Du kan leve et meningsfylt liv!

MANGE mennesker lever for penger og for det de kan kjøpe for penger, mens andre lever for å skape seg et navn. Andre igjen lever for å utvikle sine kunstneriske evner. Det er også noen som lever for å hjelpe andre. På den annen side er det mange som ikke vet hva de lever for, eller hva som er meningen med livet.

Hvordan er det med deg? Har du tenkt alvorlig over hva som er meningen med livet? Hvorfor ikke tenke over noe av det menneskene streber etter, og se om det er noe som gir en følelse av tilfredshet og av å utrette noe? Hva er det som gjør livet meningsfylt?

Penger og livets goder har sin plass

I Forkynneren 7: 12 sier Bibelen: «Visdom er til beskyttelse, liksom penger er til beskyttelse, men fordelen med kunnskap er at visdommen holder sine eiere i live.» Ja, penger har sin verdi. En trenger penger for å leve, særlig hvis en har familie å forsørge. — 1. Timoteus 5: 8.

Hva ville livet være uten noen av de goder en kan kjøpe for penger? Selv om Jesus Kristus, kristendommens grunnlegger, sa at han ikke hadde noe sted hvor han kunne hvile sitt hode, gledet han seg til tider over god mat og vin, og han unnet seg også å bruke  en dyr kledning. — Matteus 8: 20; Johannes 2: 1—11; 19: 23, 24.

Men Jesus levde ikke for slike goder. Han viste tydelig hva han prioriterte. Han sa: «Selv om noen har overflod, kommer ikke hans liv av de ting han eier.» Han fortalte så en illustrasjon om en rik mann som fikk en rekordstor avling, og som sa til seg selv: «Hva skal jeg gjøre, nå som jeg ikke har noe sted å samle avlingene mine? . . . Jeg vil rive mine forrådshus og bygge større, og der vil jeg samle alt kornet mitt og alle mine gode ting; og jeg vil si til min sjel: ’Sjel, du har mange gode ting liggende for mange år; ta det med ro, spis, drikk, vær glad!’» Hva var det som var galt med denne mannens måte å resonnere på? Det sies videre: «Gud sa til [den rike mannen]: ’Du ufornuftige, i denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha de ting du har samlet?’» Selv om mannen samlet avlingen sin i forrådshus, ville han ikke kunne glede seg over de rikdommene han hadde samlet, når han døde. Jesus avsluttet med å gi sine tilhørere denne veiledningen: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.» — Lukas 12: 13—21.

Ja, vi trenger noen penger, og vi kan med rette glede oss over livets goder. Men verken penger eller slike goder er det viktigste i livet. Å være rik overfor Gud, det vil si å leve et liv som fører til Guds gunst, er langt viktigere å strebe etter enn noe annet.

Er det viktig å skape seg et navn?

Mange mennesker lever for å skape seg et navn. Det å ønske å skape seg et navn, å ønske å bli husket av andre, er ikke nødvendigvis galt. «Et navn er bedre enn god olje,» sier Bibelen, «og dødsdagen bedre enn den dagen en ble født.» — Forkynneren 7: 1.

Den dagen en person dør, er beretningen om hele hans liv blitt nedskrevet, for å si det slik. Hvis han har utrettet rosverdige ting, er hans dødsdag langt bedre enn den dagen han ble født, da han var som et ubeskrevet blad.

Det var kong Salomo som skrev Forkynnerens bok i Bibelen. Salomos eldre halvbror Absalom ønsket å skape seg et navn. Men Absaloms tre sønner, som kunne ha ført hans navn videre til senere generasjoner, døde tydeligvis i ung alder. Hva gjorde så Absalom? Bibelen sier: «Nå hadde Absalom . . . tatt seg en støtte og så reist den for seg selv — den står på Kongens lavslette — for han sa: ’Jeg har ingen sønn som kan bevare minnet om mitt navn.’ Han kalte derfor støtten med sitt eget navn.» (2. Samuelsbok 14: 27; 18: 18) Noen levninger av denne støtten er ikke blitt funnet. Hva Absalom angår, kjenner de som leser Bibelen, ham som en beryktet opprører som la planer om å tilrane seg sin far Davids trone.

Det er mange i dag som forsøker å bli husket på grunn av det de utretter. De streber etter å oppnå ære hos mennesker, som vil ha én ting i dag og noe annet i morgen. Men hva kan sies om slik ære og berømmelse? Professor Christopher Lasch skriver i sin bok Den narsissistiske kultur: «I vår tid, når suksess i så stor utstrekning er blitt en funksjon av ungdom, glans og nyhet, er æren mer flyktig enn  noen gang, og de som fanger publikums oppmerksomhet er uoppholdelig engstelige for å miste den.» Resultatet er at mange berømtheter tyr til narkotika og alkohol, noe som ofte fører til at de dør en for tidlig død. Det er virkelig nytteløst å trakte etter ære og berømmelse.

Hos hvem ønsker vi så å ha et godt navn og rykte? Jehova talte gjennom sin profet Jesaja om noen som holdt hans lov, og sa: «Jeg vil til og med gi dem et minnesmerke og et navn i mitt hus og innenfor mine murer . . . Et navn til uavgrenset tid skal jeg gi dem, et som ikke skal bli utslettet.» (Jesaja 56: 4, 5) På grunn av sin lydighet mot Gud vil de som er antagelige for ham, få «et minnesmerke og et navn». Gud vil huske deres navn «til uavgrenset tid», slik at de ikke blir utslettet. Det er et slikt navn Bibelen oppmuntrer oss til å skape oss — et godt omdømme i Jehovas, vår Skapers, øyne.

