Gjør disipler ved å følge vårt store Eksempel
Gjør disipler ved å følge vårt store Eksempel
«Gi . . . akt på hvordan dere hører.» — LUKAS 8: 18.
1, 2. Hvorfor bør du merke deg hvordan Jesus behandlet mennesker i sin tjeneste?
SOM den store Lærer og det store Eksempel med hensyn til å gjøre disipler sa Jesus Kristus til sine etterfølgere: «Gi . . . akt på hvordan dere hører.» (Lukas 8: 16—18) Dette er et prinsipp som angår din tjeneste som kristen. Hvis du gir akt på den åndelige veiledningen du får, vil du følge den og kunne oppnå gode resultater som forkynner av Riket. Du kan riktignok ikke høre Jesu røst i dag, men du kan lese om det Jesus sa og gjorde, slik det er åpenbart i Bibelen. Hva forteller Bibelen om den måten Jesus behandlet mennesker på i sin tjeneste?
2 Jesus var en dyktig forkynner av det gode budskap, og han underviste i Skriftene på en mesterlig måte. (Lukas 8: 1; Johannes 8: 28) Arbeidet med å gjøre disipler innebærer både forkynnelse og undervisning. Men noen som er flinke til å forkynne, synes det er vanskelig å undervise på en virkningsfull måte. Å forkynne innebærer å kunngjøre et budskap, mens det å lære noen om Jehova og hans hensikter innebærer noe mer. Det krever vanligvis at en utvikler et personlig forhold til den en underviser, den en håper å gjøre til en disippel. (Matteus 28: 19, 20) Et slikt forhold kan en utvikle ved å etterligne Jesus — den store Lærer og det store Eksempel med hensyn til å gjøre disipler. — Johannes 13: 13.
3. Hvordan kan det være til hjelp å etterligne Jesus i arbeidet med å gjøre disipler?
3 Hvis du etterligner Jesu undervisningsmetoder, vil du følge apostelen Paulus’ oppfordring: «Fortsett å vandre i visdom overfor dem som er utenfor, idet dere kjøper dere den beleilige tid. La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt, så dere vet hvordan dere bør svare enhver.» (Kolosserne 4: 5, 6) Å etterligne Jesus i arbeidet med å gjøre disipler krever anstrengelser av deg, men det vil gjøre din undervisning virkningsfull, for det vil hjelpe deg til å kunne «svare enhver» i samsvar med den enkeltes behov.
Jesus oppmuntret andre til å uttale seg
4. Hvordan vet vi at Jesus var flink til å lytte?
4 Helt fra Jesus var barn, pleide han å høre på folk og å oppmuntre dem til å si hva de mente. Da han var tolv år, fant hans foreldre ham en gang i templet, der han «satt midt iblant lærerne og hørte på dem og stilte dem spørsmål». (Lukas 2: 4) Jesus drog ikke til templet for å briljere med sin kunnskap og sette lærerne i forlegenhet. Han drog dit for å lytte, selv om han også stilte spørsmål. Det at han var flink til å lytte, kan ha vært en av grunnene til at han fant «velvilje hos Gud og mennesker». — Lukas 2: 52.
5, 6. Hvordan vet vi at Jesus lyttet til det folk sa når de ble undervist av ham?
5 Etter at Jesus var blitt døpt og var blitt salvet som Messias, var han fortsatt interessert i å høre på folk. Han ble ikke så oppslukt av de lærepunktene han holdt fram, at han glemte dem som kom for å høre ham tale. Han gjorde ofte en pause, spurte hva de mente, og lyttet til det de svarte. (Matteus 16: 13—15) Da Martas bror, Lasarus, var død, sa Jesus til Marta: «Enhver som lever og viser tro på meg, skal aldri noensinne dø.» Så spurte han henne: «Tror du dette?» Og Jesus lyttet helt sikkert da Marta svarte: «Ja, Herre; jeg har trodd at du er Kristus, Guds Sønn.» (Johannes 11: 26, 27) For en glede det må ha vært for ham å høre Marta gi uttrykk for sin tro på denne måten!
