Hvordan bør vi behandle andre?

«Slik som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» — LUK. 6: 31.

1, 2. a) Hva er Bergprekenen? b) Hva skal vi se nærmere på i denne og den etterfølgende artikkelen?

JESUS KRISTUS var den store Lærer. Da Jesu religiøse motstandere sendte noen betjenter for å arrestere ham, kom betjentene tilbake med uforrettet sak og sa: «Aldri har noe annet menneske talt på denne måten.» (Joh. 7: 32, 45, 46) En av de mesterlige talene Jesus holdt, er Bergprekenen. Den er nedskrevet i Matteusevangeliet, kapitlene 5 til 7, og i Lukas 6: 20—49. *

² De ordene i denne talen som kanskje er best kjent, er de som ofte blir kalt den gylne regel. Den har å gjøre med hvordan vi behandler andre. «Slik som dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem.» (Luk. 6: 31) Og tenk hvor mye godt Jesus gjorde for andre! Han helbredet syke og oppreiste til og med døde. De som tok imot det gode budskapet han forkynte, ble imidlertid spesielt velsignet. (Les Lukas 7: 20—22.) Som Jehovas vitner har vi også mulighet til å delta i arbeidet med å forkynne om Riket. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) I denne og den etterfølgende artikkelen skal vi se nærmere på Jesu ord om dette arbeidet og på andre punkter i Bergprekenen som har sammenheng med hvordan vi bør behandle andre.

Ha et mildt sinn

3. Hvordan vil du forklare hva det vil si å ha et mildt sinn?

³ Jesus sa: «Lykkelige er de som har et mildt sinn, for de skal arve jorden.» (Matt. 5: 5) Det å ha et mildt sinn blir ikke regnet som en svakhet i Bibelen. Mildhet er et sinnelag og en væremåte som vi framelsker for å leve opp til det Gud krever av oss, og som kommer til uttrykk i den måten vi oppfører oss på overfor våre medmennesker. Det vil for eksempel si at vi ’ikke gjengjelder noen ondt med ondt’. — Rom. 12: 17—19.

4. Hvorfor er de som har et mildt sinn, lykkelige?

⁴ De som har et mildt sinn, er lykkelige, «for de skal arve jorden». Jesus, som var «mild av sinn og ydmyk av hjerte», er «arving til alle ting» og er derfor den ypperste av dem som skal arve jorden. (Matt. 11: 29; Hebr. 1: 2; Sal. 2: 8) Det ble forutsagt at den messianske «menneskesønn» skulle ha medregenter i det himmelske rike. (Dan. 7: 13, 14, 21, 22, 27) Som «Kristi medarvinger» skulle de 144 000 salvede, som har et mildt sinn, arve jorden sammen med Jesus. (Rom. 8: 16, 17; Åp. 14: 1) Andre som har et mildt sinn, vil få leve evig i Guds rikes jordiske område. — Sal. 37: 11.

5. Hvordan påvirker det at vi har kristuslignende mildhet, vår personlighet og væremåte?

⁵ Hvis vi skulle være harde eller uvennlige, ville vi sannsynligvis sette andres tålmodighet på prøve og få dem til å trekke seg unna oss. Men kristuslignende mildhet gjør oss til omgjengelige og åndelig oppbyggende medlemmer av menigheten. Mildhet er en del av den frukt som Guds virksomme kraft frambringer i oss hvis vi ’lever og vandrer ved ånd’. (Les Galaterne 5: 22—25.) Vi ønsker naturligvis å være milde mennesker som blir ledet av Jehovas hellige ånd!

 Lykkelige er de barmhjertige!

6. Hvilke fine egenskaper har «de barmhjertige»?

⁶ Jesus sa også i Bergprekenen: «Lykkelige er de barmhjertige, for de skal bli vist barmhjertighet.» (Matt. 5: 7) «De barmhjertige» har inderlig medfølelse med slike som har det vanskelig, og viser dem vennlig omtanke, ja medlidenhet. Jesus gav folk lindring for deres lidelser på mirakuløst vis fordi han «følte medlidenhet» med dem, eller var «grepet av medlidenhet». (Matt. 14: 14; 20: 34) Medlidenhet og vennlig omtanke bør derfor motivere oss til å være barmhjertige. — Jak. 2: 13.

