Kjærlighet styrker oss til å være modige og tapre
Kjærlighet styrker oss til å være modige og tapre
«Gud har ikke gitt oss feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd.» — 2. TIMOTEUS 1: 7.
1, 2. a) Hva kan kjærlighet tilskynde et menneske til å gjøre? b) Hvorfor var det mot som Jesus viste, enestående?
ET NYGIFT par drev med dykking i nærheten av en by på østkysten av Australia. De var på vei opp mot havoverflaten da en hvithai kom farende mot kvinnen. Mannen skjøv heltemodig sin kone til side og lot haien ta ham. «Han gav sitt eget liv for meg,» sa enken i minnegudstjenesten.
2 Ja, kjærlighet kan tilskynde mennesker til å vise usedvanlig stort mot. Jesus Kristus sa: «Ingen har større kjærlighet enn denne, at en overgir sin sjel for sine venner.» (Johannes 15: 13) Mindre enn 24 timer etter at han sa disse ordene, gav han sitt eget liv ikke bare for én person, men for hele menneskeheten. (Matteus 20: 28) Jesus ofret ikke livet i en heltemodig handling ut fra et øyeblikks innskytelse. Han visste på forhånd at han ville bli gjort narr av, bli mishandlet, bli urettferdig dømt og bli drept på en torturpæl. Han forberedte til og med sine disipler på at dette ville skje, da han sa: «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til mennesker av nasjonene, og de skal gjøre narr av ham og spytte på ham og piske ham og drepe ham.» — Markus 10: 33, 34.
3. Hva var det som hjalp Jesus til å være så modig?
3 Hva var det som hjalp Jesus til å være så modig? Tro og gudsfrykt var viktige faktorer. (Hebreerne 5: 7; 12: 2) Men Jesu mot utsprang først og fremst av hans kjærlighet til Gud og til sine medmennesker. (1. Johannes 3: 16) Hvis vi i tillegg til tro og gudsfrykt framelsker den samme slags kjærlighet som han hadde, vil vi være i stand til å vise kristuslignende mot. (Efeserne 5: 2) Hvordan kan vi utvikle en slik kjærlighet? Vi må bli kjent med kjærlighetens Kilde.
«Kjærligheten er fra Gud»
4. Hvorfor kan det sies at Jehova er kjærlighetens Kilde?
4 Jehova Gud er både den personifiserte kjærlighet og kjærlighetens Kilde. Apostelen Johannes skrev: «Dere elskede, la oss fortsette å elske hverandre, for kjærligheten er fra Gud, og enhver som elsker, er født av Gud og vinner kunnskapen om Gud. Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.» (1. Johannes 4: 7, 8) En person kan altså utvikle gudlignende kjærlighet bare når han nærmer seg Jehova ved å tilegne seg nøyaktig kunnskap om ham, og når han i oppriktig lydighet handler i samsvar med denne kunnskapen. — Filipperne 1: 9; Jakob 4: 8; 1. Johannes 5: 3.
5, 6. Hva hjalp Kristi første etterfølgere til å utvikle kristuslignende kjærlighet?
5 I den siste bønnen Jesus bad sammen med sine elleve trofaste apostler, pekte han på forbindelsen mellom det å kjenne Gud og det å vokse i kjærlighet. Han sa: «Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og vil gjøre det kjent, for at den kjærlighet som du har elsket meg med, skal være i dem og jeg i forening med dem.» (Johannes 17: 26) Jesus hjalp sine disipler til å utvikle den slags kjærlighet som var mellom ham og hans Far, og viste både i ord og ved sitt eksempel hva Guds navn står for: Guds storslagne egenskaper. Jesus kunne derfor si: «Den som har sett meg, har også sett Faderen.» — Johannes 14: 9, 10; 17: 8.
6 Kristuslignende kjærlighet er et produkt av Guds hellige ånd. (Galaterne 5: 22) Da de første kristne fikk den lovte hellige ånd på pinsedagen i år 33, var de ikke bare i stand til å huske de mange ting Jesus hadde lært dem; de fikk også en mer fullstendig forståelse av Skriftene. Den dypere forståelsen de fikk, styrket tydeligvis deres kjærlighet til Gud. (Johannes 14: 26; 15: 26) Og hva førte dette til? De forkynte frimodig og nidkjært det gode budskap, selv med fare for sitt liv. — Apostlenes gjerninger 5: 28, 29.