6 Da mange disipler forlot Jesus, var han interessert i å høre hvordan apostlene så på dette, så han spurte dem: «Dere vil vel ikke gå, dere også?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord; og vi har trodd og fått vite at du er Guds Hellige.» (Johannes 6: 66—69) Så glad Jesus må ha blitt for å høre dette! Og når en som du studerer Bibelen med, gir uttrykk for sin tro på en lignende måte, blir du helt sikkert også glad.
Jesus lyttet respektfullt
7. Hvorfor begynte mange samaritaner å tro på Jesus?
7 En annen grunn til at Jesus oppnådde gode resultater i arbeidet med å gjøre disipler, er at han brydde seg om sine medmennesker og hørte respektfullt på dem. Da han for eksempel forkynte for en samaritansk kvinne i nærheten av Jakobs brønn i Sykar, stod han ikke for all snakkingen selv; nei, han lyttet til det hun hadde å si. Mens han hørte på henne, merket han seg at hun var interessert i tilbedelsen av Gud. Så fortalte han henne at Gud ser etter dem som vil tilbe Ham med ånd og sannhet. Det at Jesus viste denne kvinnen respekt og interesse, førte til at hun fortalte andre om ham, og «mange av samaritanene i den byen kom . . . til tro på ham på grunn av kvinnens ord». — Johannes 4: 5—29, 39—42.
8. Hvordan kan det at folk ofte er villig til å si sin mening, hjelpe deg til å få i gang samtaler på feltet?
8 Folk liker ofte å gi uttrykk for sine synspunkter. Oldtidens atenere, for eksempel, likte å utveksle meninger og å høre nytt. Apostelen Paulus tok utgangspunkt i dette da han holdt sin virkningsfulle tale på Areopagos, en høyde i Aten. (Apostlenes gjerninger 17: 18—34) Du kan benytte en lignende framgangsmåte i dag. Når du skal innlede en samtale på feltet, kan du kanskje si: «Jeg besøker deg fordi jeg gjerne vil høre din mening om [et bestemt emne].» Lytt til det beboeren sier, og kommenter det eller still et spørsmål i den forbindelse. Vis ham så på en vennlig måte hva Bibelen sier om emnet.
Jesus visste hva han skulle si
9. Hva gjorde Jesus før han «fullt ut åpnet Skriftene» for Kleopas og hans ledsager?
9 Det hendte aldri at Jesus manglet ord. I tillegg til at han lyttet oppmerksomt, var han ofte klar over hva folk tenkte, og han visste nøyaktig hva han skulle si. (Matteus 9: 4; 12: 22—30; Lukas 9: 46, 47) Her er et eksempel: Kort tid etter Jesu oppstandelse gikk to av hans disipler fra Jerusalem til Emmaus. Evangelieberetningen forteller: «Mens de nå snakket sammen og diskuterte, kom Jesus selv bort og begynte å gå sammen med dem; men deres øyne ble hindret i å kjenne ham igjen. Han sa til dem: ’Hvilke spørsmål er det dere går og drøfter dere imellom?’ Og de stanset, med sørgmodige ansikter. Som svar sa den ene, som het Kleopas, til ham: ’Bor du som en utlending for deg selv i Jerusalem, så du ikke vet om de ting som har skjedd der i disse dagene?’ Og han sa til dem: ’Hvilke ting?’» Den store Lærer lyttet da de forklarte at nasareeren Jesus hadde undervist folk, hadde gjort mirakler og var blitt henrettet, og at det nå var noen som sa at han var blitt oppreist fra de døde. Jesus lot Kleopas og hans ledsager få uttale seg. Så forklarte han det de trengte å vite, idet han «fullt ut åpnet Skriftene» for dem. — Lukas 24: 13—27, 32.
