Du kan takle urettferdighet!

HVEM har vel ikke opplevd en eller annen form for urettferdighet i løpet av livet? Selv om kanskje visse former for urettferdighet bare er noe man fornemmer eller forestiller seg, er andre helt reelle.

Når vi opplever urettferdighet, erfarer vi en viss følelsesmessig smerte, og det kan påføre oss åndelig skade. Vi får kanskje et sterkt ønske om å rette på situasjonen. Hvorfor? Én grunn er at vår Skaper, Jehova Gud, «hos hvem det ikke er urett», har skapt oss med en sterk rettferdighetssans. (5. Mosebok 32: 4; 1. Mosebok 1: 26) Men det kan være at vi kommer opp i situasjoner der vi føler at det som skjer, ikke er rettferdig. En vis mann sa en gang: «Jeg vendte tilbake for at jeg skulle kunne betrakte alle de undertrykkende handlinger som blir begått under solen, og se, de undertryktes tårer — men de hadde ikke noen som trøstet dem; og på deres undertrykkeres side fantes det makt, slik at de ikke hadde noen som trøstet dem.» (Forkynneren 4: 1) Hvordan kan vi så takle urettferdighet?

Hva er egentlig urettferdighet?

Begrepet urettferdighet innebærer at noe ikke er i overensstemmelse med en standard eller norm for hva som er rett. Hva bør være menneskenes norm for hva som er rett og rettferdig? Det er helt klart at vår rettferdige og uforanderlige Skaper har rett til å fastsette normen for hva som er rettferdig, og hva som er urettferdig. Fra hans synsvinkel vil det å ’vandre etter livets forskrifter’ innebære å ’ikke gjøre urett’. (Esekiel 33: 15) Jehova skapte derfor det første menneske med en samvittighet — en indre stemme som kunne hjelpe ham til å skjelne mellom rett og galt. (Romerne 2: 14, 15) I sitt Ord, Bibelen, gav Jehova dessuten uttrykk for hva som er rettferdig, og hva som er urettferdig.

Hva bør vi gjøre hvis vi føler oss urettferdig behandlet? Da bør vi på en objektiv måte undersøke om vi virkelig er blitt urettferdig behandlet. Tenk for eksempel på det den hebraiske profeten Jona opplevde. Jehova gav ham i oppdrag å fortelle ninivittene om den ulykken som nærmet seg. Jona flyktet først uten å fullføre oppdraget. Men til slutt drog han likevel til Ninive og advarte innbyggerne om den forestående ødeleggelsen. Fordi folket reagerte positivt på advarselen, valgte Jehova å spare byen og dens innbyggere. Hvordan reagerte Jona på dette? «Dette mishaget i høy grad Jona, og han ble opptent av vrede.» (Jona 4: 1) Han følte at dette var svært urettferdig av Jehova.

Det er innlysende at Jehova, som kan lese hjerter, og som «elsker rettferdighet og rett»,  ikke tok feil. (Salme 33: 5) Jona måtte ganske enkelt lære at det Jehova hadde bestemt seg for, var i harmoni med fullkommen rettferdighet. Når vi føler oss urettferdig behandlet, kan vi spørre oss selv: Kan det være at Jehova ser annerledes på saken?

Når vi opplever urettferdighet

Bibelen forteller om mange mennesker som opplevde urettferdighet. Vi kan lære mye av å se nærmere på hvordan de taklet sine vanskelige problemer. Tenk for eksempel på Josef, som ble solgt som slave til Egypt av sine misunnelige brødre. Da Josef var kommet til Egypt, prøvde hans herres hustru å forføre ham, og da hun ble avvist, beskyldte hun ham løgnaktig for å ha gjort umoralske tilnærmelser til henne. Josef ble derfor kastet i fengsel. Men troen hans var sterkere enn de jernlenkene han var bundet med. Han lot ikke urettferdighet få svekke hans åndelighet eller hans tillit til Jehova. — 1. Mosebok 37: 18—28; 39: 4—20; Salme 105: 17—19.

En annen mann som ble urettferdig behandlet, var Nabot. Han ble offer for Jesabels grusomme og hensynsløse plan. Jesabel var gift med Israel-kongen Akab, som ønsket å overta det jordstykket Nabot hadde arvet, og som lå ved siden av kongens palass. En israelitt hadde ikke lov til å selge sin arvelodd, slik at den forlot slekten for all framtid, så Nabot avslo kongens tilbud om å kjøpe jordstykket. (3. Mosebok 25: 23) Akabs onde hustru sørget derfor for at falske vitner anklaget Nabot for å ha forbannet Gud og kongen. Det førte til at Nabot og hans sønner ble dømt til døden. Forestill deg hvordan Nabot må ha følt det da folket tok opp steiner for å drepe ham! — 1. Kongebok 21: 1—14; 2. Kongebok 9: 26.

