Dere foreldre, oppdra barna deres med kjærlighet

«La alt hos dere skje med kjærlighet.» — 1. KORINTER 16: 14.

1. Hva kan foreldre føle når et barn blir født?

DE FLESTE vil være enig i at en barnefødsel kan være en av livets mest glederike begivenheter. En mor som heter Aleah, sier: «Det var en helt fantastisk følelse å se den nyfødte datteren vår for første gang. Jeg syntes hun var den nydeligste babyen jeg noen gang hadde sett.» Men en slik gledelig begivenhet kan også vekke bekymring hos foreldrene. Mannen til Aleah sier: «Det jeg var opptatt av, var om jeg ville klare å hjelpe datteren vår til å møte de problemer og utfordringer som livet ville komme til å by på.» Mange foreldre føler det på samme måte og er klar over behovet for å oppdra barna med kjærlighet. Men kristne foreldre som ønsker å gi barna en slik kjærlig oppdragelse, står overfor utfordringer. Hva slags utfordringer?

2. Hva slags utfordringer står foreldre overfor?

² Vi er nå kommet langt inn i de siste dager for denne ordning. Som forutsagt er samfunnet preget av mangel på kjærlighet. Selv familiemedlemmer er «uten naturlig hengivenhet» overfor hverandre og er «utakknemlige, illojale, . . . uten selvkontroll [og] voldsomme». (2. Timoteus 3: 1—5) Daglig kontakt med folk som legger slike trekk for dagen, kan påvirke den måten medlemmene av en kristen familie behandler hverandre på. Foreldre har dessuten en kamp mot sin egen nedarvede tilbøyelighet til å miste selvkontrollen, til å si ting de ikke mener, og til å vise dårlig dømmekraft på andre måter. — Romerne 3: 23; Jakob 3: 2, 8, 9.

3. Hvordan kan foreldre oppdra barna til å bli glade og harmoniske?

³ Til tross for slike utfordringer kan foreldre oppdra barna til å bli glade, harmoniske og åndelig sunne. Hvordan? Ved å følge Bibelens veiledning: «La alt hos dere skje med kjærlighet.» (1. Korinter 16: 14) Ja, kjærligheten er «et fullkomment enhetens bånd». (Kolosserne 3: 14) La oss se nærmere på tre av de sidene ved kjærligheten som Paulus omtaler i sitt første brev til korinterne, og drøfte hvordan foreldre kan vise kjærlighet i praksis i forbindelse med barneoppdragelsen. — 1. Korinter 13: 4—8.

Nødvendig å være langmodig

4. Hvorfor må foreldre være langmodige?

⁴ Paulus skrev: «Kjærligheten er langmodig.» (1. Korinter 13: 4) Det greske ordet som er oversatt med «langmodig», betegner tålmodighet  og det å være sen til vrede. Hvorfor må foreldre være langmodige? De fleste foreldre kan uten tvil komme på mange grunner til det. Tenk over noen eksempler. Hvis det er noe et barn vil ha, er det sjelden det spør bare én gang om å få det. Selv om foreldrene svarer med et bestemt nei, spør barnet kanskje igjen og igjen i håp om at det til slutt vil få et ja. Tenåringer vil kanskje argumentere både lenge og vel for at de skal få lov til å gjøre noe som foreldrene vet er ufornuftig. (Ordspråkene 22: 15) Og som alle oss andre har barn en tendens til å gjøre de samme feilene om igjen. — Salme 130: 3.

5. Hva kan hjelpe foreldre til å være langmodige?

⁵ Hva kan hjelpe foreldre til å være langmodige og tålmodige overfor barna sine? Kong Salomo skrev: «Et menneskes innsikt bremser hans vrede.» (Ordspråkene 19: 11) Det at foreldre husker på at de selv en gang pleide «å tale som et barn, å tenke som et barn, å resonnere som et barn», kan hjelpe dem til å forstå og få innsikt i sine barns oppførsel. (1. Korinter 13: 11) Du som er far eller mor, kan du huske at du som barn maste på foreldrene dine for å få det som du ville? Og hendte det at du som tenåring tenkte at foreldrene dine rett og slett ikke skjønte problemene dine eller hvordan du følte det? I så fall forstår du sikkert hvorfor barna dine oppfører seg slik som de gjør, og hvorfor det er nødvendig at du er tålmodig med dem og stadig minner dem om dine avgjørelser. (Kolosserne 4: 6) Det er verdt å merke seg at Jehova sa til israelittiske foreldre at de skulle «innprente» hans lover i barna. (5. Mosebok 6: 6, 7) Det hebraiske ordet som er gjengitt med «innprente», betyr «å gjenta», «å si igjen og igjen». I dette ligger det at foreldrene kanskje må si det samme mange ganger før barnet lærer å følge Guds lover. Ofte er det nødvendig med gjentagelser også for å lære barnet andre ting i livet.

