Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvorfor unngå ytterligheter?

Hvorfor unngå ytterligheter?

Hvorfor unngå ytterligheter?

JEHOVA er selve innbegrepet av likevekt. Alt han gjør, er «fullkomment». (5. Mosebok 32: 4) Hans rettferdighet er aldri hard, ettersom den alltid innbefatter barmhjertighet. Hans kjærlighet er alltid basert på prinsipper, for han handler bestandig i samsvar med fullkomne lover. (Salme 89: 14; 103: 13, 14) Våre første foreldre ble skapt likevektige i alle henseender. De var ikke tilbøyelige til å gå til ytterligheter på noen måte. Men da de syndet, oppstod det en ’feil’ — ufullkommenhet — som førte til at den likevekten gikk tapt. — 5. Mosebok 32: 5.

For å illustrere: Har du noen gang vært på tur med en bil eller en sykkel som hadde et dekk med en stor ujevnhet? Denne defekten gjorde sikkert turen til en nokså humpete og dessuten utrygg opplevelse. Et slikt dekk må repareres før skaden blir verre eller dekket punkterer. På lignende måte har vi visse «ujevnheter» i vår ufullkomne personlighet. Hvis vi lar disse «ujevnhetene» få vokse, kan vår ferd gjennom livet bli en svært «humpete», ja til og med farlig, opplevelse.

Noen ganger kan vi gå til ytterligheter i forbindelse med våre gode egenskaper, våre sterke sider. Vi har et eksempel på dette i fariseerne på Jesu tid. Moseloven sa at israelittene skulle ha frynsekanter på klærne sine, men fariseerne, som ønsket å skille seg ut fra mengden, gikk til ytterligheter ved å ’gjøre frynsene på klærne sine store’. Motivet deres var et ønske om å framstå som helligere enn deres medmennesker. — Matteus 23: 5; 4. Mosebok 15: 38—40.

I dag er det noen som gjør nesten hva som helst for å få oppmerksomhet, til og med ved å sjokkere andre. Dette kan i virkeligheten være et desperat rop: «Se på meg! Jeg er et individ, jeg også!» Men det å gå til ytterligheter når det gjelder klesdrakt, holdninger eller oppførsel, vil ikke dekke en kristens virkelige behov.

En likevektig holdning til arbeid

Uansett hvem vi er, eller hvor vi bor, er et oppbyggende arbeid noe som bidrar til å gjøre livet vårt meningsfylt. Vi er skapt slik at denne typen arbeid gjør oss tilfredse. (1. Mosebok 2: 15) I tråd med dette fordømmer Bibelen latskap. Apostelen Paulus sa direkte: «Hvis noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise.» (2. Tessaloniker 3: 10) Å ha en slapp holdning til arbeid kan ikke bare føre til fattigdom og utilfredshet, men også til at man pådrar seg Guds mishag.

Mange går til den motsatte ytterlighet ved å bli arbeidsnarkomane, frivillige slaver for jobben. De drar hjemmefra tidlig om morgenen og kommer sent hjem og tenker kanskje at arbeidet er til familiens beste. Men i virkeligheten kan familien lide under et slikt engasjement i jobben. En kvinne som har en mann som ofte jobber overtid, sier: «Jeg ville med glede byttet bort alle tingene i dette luksuriøse huset mot å ha mannen min her sammen med meg og barna.» De som velger å jobbe overtid, bør tenke alvorlig over kong Salomos personlige erfaring: «Jeg vendte meg mot alle mine verk som mine hender hadde utført, og mot det harde arbeid som jeg hadde arbeidet hardt for å utføre, og se, alt var tomhet og jag etter vind.» — Forkynneren 2: 11.

Ja, når det gjelder arbeid, må vi unngå begge ytterligheter. Vi kan være flittige arbeidere, samtidig som vi husker at det å bli en slave for jobben vil berøve oss vår glede og kanskje mye mer. — Forkynneren 4: 5, 6.