De foregående eksemplene blekner likevel fullstendig sammenlignet med de urettferdighetene Kristus Jesus ble utsatt for. Den dødsdommen han fikk, var basert på løgn og en lovstridig rettergang. Den romerske stattholderen som satt på dommersetet, manglet den moralske styrke som var nødvendig for å forsvare det  han forstod var rett. (Johannes 18: 38—40) Ja, Satan utsatte Kristus Jesus for den største urettferdighet som noen noen gang er blitt utsatt for!

Viser disse eksemplene at Jehova stiller seg likegyldig til urettferdighet? Nei! Jehova betraktet ikke disse tilfellene fra et menneskelig synspunkt. (Jesaja 55: 8, 9) Fordi Josef ble solgt som slave, var han i stand til å berge familien sin. Han ble matvareforvalter i Egypt før det inntraff en stor hungersnød, som også rammet familien hans. Hvis ikke Jehova hadde tillatt at det ble begått en urettferdig handling, ville ikke Josef ha havnet i fengsel. Det var nemlig der han tydet drømmene til to medfanger, hvorav en av dem senere fortalte farao om Josef, noe som førte til at Josef ble matvareforvalter. — 1. Mosebok 40: 1; 41: 9—14; 45: 4—8.

Men hva med Nabot? Prøv igjen å se saken slik Jehova så den. Jehova kan oppreise de døde, så i hans øyne var Nabot så godt som levende, selv da hans døde kropp lå på bakken. (1. Kongebok 21: 19; Lukas 20: 37, 38) Nabot må vente til Jehova gir ham en oppstandelse, men ventetiden vil bare være som et øyeblikk, for de døde vet slett ingen ting. (Forkynneren 9: 5) Dessuten hevnet Jehova mordet på Nabot ved å fullbyrde dommen over Akab og hans husstand. — 2. Kongebok 9: 21, 24, 26, 35, 36; 10: 1—11; Johannes 5: 28, 29.

Jesus døde også. Men Gud oppreiste ham og opphøyde ham til en stilling «høyt over enhver regjering og myndighet og makt og ethvert herredømme og ethvert navn som nevnes». (Efeserne 1: 20, 21) Den urettferdighet som Satan forårsaket at Kristus Jesus ble utsatt for, hindret ikke Jehova i å belønne sin Sønn. Jesus var sikker på at Jehova øyeblikkelig kunne fjerne all den urettferdighet som den lovstridige arrestasjonen hadde medført, hvis det var hans vilje. Men Kristus visste også at Jehova har fastsatt en tid da han skal oppfylle Skriften og fjerne all urettferdighet.

Satan og hans håndlangere har riktignok utsatt de rettferdige for urettferdighet, men Jehova har til slutt tatt affære og fjernet den urettferdighet de er blitt utsatt for — eller han kommer til å gjøre det. — 5. Mosebok 25: 16; Romerne 12: 17—19.

Hvorfor Jehova kan tillate urettferdighet

Jehova kan også ha grunner for ikke å rette på en bestemt situasjon. Som en del av vår kristne opplæring kan han tillate at vi opplever urettferdighet. Men det er klart at ’Gud ikke prøver noen med onde ting’. (Jakob 1: 13) Likevel kan han tillate at en situasjon utvikler seg uten at han griper inn, og han kan støtte dem som reagerer positivt på en slik opplæring. Bibelen forsikrer oss: «Men etter at dere har lidd en kort tid, skal all ufortjent godhets Gud . . . selv fullende deres opplæring; han skal gjøre dere faste, han skal gjøre dere sterke.» — 1. Peter 5: 10.

Det at Jehova tillater en viss urettferdighet, kan dessuten gi overtredere tid til å angre. Bare noen uker etter at Jesus var blitt pælfestet, talte Peter til en gruppe jøder, og det han sa, «stakk . . . dem i hjertet». De tok av hjertet imot Guds ord og ble døpt. — Apostlenes gjerninger 2: 36—42.

Det er nok så at ikke alle som begår urettferdige handlinger, vil angre. Noen vil kanskje til og med driste seg til å begå grovt urettferdige handlinger. Men Ordspråkene 29: 1 sier: «En mann som gang på gang blir irettesatt, men som gjør sin nakke hard, vil plutselig bli knust, og det uten legedom.» Ja, til slutt vil Jehova gå til handling og fjerne alle dem som gjør det som er ondt. — Forkynneren 8: 11—13.

Uansett hvor lang tid det vil ta å komme seg på fote igjen etter å ha blitt urettferdig behandlet, kan vi være sikker på at Jehova vet hvordan han skal hjelpe oss. Og han er bestemt på å råde bot på all den urettferdighet vi kan ha blitt utsatt for i denne onde verden. I tillegg har han lovt oss den endelige belønning — evig liv i den nye verden, der ’rettferdighet skal bo’. — 2. Peter 3: 13.

[Bilde på sidene 16 og 17]

Hvordan må ikke Nabot ha følt det da han ble offer for grusom urettferdighet!