Jesaja profeterte om den tid da trofaste mennesker vil få evig liv i et paradis på jorden. Evig liv i dette paradiset er «det virkelige liv» — det liv Gud hadde til hensikt at menneskene skulle ha da han skapte dem. (1. Timoteus 6: 12, 19) Burde vi ikke strebe etter å oppnå evig liv i stedet for å leve et liv som er flyktig og utilfredsstillende?

Kunstneriske eller filantropiske mål — ikke nok

Mange kunstnere har et ønske om å levere et stadig bedre stykke arbeid, slik at de kan oppnå det de betrakter som perfeksjon innen sin kunstart. Men det nåværende liv er altfor kort til det. Da Hideo, den kunstneren som er nevnt i den foregående artikkelen, var i 90-årene, anstrengte han seg fortsatt for å forbedre sine kunstneriske evner. Selv om en kunstner skulle komme til det punkt at han er fornøyd med sitt eget arbeid, vil han kanskje når han er kommet dit hen, ikke lenger være i stand til å produsere så mye som han gjorde da han var i sin beste alder. Men hva om han hadde evig liv? Tenk på alle de muligheter han da ville ha til å perfeksjonere seg innen sin kunstart!

Hva kan så sies om det å ha filantropiske mål i livet? Det er rosverdig når en person vender sin oppmerksomhet mot de fattige og bruker sine ressurser for å hjelpe de nødstilte. Bibelen sier: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Å vise omsorg for andres beste kan virkelig være tilfredsstillende. Men hvor mye kan en enkeltperson utrette om han så skulle bruke hele sitt liv på en slik oppgave? Det vi mennesker kan gjøre for å lindre andres lidelser, er begrenset. Uansett hvor stor materiell hjelp en måtte yte, vil en aldri på den måten kunne dekke et grunnleggende behov som blir ignorert av de fleste mennesker, og som de derfor heller ikke får dekket i sitt liv. Hvilket behov er det?

Å få dekket et medfødt behov — en absolutt nødvendighet

I sin bergpreken henviste Jesus til et grunnleggende, medfødt behov da han sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov, for himlenes rike hører dem til.» (Matteus 5: 3) Ifølge Bibelen er sann lykke således ikke avhengig av rikdom, berømmelse, kunstneriske evner eller filantropiske handlinger. Nei, sann lykke er avhengig av at vi får tilfredsstilt vårt åndelige behov — behovet for å tilbe Gud.

Apostelen Paulus oppmuntret dem som ikke kjente Skaperen, til å søke ham. Han sa: «[Gud] dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker til å bo på hele jordens overflate, og han bestemte de fastsatte tider og de fastlagte grenser for menneskenes bosetning, for at de skulle søke Gud, om de kunne famle etter ham og virkelig finne ham, skjønt han i virkeligheten ikke er langt borte fra en eneste av oss. For ved ham har vi liv og beveger oss og er til.» — Apostlenes gjerninger 17: 26—28.

Det å få dekket behovet for å tilbe den sanne Gud er nøkkelen til virkelig lykke i livet. Når vi  får dekket vårt åndelige behov, vil vi også ha mulighet for å oppleve «det virkelige liv». Tenk for eksempel på Teresa, som skapte TV-historie i sitt land da hun ble den første afroamerikanske skuespilleren som spilte hovedrollen i sin egen dramaserie, en serie som bestod av timelange episoder. Hun forlot imidlertid snart alt dette. Hvorfor? Hun sa: «Jeg er overbevist om at det er til vårt eget beste å følge Guds Ords veiledning.» Teresa ønsket ikke å ødelegge sitt forhold til Gud ved å spille en rolle i en TV-serie som forherliget sex og vold. Hun forlot rampelyset, men begynte å leve et virkelig tilfredsstillende liv, for hun begynte å tjene som heltidsforkynner av det gode budskap om Guds rike og forsøkte å hjelpe andre til å komme i et godt forhold til Gud.

Da Teresa bestemte seg for å slutte som skuespiller, skal en av hennes tidligere medarbeidere ha sagt: «Det gjorde meg vondt å se at hun kastet bort alt det jeg mente hun hadde. Men hun fant tydeligvis noe større og bedre.» For noen år siden døde Teresa. Etter hennes død sa imidlertid den samme tidligere medarbeideren: «Hun var lykkelig, og det er det største du kan oppnå i livet. Hvor mange av oss kan si det samme?» De som setter sitt forhold til Gud på førsteplassen i livet, men som blir innhentet av døden, har den enestående mulighet å få en oppstandelse under Guds rikes styre. — Johannes 5: 28, 29.

Skaperen har en hensikt med jorden og menneskene på den. Han ønsker at du skal forstå hva denne hensikten går ut på, og få glede deg over evig liv i et paradis på jorden. (Salme 37: 10, 11, 29) Tiden er nå inne til å lære mer om Jehova, himmelens og jordens Skaper, og det han har i beredskap for deg. Jehovas vitner der hvor du bor, vil med glede hjelpe deg til å tilegne deg slik kunnskap. Vi vil oppfordre deg til å ta kontakt med dem eller skrive til Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Bilde på side 5]

Hva var det som var galt med den måten den rike mannen i Jesu illustrasjon resonnerte på?

[Bilde på side 7]

Ville du like å få leve evig i et paradis på jorden?