Unngå ytterligheter når det gjelder avkobling

Bibelen forutsa med tanke på vår tid: «Menneskene skal være . . . slike som elsker nytelser mer enn de elsker Gud.» (2. Timoteus 3: 2, 4) Jakten på nytelser og avkobling er blitt et av Satans mest effektive redskaper for å lokke mennesker bort fra Gud. Det å gå til ytterligheter når det gjelder avkobling og fornøyelser, for eksempel ved å delta i ekstremsport, eller «adrenalinsport», er veldig utbredt. Listen over slike aktiviteter blir stadig lengre, og deltakerne blir stadig flere. Hvorfor er dette så populært? Mange er ikke tilfreds med hverdagen og søker derfor stadig større spenning. Men for å opprettholde spenningsnivået må man utsette seg for økende grad av fare. Samvittighetsfulle kristne har respekt for livet og livets Giver og tar derfor avstand fra risikosport. — Salme 36: 9.

Hvor var det Gud skapte det første menneskepar? I en hage som ble kalt Eden, som betyr «glede» eller «behag». (1. Mosebok 2: 8) Det var tydeligvis en del av Jehovas hensikt at menneskene skulle leve et behagelig og glederikt liv.

Jesu likevektige syn på avkobling og nytelser er et fullkomment eksempel for oss. Han viet hele sitt liv til å gjøre Jehovas vilje, og han tok aldri pause fra å følge Guds lover og prinsipper. Han tok seg tid til de nødstilte, selv om han var trett og sliten. (Matteus 14: 13, 14) Men han tok også imot innbydelser til å spise i folks hjem, og han satte av tid til å hvile og samle krefter. Han var naturligvis klar over at noen motstandere så kritisk på at han gjorde dette. De sa om ham: «Se, en mann som fråtser og er henfallen til vindrikking!» (Lukas 7: 34; 10: 38; 11: 37) Men Jesus mente ikke at det å vie seg til å gjøre Guds vilje utelukker alle former for avkobling og nytelse.

Det er tydelig at vi gjør klokt i å unngå enhver ytterlighet når det gjelder atspredelser. Hvis vi gjør nytelser og fornøyelser til det viktigste i livet, vil vi aldri bli virkelig lykkelige. Det kan føre til at vi forsømmer viktigere ting, deriblant vårt forhold til Gud. På den annen side bør vi ikke nekte oss alle fornøyelser, og vi må heller ikke bli kritiske til andre som kobler av, når de gjør det på en likevektig måte. — Forkynneren 2: 24; 3: 1—4.

Finn glede i et likevektig liv

Disippelen Jakob skrev: «Vi snubler alle mange ganger.» (Jakob 3: 2) Det kan være at vi erfarer dette når vi anstrenger oss for å unngå ytterligheter. Hva kan hjelpe oss til å bevare likevekten? Vi må kjenne våre sterke og svake sider. Det er ikke lett å se objektivt på dette. Vi kan nærme oss en ytterlighet uten å være klar over det. Vi gjør derfor klokt i å holde oss nær til andre modne kristne og lytte til deres likevektige råd. (Galaterne 6: 1) Slike råd kan vi få ved å snakke med en venn vi stoler på, eller en erfaren eldste i menigheten. Sammen med selve Bibelen kan slike bibelske råd være som et «speil» hvor vi kan betrakte oss selv fra Jehovas synspunkt. — Jakob 1: 22—25.

Vi kan være glad for at vi ikke trenger å leve et liv preget av ytterligheter. Når vi arbeider målrettet og får støtte fra Jehova, kan vi finne likevekten og erfare den glede det bringer. Vårt forhold til våre kristne brødre og søstre kan da bli styrket, og vi kan bli enda bedre eksempler for dem vi forkynner for. Framfor alt vil vi i enda større grad etterligne vår likevektige og kjærlige Gud, Jehova. — Efeserne 5: 1.

[Bilderettigheter på side 28]

©Greg Epperson/age fotostock