10. Hvordan kan du finne ut hvilket syn en beboer har på religion?
10 Du vet kanskje ingenting om en bestemt beboers syn på religion. For å finne ut hva det går ut på, kan du for eksempel si at du er interessert i å høre hva folk mener om bønn. Så kan du spørre: «Tror du det er noen som virkelig hører bønner?» Svaret kan fortelle mye om beboerens syn og religiøse bakgrunn. Hvis han er religiøst interessert, kan du kanskje få ham til å utdype svaret hvis du spør: «Tror du at Gud hører alle bønner, eller tror du det kan være noen bønner han ikke synes om?» Slike spørsmål kan føre til at du får en naturlig og avslappet samtale med beboeren. Når det passer å vise ham hva Bibelen sier om saken, vil du ønske å gjøre det på en taktfull måte, uten å angripe det han tror på. Hvis han liker det han hører, synes han kanskje det er hyggelig om du kommer tilbake. Men hva om han stiller et spørsmål du ikke kan svare på? Du kan undersøke emnet og komme tilbake når du har forberedt deg på å gi ’en grunn for ditt håp’, noe du bør gjøre «med et mildt sinn og dyp respekt». — 1. Peter 3: 15.
Jesus underviste dem som fortjente det
11. Hva vil hjelpe deg til å finne dem som fortjener å bli undervist?
11 Det fullkomne mennesket Jesus hadde skjelneevne som satte ham i stand til å vite hvem som fortjente å bli undervist. Å finne dem som er «rett innstilt for evig liv», kan være en mye større utfordring for oss. (Apostlenes gjerninger 13: 48) Det var det også for apostlene, som Jesus sa dette til: «I enhver by eller landsby dere kommer inn i, skal dere finne ut hvem som fortjener det.» (Matteus 10: 11) I likhet med apostlene må du lete etter mennesker som er villig til å lytte og til å bli undervist i Bibelens sannhet. Du kan finne slike «som fortjener det», ved å høre oppmerksomt på alle du treffer, og merke deg den enkeltes holdning.
12. Hvordan kan du fortsette å hjelpe en som er interessert?
12 Etter at du har snakket med en som har vist en viss interesse for det gode budskap, er det bra om du tenker over hvilke bibelske sannheter han trenger å lære framover. Hvis du skriver ned det du har fått vite når du har snakket med noen om budskapet, blir det lettere for deg å fortsette å yte vedkommende åndelig hjelp. På gjenbesøk må du høre godt etter hvis du skal finne ut mer om den interessertes oppfatninger, holdninger og livssituasjon.
13. Hva kan hjelpe deg til å finne ut hva en person mener om Bibelen?
13 Hvordan kan du oppmuntre folk til å fortelle deg hva de mener om Guds Ord? Noen steder kan det være virkningsfullt å spørre: «Synes du at det er vanskelig å forstå det som står i Bibelen?» Svaret på dette spørsmålet vil ofte vise hvilken holdning en person har til åndelige ting. En annen metode går ut på å lese et skriftsted og så spørre: «Hva synes du om dette?» I likhet med Jesus kan du utrette mye i tjenesten ved å bruke passende spørsmål. Men det er nødvendig å vise en viss forsiktighet.
Jesus brukte spørsmål på en virkningsfull måte
14. Hvordan kan du vise interesse for folks synspunkter uten at de føler seg ille til mote?
14 Vis interesse for andres synspunkter uten å få dem til å føle seg ille til mote. Følg Jesu metode. Jesus drev ikke med taktløs utspørring som lignet på et forhør. Nei, han brukte tankevekkende spørsmål, og han hørte vennlig på folk, styrket dem som var oppriktige, og fikk dem til å føle seg vel. (Matteus 11: 28) Alle slags mennesker følte seg fri til å snakke med ham om det som lå dem på hjertet. (Markus 1: 40; 5: 35, 36; 10: 13, 17, 46, 47) Hvis folk skal føle seg fri til å fortelle deg hva de mener om Bibelen og det den lærer, må du unngå å spørre dem ut på en måte som ligner på et forhør.
15, 16. Hvordan kan du få i gang samtaler om religiøse emner?
15 I tillegg til å bruke spørsmål på en virkningsfull måte kan du få i gang samtaler ved å si noe interessant og så høre hvordan den du snakker med, reagerer. Jesus sa for eksempel til Nikodemus: «Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.» (Johannes 3: 3) Denne uttalelsen var så spesiell at Nikodemus ikke kunne la være å kommentere den og å høre på det Jesus videre sa. (Johannes 3: 4—20) Du kan kanskje få i gang samtaler ved å bruke den metoden Jesus benyttet i dette tilfellet.
