«Skrevet til vår opplæring»

«PÅ FRAMSTILLINGEN av mange bøker er det ingen ende.» (Forkynneren 12: 12) Vår tids flom av litteratur gjør at disse ordene er like sanne i dag som de var den gang de ble skrevet. Hvordan kan da en våken leser avgjøre hva som er verdt å vie oppmerksomhet?

Mange ønsker å få vite litt om forfatteren av en bok før de bestemmer seg for om de skal lese den. Forlaget har kanskje skrevet litt om forfatterens bakgrunn og oppgitt hans akademiske titler og hvilke andre bøker han har utgitt. At det har mye å si hvem forfatteren er, framgår blant annet av det at kvinnelige forfattere i tidligere århundrer ofte skrev under mannlige pseudonymer for at mulige lesere ikke skulle bli forutinntatt mot boken bare fordi den var skrevet av en kvinne.

Som nevnt i den forrige artikkelen er det dessverre noen som ignorerer De hebraiske skrifter fordi de tror at den Gud som skildres der, var en grusom guddom som nådeløst utslettet sine fiender. * La oss se på hva De hebraiske skrifter og De kristne greske skrifter selv forteller om Bibelens Forfatter.

Bibelens Forfatter

Ifølge De hebraiske skrifter sa Jehova Gud til Israels nasjon: «Jeg er Jehova; jeg har ikke forandret meg.» (Malaki 3: 6) Omkring 500 år senere skrev bibelskribenten Jakob om Gud: «Hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining.» (Jakob 1: 17) Hvorfor er det da noen som mener at den Gud som blir åpenbart i De hebraiske skrifter, er annerledes enn den Gud som blir åpenbart i De kristne greske skrifter?

Svaret er at forskjellige sider ved Guds personlighet blir åpenbart i forskjellige deler av Bibelen. Bare i 1. Mosebok, for eksempel, blir han beskrevet både som en som «følte seg såret i sitt hjerte», som «han som har frambrakt himmel og jord» og som «hele jordens Dommer». (1. Mosebok 6: 6; 14: 22; 18: 25) Sikter disse ulike beskrivelsene til den samme Gud? Ja, det gjør de.

Vi kan illustrere det med en mann som er dommer. Blant dem som er blitt stilt overfor ham i retten, er han kanskje mest kjent som en mann som bestemt håndhever loven. Barna hans,  derimot, betrakter ham kanskje som den kjærlige, gavmilde far han er. Og gode venner av ham mener kanskje at han er en omgjengelig mann med humoristisk sans. Denne dommeren, faren og vennen er én og samme person. Det er bare det at ulike sider ved personligheten hans kommer til uttrykk under ulike forhold.

Det er på samme måte med Jehova Gud. De hebraiske skrifter omtaler ham som «en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet». Men vi leser også at han «slett ikke [kommer] til å frita for straff». (2. Mosebok 34: 6, 7) Disse to sidene ved Gud gjenspeiler betydningen av hans navn. «Jehova» betyr bokstavelig «han får til å bli» eller «han lar bli». Det vil si at Gud blir hva som helst som er nødvendig for at hans løfter skal bli oppfylt. (2. Mosebok 3: 13—15) Men han fortsetter å være den samme Gud. Jesus sa: «Jehova vår Gud er én Jehova.» — Markus 12: 29.

Er De hebraiske skrifter blitt erstattet?

Det er ikke uvanlig at gamle lærebøker blir erstattet med nye når det foreligger nyere forskningsresultater, eller når populære oppfatninger endrer seg. Var det slik at De kristne greske skrifter erstattet De hebraiske skrifter på den måten? Nei.

Hvis Jesus hadde ment at beretningen om hans tjeneste og disiplenes skrifter skulle erstatte De hebraiske skrifter, hadde han helt sikkert presisert det. Men i Lukas’ beretning sies det om Jesus kort tid før han steg opp til himmelen: «Han begynte med Moses og alle Profetene [i De hebraiske skrifter] og forklarte for [to disipler] ting som vedrørte ham selv i alle Skriftene.» Senere viste Jesus seg for sine trofaste apostler og andre. Beretningen fortsetter: «Han sa nå til dem: ’Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det som står skrevet om meg i Moseloven og i Profetene og Salmene, må bli oppfylt.’» (Lukas 24: 27, 44) Hvorfor brukte Jesus fremdeles  De hebraiske skrifter ved slutten av sin jordiske tjeneste hvis de var foreldet?

Etter at den kristne menighet var blitt opprettet, fortsatte Jesu etterfølgere å bruke De hebraiske skrifter, for eksempel til å henlede oppmerksomheten på profetier som ennå ikke var blitt oppfylt, på lærerike prinsipper i Moseloven og på beretninger om fortidens trofaste tjenere for Gud som med sitt gode eksempel oppmuntret de kristne til å være trofaste. (Apostlenes gjerninger 2: 16—21; 1. Korinter 9: 9, 10; Hebreerne 11: 1 til 12: 1) Apostelen Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig.» * (2. Timoteus 3: 16) På hvilken måte er De hebraiske skrifter nyttige i dag?

Gode råd i hverdagen

Ta for eksempel vår tids problem med rasefordommer. En 21 år gammel etiopisk mann som bor i en østeuropeisk by, forteller: «Hvis vi vil dra et eller annet sted, må vi være flere sammen, for da vil de kanskje ikke gå til angrep på oss.» Han sier videre: «Vi kan ikke ferdes ute etter klokken seks, særlig ikke på T-banen. Når folk ser oss, ser de bare hudfargen.» Sier De hebraiske skrifter noe om dette kompliserte problemet?