6. Hvorfor er det å være langmodig ikke det samme som å være ettergivende?

⁶ Det å være langmodig som forelder er imidlertid ikke det samme som å være ettergivende. Guds Ord advarer: «En gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» For å forhindre et slikt resultat bør man følge rådet: «Tukt din sønn, så gir han deg ro og bringer din sjel stor glede.» (Ordspråkene 29: 15, 17) Noen ganger protesterer kanskje barna mot foreldrenes rett til å irettesette dem. Men kristne familier bør ikke fungere som et demokrati, som om foreldrenes rett til å håndheve regler på noen måte skulle være avhengig av barnas samtykke. Som det egentlige familieoverhodet overdrar Jehova myndigheten til å oppdra og tilrettevise barn i kjærlighet til foreldrene deres. (1. Korinter 11: 3; Efeserne 3: 15; 6: 1—4) Tilrettevisning er faktisk nær knyttet til det neste trekket ved kjærlighet som Paulus nevner.

Hvordan tilrettevise i kjærlighet

7. Hvorfor vil kjærlige foreldre gi sine barn tukt, og hva innebærer slik tukt?

⁷ Paulus skrev at «kjærligheten er . . . vennlig». (1. Korinter 13: 4) Foreldre som virkelig er vennlige og omtenksomme, vil oppdra og tilrettevise barna sine på en konsekvent måte. Ved å gjøre det etterligner de Jehova. «Den Jehova elsker, den tukter han,» skrev Paulus. Det er verdt å merke seg at den slags tukt som Bibelen omtaler, ikke rett og slett betyr straff, men overbringer tanken om undervisning, opplæring og tilrettevisning. Hva er hensikten med slik tukt? Paulus skrev: «Den [gir] dem som er blitt oppøvd ved den, fredelig frukt, nemlig rettferdighet.» (Hebreerne 12: 6, 11) Når foreldrene kjærlig og vennlig oppdrar barna i samsvar med Guds vilje, gir de dem muligheten til å bli fredelige, rettskafne voksne. Hvis barna tar imot «Jehovas tukt», oppnår de visdom, kunnskap og skjelneevne — noe som er langt  mer verdifullt enn sølv og gull. — Ordspråkene 3: 11—18.

8. Hva blir vanligvis resultatet når foreldre ikke tilretteviser barna?

⁸ Det er ikke kjærlig av foreldre å unnlate å tilrettevise barna. Jehova inspirerte Salomo til å skrive: «Den som sparer sin kjepp [unnlater å bruke foreldremyndigheten *], hater sin sønn, men den som elsker ham, holder øye med ham med tukt.» (Ordspråkene 13: 24) Det har vist seg at barn som vokser opp uten konsekvent oppdragelse, har lett for å bli selvopptatte og ulykkelige. På den annen side har det vist seg at barn som har foreldre som er medfølende, men som holder fast ved klare grenser, gjør det bedre på skolen, utvikler bedre sosiale ferdigheter og i det store og hele er lykkeligere. Det er ikke tvil om at det er kjærlig av foreldre å tilrettevise barna sine.

9. Hva lærer kristne foreldre barna sine, og hvordan skal man se på disse kravene?

⁹ Hva innebærer det å oppdra barna på en vennlig og kjærlig måte? Foreldrene må være tydelige når de snakker med barna om hva som forventes av dem. Barn av kristne foreldre får for eksempel helt fra de er små, lære grunnleggende bibelske prinsipper og også hvor viktig det er å være med på de forskjellige aktivitetene som er knyttet til den sanne tilbedelse. (2. Mosebok 20: 12—17; Matteus 22: 37—40; 28: 19; Hebreerne 10: 24, 25) Barna må forstå at disse kravene ikke er noe de kan forhandle om.

