Spørsmål fra leserne

Var det ikke galt av Jakob å gi seg ut for å være Esau, slik vi leser i 1. Mosebok 27: 18, 19?

Du kjenner kanskje denne beretningen. Da Isak var blitt en gammel mann, bad han en dag Esau om å jage noe vilt til ham. Han sa: «La meg spise, så min sjel kan velsigne deg før jeg dør.» Rebekka hørte hva mannen hennes sa. Hun laget i stand en velsmakende rett og sa til Jakob: «Du [skal] bære den inn til din far, og han skal spise den, for at han kan velsigne deg før han dør.» Iført Esaus klær og med skinn av geitekillinger på hendene og halsen gikk Jakob inn til sin far med den velsmakende retten. Da Isak spurte ham: «Hvem er du, min sønn?», svarte Jakob: «Jeg er Esau, din førstefødte.» Isak trodde ham og velsignet ham. — 1. Mosebok 27: 1—29.

Bibelen forteller ikke alle detaljene med hensyn til hvorfor Rebekka og Jakob gjorde det de gjorde, men den antyder at denne situasjonen oppstod plutselig. Vi bør merke oss at Guds Ord verken forsvarer eller fordømmer det Rebekka og Jakob gjorde. Man kan derfor ikke ta denne beretningen til inntekt for at det er riktig å lyve og bedra. Bibelen kaster imidlertid lys over situasjonen.

For det første gjør beretningen det klart at Jakob hadde rett til å motta sin fars velsignelse; Esau hadde ikke det. Jakob hadde på lovlig vis kjøpt førstefødselsretten av sin tvillingbror, som ikke verdsatte den, men solgte den for et måltid fordi han var sulten. «Slik foraktet Esau førstefødselsretten.» (1. Mosebok 25: 29—34) Da Jakob gikk inn til sin far, ønsket han derfor å få en velsignelse som rettmessig tilkom ham.

For det andre ser vi at Isak ikke forsøkte å gjøre om på det han hadde gjort, da han ble klar over at det var Jakob han hadde velsignet. Han husket kanskje hva Jehova hadde sagt til Rebekka før tvillingene ble født: «Den eldste skal tjene den yngste.» (1. Mosebok 25: 23) Vi kan også merke oss at da Jakob skulle reise til Karan, gjorde Isak den velsignelsen som han hadde gitt ham tidligere, mer omfattende. — 1. Mosebok 28: 1—4.

Til slutt må vi huske at Jehova både visste om og var interessert i alt det som skjedde. Den velsignelsen Isak uttalte, var knyttet til Jehovas løfte til Abraham. (1. Mosebok 12: 2, 3) Hvis Jehova ikke hadde villet at Jakob skulle få velsignelsen, kunne han ha grepet inn på en eller annen måte. Han kom i stedet med en bekreftelse overfor Jakob ved å si: «Ved hjelp av din ætt skal alle jordens slekter visselig velsigne seg.» — 1. Mosebok 28: 10—15.