Det ble sagt til fortidens israelitter: «Dersom en fastboende utlending bor hos deg som utlending i deres land, skal dere ikke behandle ham dårlig. Den fastboende utlending som bor som utlending hos dere, skal for dere være som en innfødt iblant dere; og du skal elske ham som deg selv, for dere ble fastboende utlendinger i Egypts land.» (3. Mosebok 19: 33, 34) Ja, i fortidens Israel krevde denne loven, som er bevart i De hebraiske skrifter, at man skulle ta hensyn til innvandrere, eller «fastboende utlendinger». Er du ikke enig i at de prinsippene som er nedfelt i denne loven, kunne ha vært grunnlaget for å få satt en stopper for dagens rasefordommer?

Når det gjelder økonomiske spørsmål, kommer De hebraiske skrifter ikke med detaljerte råd, men de inneholder praktiske retningslinjer for hvordan man kan håndtere penger på en fornuftig måte. I Ordspråkene 22: 7 står det  for eksempel: «Den som låner, må trelle for den som gir lån.» (NO 1978/85) Det er mange økonomiske rådgivere som er enige i at ufornuftige kredittkjøp kan føre til økonomisk ruin.

Også det å strebe etter å bli rik for enhver pris — som jo er så vanlig i vår tids materialistiske verden — blir treffende omtalt. En av historiens rikeste menn, kong Salomo, skrev: «Den som elsker sølv, blir ikke mett av sølv, og den som elsker rikdom, blir ikke mett av inntekt. Også dette er tomhet.» (Forkynneren 5: 10) Dette er virkelig en forstandig advarsel!

Håp for framtiden

Hele Bibelen har bare ett tema: Guds rike med Jesus Kristus som Konge er det middel Jehova Gud skal bruke til å hevde og rettferdiggjøre sitt overherredømme og hellige sitt navn. — Daniel 2: 44; Åpenbaringen 11: 15.

Gjennom De hebraiske skrifter får vi kjennskap til detaljer om hvordan livet vil bli under Guds rikes styre, noe som er til hjelp og oppmuntring for oss og bringer oss nærmere Kilden til denne hjelpen, Jehova Gud. Profeten Jesaja forutsa for eksempel at det skal bli fred mellom dyr og mennesker: «Ulven skal i sannhet bo en stund sammen med værlammet, og sammen med kjeet skal leoparden legge seg ned, og kalven og ungløven med manke og det velnærte dyret, alle sammen; og en liten gutt skal lede dem.» (Jesaja 11: 6—8) For noen flotte framtidsutsikter!

Og hva med dem som har det vanskelig på grunn av rasemessige eller etniske fordommer, alvorlig sykdom eller økonomiske forhold de ikke har herredømme over? De hebraiske skrifter sier profetisk om Kristus Jesus: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse.» (Salme 72: 12, 13) Slike løfter har praktisk verdi, for de gir dem som tror på disse løftene, et håp og hjelper dem til å se framtiden tillitsfullt i møte. — Hebreerne 11: 6.

Det er derfor med god grunn at apostelen Paulus ble inspirert av Gud til å skrive: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Romerne 15: 4) Ja, De hebraiske skrifter er fortsatt en vesentlig del av Guds inspirerte Ord, Bibelen. De har stor verdi for oss i dag. Vi håper at du vil gå inn for å lære mer om hva hele Bibelen egentlig lærer, og på den måten få et nærere forhold til dens Forfatter, Jehova Gud. — Salme 119: 111, 112.

[Fotnoter]

[Ramme på side 6]

DET GAMLE TESTAMENTE ELLER DE HEBRAISKE SKRIFTER?

Noen bibeloversettelser, blant annet King James Version, Martin Luthers oversettelse og eldre dansk-norske oversettelser, gjengir det greske ordet diathẹke i 2. Korinter 3: 14 med «det gamle testamente». Men mange moderne oversettelser, for eksempel Norsk Bibel, gjengir diathẹke med «pakt» i stedet for «testamente». Hvorfor?

Ordboksforfatteren Edward Robinson har skrevet: «Ettersom den gamle pakt er en del av Mosebøkene, står [diathẹke] for paktsboken, de mosaiske skrifter, dvs. loven.» I 2. Korinter 3: 14 omtalte apostelen Paulus Moseloven, som bare er en del av de førkristne skrifter.

Hva er da en mer passende betegnelse på de 39 første bøkene i Bibelen? I stedet for å antyde at denne delen av Bibelen var avleggs eller gammel, omtalte Jesus Kristus og hans etterfølgere disse tekstene som «Skriftene» og «De hellige skrifter». (Matteus 21: 42; Romerne 1: 2) I overensstemmelse med disse inspirerte uttalelsene omtaler derfor Jehovas vitner Det gamle testamente som De hebraiske skrifter, siden den delen av Bibelen opprinnelig ble skrevet hovedsakelig på hebraisk. Og på lignende måte omtaler de Det nye testamente som De greske skrifter fordi de mennene som ble inspirert av Gud til å skrive den delen av Bibelen, skrev på gresk.

[Bilder på side 4]

En mann kan både være kjent som en bestemt dommer, en kjærlig far og en god venn

[Bilde på side 5]

Jesus brukte De hebraiske skrifter gjennom hele sin tjeneste

[Bilder på side 7]

Hvilke bibelske prinsipper kan hjelpe en person til å treffe rette avgjørelser?