10, 11. Hvorfor vil foreldre kanskje ta hensyn til barnas ønsker når de fastsetter husregler?

¹⁰ Men noen ganger vil foreldrene kanskje la barna få et ord med i laget når det skal fastsettes husregler. Hvis barna får lov til å si sin mening i forbindelse med disse reglene, er de kanskje mer innstilt på å rette seg etter dem. Hvis foreldrene for eksempel vil innføre et tidspunkt for når barna skal være hjemme om kvelden, kan de ganske enkelt bestemme et klokkeslett. En annen mulighet er å la barna foreslå et tidspunkt og la dem forklare hvorfor de foretrekker det klokkeslettet. Så sier kanskje foreldrene hva de synes er et passende tidspunkt, og hvorfor de mener at det er fornuftig. Hvis barna og foreldrene er uenige — noe som er sannsynlig — hva gjør man da? I noen tilfeller kommer foreldrene kanskje fram til at de kan etterkomme barnas ønsker, når det ikke er fare for at bibelske prinsipper blir brutt. Betyr dette at foreldrene frasier seg sin myndighet?

 ¹¹ For å besvare det spørsmålet kan vi tenke over hvordan Jehova på en kjærlig måte utøvde sin myndighet overfor Lot og hans familie. Etter at englene hadde fulgt Lot, hans kone og deres døtre ut av Sodoma, sa de: «Flykt til fjellområdet, så du ikke blir revet bort!» Men Lot svarte: «Å nei, Jehova, vær så snill!» Lot foreslo så et alternativ: «Jeg ber deg, se, denne byen er nær å flykte til, og den er liten. La meg få lov til å flykte dit.» Hva svarte Jehova? Han sa: «Se, jeg viser deg hensyn også i denne utstrekning.» (1. Mosebok 19: 17—22) Frasa Jehova seg sin myndighet? Selvsagt ikke. Men han tok hensyn til Lots ønske og valgte i dette tilfellet å strekke seg ekstra langt for å vise ham godhet og vennlighet. Du som er far eller mor, hender det at du kan ta hensyn til barnas ønsker når du skal fastsette regler for familien?

12. Hva vil bidra til at barn føler seg trygge?

¹² Barn trenger naturligvis ikke bare å vite hvilke regler som gjelder, men også hva som er straffen for å bryte dem. Når konsekvensene først er blitt drøftet og forstått, må reglene også håndheves. Det er ikke kjærlig av foreldre stadig å advare barna om en fortjent straff og så la være å gjennomføre den. «Fordi dommen over en ond gjerning ikke hurtig er blitt fullbyrdet, derfor er menneskesønnenes hjerte blitt fullstendig innstilt på å gjøre det som er ondt,» sier Bibelen. (Forkynneren 8: 11) For ikke å sette barnet i forlegenhet kan det riktignok være at en forelder lar være å straffe barnet når det er andre til stede, for eksempel barnets jevnaldrende. Men barn føler seg tryggere og utvikler større respekt for og kjærlighet til foreldrene når de vet at mors eller fars «ja» betyr ja, og at deres «nei» betyr nei — selv om det skulle innebære straff. — Matteus 5: 37.

13, 14. Hvordan kan foreldre etterligne Jehova i oppdragelsen av barna?

¹³ For at straffen skal være kjærlig, må den og den måten den gjennomføres på, være skreddersydd for barnet. En mor som heter Pam, sier: «De to barna våre hadde forskjellige behov når det gjaldt tilrettevisning og straff. Det som fungerte på den ene, fungerte ikke på den andre.» Mannen hennes, Larry, forklarer: «Den eldste datteren vår var viljesterk, og det så ut til at hun bare reagerte på streng tilrettevisning. Den yngste datteren vår, derimot, reagerte med én gang hvis vi snakket bestemt til henne eller bare gav henne et blikk som viste at vi ikke likte det hun gjorde.» Ja, foreldre som er vennlige og omtenksomme, går inn for å finne ut hvilke metoder som fungerer best for hvert av barna.