Mot, tapperhet og kjærlighet i handling
7. Hva ble Paulus og Barnabas utsatt for på sin misjonsreise sammen?
7 Apostelen Paulus skrev: «Gud har ikke gitt oss feighets ånd, men krafts og kjærlighets og et sunt sinns ånd.» (2. Timoteus 1: 7) Paulus sa dette på bakgrunn av egen erfaring. Tenk på det som han og Barnabas gjennomgikk på sin misjonsreise sammen. De forkynte i mange byer, deriblant Antiokia, Ikonium og Lystra. I hver by var det noen som ble troende, men andre viste seg å være motstandere. (Apostlenes gjerninger 13: 2, 14, 45, 50; 14: 1, 5) I Lystra ble Paulus til og med steinet av en opphisset folkemengde, og disse menneskene trodde at han var død da de forlot ham. «Men da disiplene flokket seg omkring ham, reiste han seg opp og gikk inn i byen. Og neste dag drog han derfra sammen med Barnabas til Derbe.» — Apostlenes gjerninger 14: 6, 19, 20.
8. Hvordan vitnet det mot som Paulus og Barnabas viste, om deres store kjærlighet til andre?
8 Var det slik at dette forsøket på å drepe Paulus skremte ham og Barnabas til å gi opp? Tvert imot! Etter at de to mennene hadde «gjort nokså mange disipler» i Derbe, «vendte de tilbake til Lystra og til Ikonium og til Antiokia». Hvorfor? For å sette mot i de nye, slik at de kunne holde seg sterke i troen. «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler,» sa Paulus og Barnabas. Det er tydelig at deres mot og tapperhet utsprang av deres store kjærlighet til Kristi «små sauer». (Apostlenes gjerninger 14: 21—23; Johannes 21: 15—17) Etter at de to brødrene hadde utnevnt eldste i hver av de nyopprettede menighetene, bad de en bønn og «overgav . . . dem til Jehova, som de var kommet til tro på».
9. Hvordan reagerte de eldste fra Efesos på den kjærlighet Paulus viste dem?
9 Paulus’ kjærlighet, omsorg, mot og tapperhet gjorde at mange av de første kristne ble inderlig glad i ham. Tenk på det som skjedde på et møte som Paulus holdt med de eldste fra Efesos, der han hadde vært i tre år og opplevd mye motstand. (Apostlenes gjerninger 20: 17—31) Etter at Paulus hadde oppfordret dem til å ta godt vare på den Guds hjord som de skulle være hyrder for, falt han på kne sammen med dem og bad. Da ble det «atskillig gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham ømt, for det som gjorde dem særlig vondt, var det ord han hadde sagt om at de ikke mer skulle se hans ansikt». Så glad disse brødrene var i Paulus! Da tiden var inne til å dra, måtte Paulus og hans reisefeller faktisk ’rive seg løs’ fordi de eldste fra Efesos syntes det var så trist å måtte skilles fra dem. — Apostlenes gjerninger 20: 36 til 21: 1.
10. Hvordan har Jehovas vitner i vår tid modig vist hverandre kjærlighet?
10 I dag er det mange, deriblant reisende tilsynsmenn og andre eldste, som er svært avholdt på grunn av det mot de viser til gagn for andre i Jehovas hjord. I land som er herjet av borgerkrig, eller der forkynnelsesarbeidet er forbudt, har reisende tilsynsmenn og deres koner satt livet og friheten på spill for å besøke menigheter. Mange Jehovas vitner er blitt påført lidelser av fiendtlig innstilte herskere og deres håndlangere fordi de ikke har villet forråde sine trosfeller eller røpe hvor de har fått åndelig føde fra. Tusener av andre er blitt forfulgt, torturert og til og med drept fordi de ikke har villet slutte å forkynne det gode budskap eller slutte å komme sammen med trosfeller på kristne møter. (Apostlenes gjerninger 5: 28, 29; Hebreerne 10: 24, 25) Måtte vi etterligne den tro og kjærlighet som disse modige og tapre brødrene og søstrene har vist! — 1. Tessaloniker 1: 6.