16 I dag oppstår det mange nye trossamfunn, noe som er et samtaleemne både i Afrika, Øst-Europa og Latin-Amerika. Man kan ofte få i gang en samtale ved å si: «Jeg er opptatt av at det finnes så mange religioner. Men jeg har håp om at folk fra alle nasjoner snart skal bli forent i den sanne religion. Hadde ikke det vært fint?» Ved å si noe overraskende om ditt håp kan du kanskje få folk til å si hva de mener om det. Og spørsmål er lettere å svare på når det er to mulige svar. (Matteus 17: 25) Når beboeren har kommentert spørsmålet ditt, kan du selv besvare det ved hjelp av et par skriftsteder. (Jesaja 11: 9; Sefanja 3: 9) Hvis du hører godt etter når beboeren snakker, og merker deg hvordan han reagerer, kan det hjelpe deg til å avgjøre hvilket emne du skal ta opp neste gang du besøker ham.
Jesus hørte på barn
17. Hva er det som viser at Jesus var interessert i barn?
17 Jesus var ikke bare interessert i voksne, men også i barn. Han hadde kjennskap til leker som barn lekte, og visste hva barn pleide å si. Noen ganger oppfordret han barn til å komme til ham. (Lukas 7: 31, 32; 18: 15—17) Det var mange barn blant de folkeskarene som hørte på Jesus. Da noen gutter høylytt lovpriste Messias, la Jesus merke til det og viste at det var forutsagt i Skriftene. (Matteus 14: 21; 15: 38; 21: 15, 16) I dag er det mange barn som blir disipler av Jesus. Hvordan kan du hjelpe barn til å bli det?
18, 19. Hvordan kan du hjelpe barnet ditt åndelig sett?
18 For å hjelpe barnet ditt åndelig sett må du høre på hva det sier. Du må finne ut hvilke tanker det har som kanskje ikke er i samsvar med Jehovas tanker. Uansett hva barnet sier, er det klokt først å svare med en positiv bemerkning. Deretter kan du bruke passende skriftsteder for å hjelpe barnet til å forstå Jehovas syn i saken.
19 Det er bra å stille spørsmål. Men i likhet med voksne liker barn dårlig å bli forhørt. I stedet for å plage barnet med en rekke vanskelige spørsmål kunne du kanskje fortelle litt om deg selv. Avhengig av hva dere snakker om, kan du kanskje si noe om hvordan du følte det da du var barn, og fortelle hvorfor. Så kan du spørre: «Føler du det også slik?» Med utgangspunkt i det barnet sier, kan det være at dere får en god og oppmuntrende bibelsk samtale.
Fortsett å følge vårt store eksempel
20, 21. Hvorfor bør du lytte oppmerksomt hvis du vil gjøre disipler?
20 Enten det er et barn eller en voksen du snakker med, er det viktig at du lytter oppmerksomt. Å gjøre det er faktisk et uttrykk for kjærlighet. Når du lytter, viser du ydmykhet, og du viser den som snakker, respekt og kjærlig omtanke. Å lytte innebærer naturligvis å merke seg hva den andre parten sier.
21 Når du tar del i den kristne tjeneste, så gå inn for å høre oppmerksomt på dem du treffer. Hvis du legger godt merke til hva de sier, vil du sannsynligvis kunne finne ut hvilke trekk ved Bibelens sannhet som vil appellere spesielt til dem. Bestreb deg så på å hjelpe dem ved å benytte de forskjellige undervisningsmetodene Jesus brukte. Når du gjør det, vil du oppnå glede og tilfredshet fordi du følger vårt store Eksempel med hensyn til å gjøre disipler.
Hva svarer du?
• Hvordan oppmuntret Jesus andre til å gi uttrykk for sine tanker?
• Hvorfor hørte Jesus på dem han underviste?
• Hvordan kan du bruke spørsmål i tjenesten?
• Hva kan du gjøre for å gi barn åndelig hjelp?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 28]
Når du forkynner, må du huske å lytte
[Bilde på side 30]
Vi etterligner Jesus når vi gir barn åndelig hjelp