Viktige punkter fra Obadjas bok, Jonas bok og Mikas bok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Obadjas bok, Jonas bok og Mikas bok
«OBADJAS syn.» (Obadja 1) Slik lyder innledningsordene i den bibelske boken Obadja, som ble skrevet i 607 fvt. Profeten forteller ikke noe annet om seg selv enn hva han heter. I en bok som ble skrevet over 200 år tidligere, forteller profeten Jona åpenhjertig om hva han opplevde i forbindelse med sitt oppdrag som misjonær. Mika virket som profet i en tid som lå mellom Obadjas tid og Jonas tid. Hans 60-årige profetgjerning varte fra 777 fvt. til 717 fvt. Alt Mika forteller om seg selv, er at han er «fra [landsbyen] Moresjet», og at Jehovas ord kom til ham «i de dager da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda». (Mika 1: 1) Han er tydeligvis godt kjent med livet på landet, slik det framgår av de illustrasjonene han bruker for å framheve hovedpunktene i sitt budskap.
EDOM «SKAL BLI AVSKÅRET TIL UAVGRENSET TID»
Obadja sier om Edom: «På grunn av volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli avskåret til uavgrenset tid.» Han har friskt i minne de voldshandlingene edomittene nylig har begått mot Jakobs sønner — israelittene. Edomittene «stod avsides» da babylonerne ødela Jerusalem i 607 fvt., og de allierte seg med disse invaderende ’utlendingene’. — Obadja 10, 11.
Jakobs hus vil derimot få oppleve en gjenopprettelse. Obadjas profeti sier: «På Sion-fjellet, der skal de som slipper unna, vise seg å være, og det skal bli noe som er hellig.» — Obadja 17.
Svar på bibelske spørsmål:
5—8 — Hva forteller sammenligningen mellom Edoms ødeleggelse og det som skjer når det kommer herjere om natten, og når det kommer drueplukkere? Hvis det hadde kommet tyver til Edom, ville de bare ha tatt det de ønsket. Hvis det hadde kommet høstarbeidere dit, ville de ha latt det bli en etterhøst tilbake. Men når Edom falt, skulle nasjonens skatter bli grundig gjennomsøkt, og edomittene skulle bli fullstendig plyndret av «nettopp de menn [de] hadde en pakt med» — deres allierte, babylonerne. — Jeremia 49: 9, 10.
10 — Hvordan ble Edom «avskåret til uavgrenset tid»? Som forutsagt opphørte Edom å eksistere som egen stat med en regjering og en befolkning i et bestemt geografisk område. Babylonerkongen Nabonid erobret Edom omkring midten av 500-tallet fvt. På 300-tallet fvt. hadde nabateerne bosatt seg i edomittenes land, og edomittene måtte slå seg ned i den sørlige delen av Judea, i det området av Negev som senere ble kjent som Idumea. Etter at romerne hadde ødelagt Jerusalem i år 70 evt., opphørte edomittene å eksistere som eget folk.
Hva vi kan lære:
3, 4. Fordi edomittene bodde i et ulendt område med høye fjell og dype kløfter som bød på store strategiske fordeler, kan de ha narret seg selv til å tro at de var trygge. Men det er ikke mulig å unnslippe Jehovas dommer.
8, 9, 15. Menneskelig visdom og makt gir ingen beskyttelse på «Jehovas dag». — Jeremia 49: 7, 22.
12—14. Edomittene utgjør et advarende eksempel for dem som fryder seg over de vanskelighetene Guds tjenere erfarer. Jehova tar ikke lett på at hans folk blir dårlig behandlet.
17—20. Denne profetien om gjenopprettelse for Jakobs sønner begynte å gå i oppfyllelse da en rest vendte tilbake til Jerusalem fra Babylon i 537 fvt. Jehovas ord går alltid i oppfyllelse. Vi kan ha full tillit til hans løfter.
«NINIVE VIL BLI OMSTYRTET»
I stedet for å adlyde Guds befaling om å «gå til Ninive, den store byen» og rope ut et domsbudskap mot den flykter Jona i motsatt retning. Ved å ’kaste en veldig vind mot havet’ og ved å bruke «en stor fisk» sørger Jehova for at Jonas flukt mislykkes, og han gir ham for andre gang i oppdrag å gå til den assyriske hovedstaden. — Jona 1: 2, 4, 17; 3: 1, 2.
Jona går inn i Ninive og roper så ut et utvetydig budskap: «Bare førti dager til, og Ninive vil bli omstyrtet.» (Jona 3: 4) Det uventede utfallet av hans forkynnelsesarbeid får ham til å bli «opptent av vrede». Jehova bruker en flaskegresskarplante for å gi Jona en leksjon i barmhjertighet. — Jona 4: 1, 6.