¹⁴ Jehova kjenner de sterke og svake sidene til hver av sine tjenere og er dermed et godt  eksempel for foreldre. (Hebreerne 4: 13) Og når Jehova utmåler straff, er han verken urimelig streng eller altfor tolerant. Nei, han tilretteviser alltid sitt folk «i passende grad». (Jeremia 30: 11) Du som er forelder, kjenner du de sterke og svake sidene til barna dine? Klarer du å bruke den kunnskapen på en positiv måte i oppdragelsen? I så fall viser du at du er glad i barna dine.

Oppmuntre til åpenhjertig kommunikasjon

15, 16. Hvordan kan foreldrene oppmuntre barna til å snakke åpent og ærlig, og hva har kristne foreldre erfart er virkningsfullt i denne forbindelse?

¹⁵ En annen side ved kjærligheten er at den «ikke [gleder seg] over urettferdighet, men gleder seg ved sannheten». (1. Korinter 13: 6) Hvordan kan foreldrene lære barna sine å elske det som er rett og sant? Et grunnleggende skritt er å oppmuntre barna til å fortelle åpent og ærlig hva de mener og føler, selv om det kan være vanskelig for foreldrene å godta det de sier. Forståelig nok gleder det foreldrene når barna gir uttrykk for tanker og følelser som er i harmoni med rettferdige normer. Men av og til kan det være at et barns åpenhjertige kommentarer røper at barnet har en dragning mot det som ikke er riktig. (1. Mosebok 8: 21) Hvordan bør foreldrene reagere da? Deres første innskytelse er kanskje straks å sette barnet på plass for å ha gitt uttrykk for slike tanker. Hvis foreldrene reagerer slik, lærer barnet kanskje snart å si bare det som det tror at foreldrene vil høre. Respektløs tale er selvsagt noe som straks bør korrigeres, men det er forskjell på å lære barna hvordan de skal kommunisere på en høflig måte, og å diktere hva de skal si.

¹⁶ Hvordan kan foreldrene oppmuntre til åpenhjertig kommunikasjon? Aleah, som er nevnt tidligere, sier: «Vi har prøvd å ikke overreagere når barna sier noe som gjør oss bekymret. På den måten har vi skapt en atmosfære av åpen kommunikasjon.» En far som heter Tom, sier: «Vi oppmuntret datteren vår til å si hva hun mente, også når hun ikke var enig med oss. Vi følte at hvis vi alltid avbrøt henne og presset vår vilje igjennom, ville hun bli frustrert og lære at hun ikke burde fortelle oss hva som egentlig bodde i hennes hjerte. Fordi vi heller lyttet til henne, ble hun motivert til å lytte til oss.» Barn skal selvfølgelig være lydige mot sine foreldre. (Ordspråkene 6: 20) Men åpenhjertig kommunikasjon gjør det mulig for foreldrene å hjelpe barna til å utvikle evnen til å tenke og resonnere. Vincent, som er far til fire, sier: «Mange ganger drøftet vi fordelene og ulempene ved en situasjon, slik at barna selv kunne komme fram til hva som ville gi best resultat. Dette har hjulpet dem til å utvikle sin tenkeevne.» — Ordspråkene 1: 1—4.

17. Hva kan foreldre være sikre på?

¹⁷ Det er selvfølgelig ingen foreldre som vil klare å følge Bibelens veiledning om barneoppdragelse til punkt og prikke. Dere foreldre kan likevel være sikre på at barna deres vil være veldig takknemlige og glade for at dere prøver å oppdra dem på en langmodig, vennlig og kjærlig måte. Jehova vil så avgjort velsigne de anstrengelsene dere gjør dere i så måte. (Ordspråkene 3: 33) Det alle kristne foreldre ønsker, er jo at barna skal bli like glad i Jehova som de selv er. Hvordan kan foreldre nå dette fine målet? Den neste artikkelen drøfter noen konkrete framgangsmåter.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hvordan kan innsikt og forståelse hjelpe foreldre til å være langmodige?

• Hvilken forbindelse er det mellom kjærlighet og vennlig tilrettevisning?

• Hvorfor er det så viktig at foreldre og barn har åpenhjertig kommunikasjon?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 23]

Dere foreldre, kan dere huske hvordan det var å være barn?

[Bilde på side 24]

Oppmuntrer du barna dine til å kommunisere åpent og ærlig?