La ikke din kjærlighet kjølne
11. På hvilke måter fører Satan åndelig krig mot Jehovas tjenere, og hva krever dette av dem?
11 Etter at Satan Djevelen ble kastet ned til jorden, har han vært fast besluttet på å la sin vrede gå ut over Jehovas tjenere fordi de ’holder Guds bud og vitner om Jesus’. (Åpenbaringen 12: 9, 17) En av Satans metoder går ut på å utsette Jehovas tjenere for forfølgelse. Men denne metoden slår ofte feil, for den fører til at de blir enda nærere knyttet til hverandre med den kristne kjærlighets bånd, og får mange av dem til å bli enda mer nidkjære. En annen metode Satan benytter, går ut på å appellere til syndige menneskelige tilbøyeligheter. For å motstå dette knepet trenger vi et annet slags mot, for den kampen vi da kjemper, foregår i vårt indre; det er en kamp mot urette begjær i vårt eget ’forræderske og desperate’ hjerte. — Jeremia 17: 9; Jakob 1: 14, 15.
12. Hvordan bruker Satan «verdens ånd» i sitt forsøk på å svekke vår kjærlighet til Gud?
12 Satan har enda et mektig våpen i sitt arsenal, nemlig «verdens ånd», det vil si dens framherskende tendens eller motiverende kraft, som er en direkte motsetning til Guds hellige ånd. (1. Korinter 2: 12) Verdens ånd fremmer griskhet og materialisme — «øynenes begjær». (1. Johannes 2: 16; 1. Timoteus 6: 9, 10) Materielle ting og penger er riktignok ikke skadelige i seg selv, men hvis vi er mer glad i dem enn i Gud, har Satan vunnet en seier. Den «myndighet», eller makt, som verdens ånd har, består i at den appellerer til det syndige kjød, at den er lumsk og nådeløs, og at den i likhet med luft finnes overalt. La ikke verdens ånd få besmitte ditt hjerte! — Efeserne 2: 2, 3; Ordspråkene 4: 23.
13. Hvordan kan vårt moralske mot bli satt på prøve?
13 Å motstå og avvise verdens ånd er imidlertid noe som krever moralsk mot. Det krever for eksempel mot å reise seg og forlate en kinosal eller å slå av fjernsynet eller skifte til en annen nettside når det dukker opp upassende bilder. Det krever mot å holde stand mot negativt gruppepress og å kutte ut dårlig omgang. Det krever også mot å holde fast ved Guds lover og prinsipper når for eksempel skolekamerater, arbeidskamerater, naboer eller noen i familien gjør narr av en. — 1. Korinter 15: 33; 1. Johannes 5: 19.
14. Hva bør vi gjøre hvis vi er blitt besmittet av verdens ånd?
14 Det er derfor svært viktig at vi styrker vår kjærlighet til Gud og til våre åndelige brødre og søstre! Ta deg tid til å se nærmere på de målene og den livsstilen du har, for å finne ut om verdens ånd har besmittet deg på noen måte. Hvis den har det — selv bare i liten grad — bør du be Jehova om mot til å fjerne den og holde den borte. Jehova vil høre slike oppriktige bønner. (Salme 51: 17) Og hans ånd er langt mektigere enn verdens ånd. — 1. Johannes 4: 4.
Å møte personlige prøvelser med tapperhet
15, 16. Hvordan kan kristuslignende kjærlighet hjelpe oss til å mestre personlige prøvelser? Belys ved hjelp av et eksempel.
15 Jehovas tjenere må også hanskes med andre utfordringer, deriblant virkningene av ufullkommenhet og aldring, som i mange tilfeller innebærer sykdom, tapt funksjonsevne, motløshet og en rekke andre problemer. (Romerne 8: 22) Kristuslignende kjærlighet kan hjelpe oss til å mestre disse prøvelsene. Tenk på tilfellet med Namangolwa, som ble funksjonshemmet da hun var to år, og som vokste opp i en kristen familie i Zambia. Hun forteller: «Jeg var sjenert og var opptatt av mine egne problemer, og jeg trodde at folk ville bli skremt av mitt utseende. Men mine åndelige brødre hjalp meg til å få et annet syn på tingene. Det førte til at jeg overvant min sjenerthet og selvopptatthet, og med tiden ble jeg døpt.»
16 Namangolwa har en rullestol, men på sandete veier må hun ofte krabbe på hendene og knærne. Hun er likevel hjelpepioner minst to måneder i året. En beboer gråt da Namangolwa forkynte for henne. Hvorfor? Fordi hun ble så rørt over vår søsters tro, tapperhet og pågangsmot. Det er tydelig at Jehova rikt velsigner Namangolwa, for fem av dem hun har studert Bibelen med, er blitt døpt, og en av dem tjener som eldste i menigheten. Namangolwa sier: «Jeg har ofte fryktelig vondt i bena, men jeg lar ikke det få stoppe meg.» Denne søsteren er bare en av mange forkynnere verden over som er skrøpelige i fysisk forstand, men som er åndelig sterke på grunn av sin kjærlighet til Jehova og til sine medmennesker. Og i Jehovas øyne er alle slike personer svært tiltalende; de er «attråverdige». — Haggai 2: 7.
