MARKUS skrev en av de fire bøkene i Bibelen om Jesu liv. Hans bok er den korteste og letteste å lese. Hvem var Markus? Tror du han kjente Jesus? — * La oss se på hvilke vanskelige prøver Markus ble stilt på, og la oss finne ut hvorfor han aldri gav opp å være en kristen.

Første gang Markus blir nevnt ved navn i Bibelen, er etter at kong Herodes Agrippa hadde kastet apostelen Peter i fengsel. En natt sørget en engel for at Peter slapp ut av fengselet, og Peter gikk da straks til huset til Markus’ mor, Maria, som bodde i Jerusalem. Dette skjedde omtrent ti år etter at Jesus ble drept under påskehøytiden i år 33. — Apostlenes gjerninger 12: 1—5, 11—17.

Vet du hvorfor Peter gikk til Marias hus? — Antagelig fordi han kjente noen av medlemmene av familien hennes og var klar over at Jesu disipler holdt møter hjemme hos henne. Barnabas, Markus’ fetter, hadde lenge vært en disippel, i hvert fall siden pinsehøytiden i år 33. Bibelen forteller at han på det tidspunktet viste gavmildhet mot nye disipler. Så Jesus kan ha kjent Barnabas, og også hans tante Maria og hennes sønn Markus. — Apostlenes gjerninger 4: 36, 37; Kolosserne 4: 10.

I sitt evangelium skrev Markus om noe som skjedde den natten Jesus ble arrestert. Han sa at det var en ung mann til stede som bare hadde en kledning «over sin nakne kropp», og at denne unge mannen kom seg unna da fiendene grep Jesus. Hvem tror du den unge mannen kan ha vært? — Ja, det var antagelig Markus selv! Så da Jesus og hans apostler gikk ut den natten, kastet Markus tydeligvis på seg en kledning og fulgte etter dem. — Markus 14: 51, 52.

Markus hadde virkelig en rik åndelig bakgrunn. Han var sannsynligvis til stede da den hellige ånd ble utøst på pinsedagen i år 33, og han hadde nær kontakt med trofaste tjenere for Gud, for eksempel Peter. Han var også sammen med sin fetter Barnabas, som hjalp Saulus ved å sørge for at han fikk treffe Peter, omkring tre år etter at Jesus hadde vist seg for Saulus i et syn. Flere år senere drog Barnabas til Tarsus for å finne Saulus der. — Apostlenes gjerninger 9: 1—15, 27; 11: 22—26; 12: 25; Galaterne 1: 18, 19.

I år 47 ble Barnabas og Saulus utvalgt til å reise ut som misjonærer. De tok  med seg Markus, men senere forlot Markus dem og reiste hjem til Jerusalem, uten at det blir sagt noe om grunnen til det. Saulus, som er blitt kjent under sitt romerske navn, Paulus, ble sint. Og han overså ikke det han betraktet som en alvorlig svakhet hos Markus. — Apostlenes gjerninger 13: 1—3, 9, 13.

Da Paulus og Barnabas kom tilbake fra sin misjonsreise, kunne de fortelle om fantastiske resultater. (Apostlenes gjerninger 14: 24—28) Noen måneder senere planla de å reise ut på nytt og besøke de nyomvendte på de stedene der de hadde forkynt. Barnabas ville gjerne ta med Markus, men vet du hva Paulus mente? — Han «syntes ikke det var riktig å ta ham med», ettersom Markus tidligere hadde forlatt dem og reist hjem. Det som skjedde deretter, gjorde helt sikkert Markus trist.

Både Paulus og Barnabas hisset seg opp, og etter «et heftig vredesutbrudd» skilte de lag. Barnabas tok med seg Markus for å forkynne på Kypros, og Paulus valgte Silas og besøkte de nye disiplene på nytt, slik det var planlagt. Markus må sikkert ha blitt svært lei seg fordi han var årsaken til at Paulus og Barnabas ble uenige! — Apostlenes gjerninger 15: 36—41.

Vi vet ikke hvorfor Markus tidligere hadde forlatt dem og reist hjem. Han mente sannsynligvis at han hadde en god grunn. Uansett var Barnabas tydeligvis overbevist om at det ikke ville skje igjen. Og han hadde rett. Markus gav ikke opp! Senere utførte han misjonærtjeneste sammen med Peter i det  fjerntliggende Babylon. Derfra sendte Peter hilsener, og han tilføyde: «Og det gjør også Markus, min sønn.» — 1. Peter 5: 13.

For et nært åndelig forhold det var mellom Peter og Markus! Det ser vi også tydelig når vi leser Markus’ evangelium. Der kommer Markus med detaljerte opplysninger om ting som Peter hadde vært vitne til. Sammenlign for eksempel de forskjellige beretningene om en storm på Galilea-sjøen. Markus tilføyer detaljer om hvor i båten Jesus sov, og hva han sov på, ting som en fisker som Peter ville legge merke til. Skal vi ikke undersøke dette selv ved å lese og sammenligne de bibelske beretningene i Matteus 8: 24, Markus 4: 37, 38 og Lukas 8: 23?

Senere, da Paulus var i fangenskap i Roma, roste han Markus for den lojale støtte han fikk fra ham. (Kolosserne 4: 10, 11) Og da Paulus var i fangenskap i Roma for andre gang, skrev han til Timoteus og bad ham ta med seg Markus. Han forklarte: «Markus . . . er nyttig for meg når det gjelder å utføre tjeneste.» (2. Timoteus 4: 11) Ja, Markus fikk virkelig store tjenesteprivilegier fordi han ikke gav opp!