg for Guds profeter og beskyttet dem
[Bilde på side 19]
Enok forkynte frimodig Guds ord