17, 18. Hva hjelper mange til å utholde sykdom og andre prøvelser? Fortell om noen eksempler du kjenner til.
17 Kronisk sykdom kan gjøre en motløs og virke svært nedslående. En eldste forteller: «I den bokstudiegruppen jeg tilhører, er det én søster som har diabetes og nyresvikt, én som har kreft, to som har alvorlige revmatiske sykdommer, og én som har både lupus og fibromyalgi. Noen ganger føler de seg langt nede. Men det er bare når de er veldig dårlige eller er på sykehus, at de er borte fra møtene. De er alle sammen regelmessige forkynnere. De får meg til å tenke på Paulus’ ord: ’Når jeg er svak, da er jeg sterk.’ Jeg beundrer den kjærlighet og tapperhet og det pågangsmot de viser. Kanskje den situasjonen de er i, hjelper dem til å ha klarere for seg hva det er som virkelig betyr noe i livet.» — 2. Korinter 12: 10.
18 Hvis du sliter med dårlig helse eller andre problemer, bør du «be uopphørlig» om hjelp, slik at du ikke blir offer for motløshet. (1. Tessaloniker 5: 14, 17) Du kommer sikkert til å oppleve følelsesmessige svingninger, men forsøk å fokusere på oppmuntrende, åndelige ting, særlig det dyrebare håpet om Riket. «For meg er felttjenesten terapi,» sier en søster. Det å fortelle andre om det gode budskap hjelper henne til å bevare et positivt syn på tilværelsen.
Kjærlighet hjelper overtredere til å vende tilbake til Jehova
19, 20. a) Hva kan hjelpe dem som har begått synder, til å samle mot til å vende tilbake til Jehova? b) Hva skal vi se nærmere på i den neste artikkelen?
19 Mange som er blitt åndelig svake eller er blitt overmannet av synd, synes ikke det er lett å vende tilbake til Jehova. Men de vil få det mot og den styrke som trengs, hvis de angrer oppriktig og gjenoppliver den kjærlighet de tidligere har hatt til Jehova. Tenk på tilfellet med Mario, * som bor i USA. Han forlot den kristne menighet, ble alkoholiker og narkoman, og 20 år senere havnet han i fengsel. «Jeg begynte å tenke alvorlig over framtiden og å lese i Bibelen igjen,» forteller Mario. «Etter hvert fikk jeg større verdsettelse av Jehovas egenskaper, særlig barmhjertighet, som jeg ofte bad ham om å vise meg. Etter at jeg ble løslatt fra fengselet, sluttet jeg å omgås de gamle kameratene mine, og jeg gikk på kristne møter og ble til slutt gjenopptatt i menigheten. Virkningene av det livet jeg har levd, merker jeg på kroppen, men nå har jeg iallfall et strålende håp. Jeg kan ikke få takket Jehova nok for hans barmhjertighet og tilgivelse.» — Salme 103: 9—13; 130: 3, 4; Galaterne 6: 7, 8.
20 For dem som er i en situasjon som ligner på den som Mario var i, krever det riktignok anstrengelser å vende tilbake til Jehova. Men når deres kjærlighet til Jehova blir vakt til live igjen, gjennom bibelstudium, bønn og meditasjon, vil den gi dem det mot og den styrke og besluttsomhet som må til. Også håpet om Riket gav Mario styrke. Ja, det kristne håp kan — sammen med kjærlighet, tro og gudsfrykt — være en sterk, positiv kraft i vårt liv. I den neste artikkelen skal vi se nærmere på denne dyrebare åndelige gaven.
[Fotnote]
^ avsn. 19 Navnet er forandret.
Kan du svare på dette?
• Hvordan bidrog kjærlighet til at Jesus kunne vise et enestående mot?
• Hva var det som styrket Paulus og Barnabas til å være usedvanlig modige og tapre?
• På hvilke måter prøver Satan å svekke vår kristne kjærlighet?
• Hva slags prøvelser kan vår kjærlighet til Jehova sette oss i stand til tappert å utholde?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 23]
Paulus’ kjærlighet til sine medmennesker gav ham mot til å fortsette i sin tjeneste
[Bilde på side 24]
Det krever mot å holde fast ved Guds normer
[Bilde på side 24]
Namangolwa Sututu