Svar på bibelske spørsmål:
3: 3 — Var Ninive virkelig så stor at «det tok tre dager å gå gjennom den»? Ja. I gammel tid omfattet Ninive sannsynligvis også andre bosetninger som strakte seg fra Khorsabad i nord til Nimrud i sør. Alle de bosetningene som ble betraktet som en del av Ninive, dannet en firkant med en omkrets på 100 kilometer.
3: 4 — Måtte Jona lære seg assyrisk for å kunne forkynne for ninivittene? Det er mulig at Jona kunne assyrisk fra før, eller at han fikk evnen til å snakke dette språket på mirakuløst vis. En annen mulighet er at han framsa sitt fyndige budskap på hebraisk, og at noen oversatte det for ham. Hvis det foregikk på den sistnevnte måten, kan tilhørerne ha blitt enda mer nysgjerrige etter å få vite hva hans budskap gikk ut på.
Hva vi kan lære:
1: 1—3. Hvis man planlegger en rekke gjøremål i den hensikt å slippe å engasjere seg fullt ut i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler, tyder det på at man har et urett motiv. En som gjør dette, flykter billedlig talt fra et gudgitt oppdrag.
1: 1, 2; 3: 10. Jehova viser ikke barmhjertighet bare mot én nasjon eller rase eller bare mot en spesiell gruppe mennesker. «Jehova er god mot alle, og hans barmhjertighet er over alle hans verk.» — Salme 145: 9.
1: 17; 2: 10. Det at Jona var tre dager og netter i buken på en stor fisk, peker profetisk fram til Jesu død og oppstandelse. — Matteus 12: 39, 40; 16: 21.
1: 17; 2: 10; 4: 6. Jehova utfridde Jona av det opprørte havet. Han sørget også for «at en flaskegresskarplante vokste opp over Jona, for at den skulle kaste skygge over hans hode og utfri ham av hans ulykkelige tilstand». Jehovas tilbedere i vår tid kan stole på at deres Gud vil vise dem kjærlig godhet ved å beskytte og utfri dem. — Salme 13: 5; 40: 11.
2: 1, 2, 9, 10. Jehova hører sine tjeneres bønner og gir akt på deres inntrengende anmodninger. — Salme 120: 1; 130: 1, 2.
3: 8, 10. Den sanne Gud ’følte beklagelse’, eller forandret mening, med hensyn til det onde han hadde talt om, og han «gjorde det ikke». Hvorfor ikke? Fordi ninivittene «hadde vendt om fra sin onde vei». Også i vår tid kan en synder unngå å bli rammet av en ugunstig dom hvis han viser ekte anger.
4: 1—4. Ikke noe menneske kan få Gud til å sette en grense for sin barmhjertighet. Vi må passe på at vi ikke stiller oss kritiske til Jehovas barmhjertige handlemåte.
4: 11. Jehova sørger tålmodig for at budskapet om Riket blir forkynt verden over fordi han har medlidenhet med dem «som ikke vet forskjell på høyre og venstre», slik han hadde med de 120 000 innbyggerne i Ninive. Bør ikke vi ha medlidenhet med folk i vårt distrikt og delta nidkjært i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler? — 2. Peter 3: 9.
’DERES SKALLETHET SKAL GJØRES BRED’
Mika avslører syndene til Israel og Juda, forutsier at de to rikenes hovedsteder skal legges øde, og gir et løfte om gjenopprettelse. Samaria skal bli til «en ruinhaug på marken». På grunn av sin avgudsdyrkelse fortjener Israel og Juda «skallethet», det vil si skam. De skal bli ført i fangenskap, noe som vil innebære at deres skallethet blir gjort «bred som ørnens». Det siktes trolig til en art av gribber som bare har noen få bløte dun på hodet. Jehova lover: «Jeg skal avgjort samle Jakob.» (Mika 1: 6, 16; 2: 12) På grunn av korrupte ledere og forsømmelige profeter skal også Jerusalem «bli til ruinhauger». Men Jehova skal «samle [sitt folk] sammen». «Den som skal bli hersker i Israel», skal komme fra «Betlehem Efrata». — Mika 3: 12; 4: 12; 5: 2.
Har Jehova opptrådt urettferdig overfor Israel? Er hans krav for strenge? Nei. Alt Jehova krever av sine tilbedere, er at de skal «øve rett og elske godhet og vandre beskjedent» med sin Gud. (Mika 6: 8) Mikas samtidige er imidlertid blitt så fordervet at «den beste blant dem er som en klungerbusk, den mest rettskafne blant dem er verre enn en tornehekk», noe som betyr at enhver som kommer i nærheten av dem, blir påført smerte og skade. Men profeten spør: «Hvem er en Gud som [Jehova]?» Gud skal igjen vise sitt folk barmhjertighet og «kaste alle deres synder i havets dyp». — Mika 7: 4, 18, 19.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 12 — Når ble profetien om at Jehova skulle «samle sammen dem som er igjen av Israel», oppfylt? Den første oppfyllelsen fant sted i 537 fvt., da en jødisk rest vendte tilbake til sitt hjemland etter landflyktigheten i Babylon. I nyere tid blir profetien oppfylt på «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) Siden 1919 er salvede kristne blitt samlet sammen «som en hjord i kveen». Etter at den ’store skare’ av «andre sauer» har sluttet seg til dem, særlig siden 1935, har det begynt å «larme av mennesker» blant dem. (Åpenbaringen 7: 9; Johannes 10: 16) Sammen fremmer de nidkjært den sanne tilbedelse.
4: 1—4 — Hvordan ’feller Jehova dom blant mange folkeslag og bringer orden i forholdene vedrørende mektige nasjoner’ nå «i dagenes siste del»? Uttrykkene «mange folkeslag» og «mektige nasjoner» blir ikke brukt om nasjonale grupper eller politiske enheter. Disse uttrykkene gjelder i stedet enkeltpersoner av alle nasjoner som har begynt å tilbe Jehova. Jehova feller dom og bringer orden i forholdene blant dem i åndelig forstand.
Hva vi kan lære:
1: 6, 9; 3: 12; 5: 2. Samaria ble ødelagt av assyrerne i 740 fvt. — i Mikas levetid. (2. Kongebok 17: 5, 6) Assyrerne kom så langt som til Jerusalem i Hiskias regjeringstid. (2. Kongebok 18: 13) Babylonerne satte Jerusalem i brann i 607 fvt. (2. Krønikebok 36: 19) Som forutsagt ble Messias født i «Betlehem Efrata». (Matteus 2: 3—6) Jehovas profetiske ord slår aldri feil.
2: 1, 2. Det ville være svært farlig for oss om vi skulle hevde at vi tjente Gud, men likevel satte rikdom på førsteplassen i stedet for å «søke først riket og hans rettferdighet». — Matteus 6: 33; 1. Timoteus 6: 9, 10.
3: 1—3, 5. Jehova venter at de som tar ledelsen blant hans folk, skal opptre rettferdig.
3: 4. Hvis vi ønsker at Jehova skal besvare våre bønner, må vi ikke praktisere synd eller leve et dobbeltliv.
3: 8. Vi kan bare fullføre det oppdrag å forkynne det gode budskap, som innbefatter domsbudskaper, hvis vi får styrke fra Jehovas hellige ånd.
5: 5. Denne messianske profetien forsikrer oss om at når Guds folk blir angrepet av sine fiender, blir det oppreist «sju [et tall som står for fullstendighet] hyrder» og «åtte høvdinger» — et betydelig antall dyktige menn. De blir oppreist for å ta ledelsen blant Jehovas folk.
5: 7, 8. For mange mennesker er de salvede kristne i dag «som dugg fra Jehova» — en velsignelse fra ham. Det er tilfellet fordi han bruker de salvede til å kunngjøre budskapet om Riket. De «andre sauer» er med på å gi andre åndelig styrke ved å gi de salvede aktiv støtte i forkynnelsesarbeidet. (Johannes 10: 16) For et privilegium det er å delta i dette arbeidet, som gir andre sann styrke!
6: 3, 4. Vi bør etterligne Jehova Gud ved å ha en omsorgsfull og vennlig holdning selv overfor dem som er vanskelige å komme overens med, eller som er åndelig svake.
7: 7. Når vi møter problemer i slutten av denne onde tingenes ordning, må vi ikke bli motløse. I stedet bør vi i likhet med Mika «være innstilt på å vente på [vår] frelses Gud».
7: 18, 19. Ettersom Jehova er villig til å tilgi våre misgjerninger, bør vi være villig til å tilgi dem som synder mot oss.
Fortsett å ’vandre i Jehovas navn’
De som kjemper mot Gud og hans folk, «skal bli avskåret til uavgrenset tid». (Obadja 10) Men Jehovas vrede vender seg fra dem som gir akt på hans advarsel og ’vender om fra onde veier’. (Jona 3: 10) «I dagenes siste del», det vil si nå «i de siste dager», blir den sanne tilbedelse hevet over all falsk religion, og lydige mennesker strømmer til den. (Mika 4: 1; 2. Timoteus 3: 1) La oss derfor være fast bestemt på å «vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig». — Mika 4: 5.
Så mye verdifullt vi kan lære av Obadjas bok, Jonas bok og Mikas bok! Selv om de ble skrevet for over 2500 år siden, inneholder de et budskap som er «levende og utfolder kraft», også i dag. — Hebreerne 4: 12.
[Bilde på side 13]
Obadja profeterte: «[Edom] skal bli avskåret til uavgrenset tid»
[Bilde på side 15]
Mika viste at han var ’innstilt på å vente på Jehova’, og det samme kan du gjøre
[Bilde på side 16]
Forkynnelsesarbeidet er et privilegium som må verdsettes høyt