7. Hva fikk medlidenhet Jesus til å gjøre?

⁷ En gang Jesus hadde dratt av sted for å hvile, ventet en folkemengde på ham. Han fikk «medlidenhet med dem, for de var som sauer uten hyrde». Som følge av det ’begynte han å lære dem mange ting’. (Mark. 6: 34) Og hvilken glede erfarer ikke vi når vi gjør andre kjent med budskapet om Guds rike og forteller dem om Guds store barmhjertighet!

8. Hvorfor er de barmhjertige lykkelige?

⁸ De barmhjertige er lykkelige fordi de blir «vist barmhjertighet». Når vi behandler andre på en barmhjertig måte, er det vanligvis noe vi selv får positiv respons på. (Luk. 6: 38) Jesus sa dessuten: «Hvis dere tilgir mennesker deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere.» (Matt. 6: 14) Det er bare de barmhjertige som får gleden av å få sine synder tilgitt og oppnå Guds godkjennelse.

Hvorfor «de fredsommelige» er lykkelige

9. Hvordan vil vi opptre hvis vi er fredsommelige?

⁹ Jesus nevnte også en annen grunn til lykke: «Lykkelige er de fredsommelige, for de skal bli kalt ’Guds sønner’.» (Matt. 5: 9) Det greske ordet som her er gjengitt med «de fredsommelige», betyr bokstavelig «fredsstifterne». Hvis vi er fredsstiftere, vil vi ikke tolerere eller gjøre noe som kan ’skille nære venner’. Vi vil for eksempel ikke fare med sladder. (Ordsp. 16: 28) Vi vil i ord og gjerning ’jage etter fred’, både innenfor og utenfor den kristne menighet. (Hebr. 12: 14) Vi vil framfor alt gjøre vårt ytterste for å bli funnet i fred med Jehova Gud. — Les 1. Peter 3: 10—12.

10. Hvorfor er «de fredsommelige» lykkelige?

¹⁰ Jesus sa at «de fredsommelige» er lykkelige, «for de skal bli kalt ’Guds sønner’». Fordi de salvede kristne viser tro på Jesus som Messias, får de «myndighet til å bli Guds barn». (Joh. 1: 12; 1. Pet. 2: 24) Hva så med Jesu fredsommelige «andre sauer»? Under det tusenårige styre, som Jesus skal utøve sammen med sine medarvinger, vil de «andre sauer» ha Jesus som sin ’Evige Far’. (Joh. 10: 14, 16; Jes. 9: 6; Åp. 20: 6) Ved slutten av hans tusenårige styre kommer slike fredsstiftere til å bli jordiske barn av Gud i fullstendig forstand. — 1. Kor. 15: 27, 28.

11. Hvordan vil vi behandle andre hvis vi lar oss lede av «visdommen ovenfra»?

¹¹ For at vi skal kunne stå i et fortrolig forhold til Jehova, «fredens Gud», må vi etterligne hans egenskaper, som innbefatter fredsommelighet. (Fil. 4: 9) Hvis vi lar oss lede av «visdommen ovenfra», vil vi behandle andre på en fredelig måte. (Jak. 3: 17) Ja, vi vil være lykkelige fredsstiftere.

 «La deres lys skinne»

12. a) Hva sa Jesus om åndelig lys? b) Hvordan kan vi la vårt lys skinne?

¹² Det beste vi kan gjøre for andre, er å hjelpe dem til å få åndelig lys fra Gud. (Sal. 43: 3) Jesus sa til sine disipler at de var «verdens lys», og han oppfordret dem til å la sitt lys skinne, slik at andre kunne se deres «gode gjerninger». Det ville føre til åndelig opplysning «for menneskene». (Les Matteus 5: 14—16.) I dag lar vi vårt lys skinne ved å gjøre godt mot vår neste og ved å forkynne det gode budskap «i hele verden», det vil si, «blant alle nasjonene». (Matt. 26: 13; Mark. 13: 10) Tenk for et privilegium vi har!

13. Hva legger folk merke til ved oss?

¹³ «En by kan ikke skjules når den ligger på et fjell,» sa Jesus. En by som ligger på et fjell, er lett synlig. Vi blir på lignende måte lagt merke til fordi vi forkynner det gode budskap om Riket, og fordi vi legger slike egenskaper som måtehold og ærbarhet for dagen. — Tit. 2: 1—14.

14. a) Hvordan vil du beskrive lampene i det første århundre? b) Hvordan kan vi følge oppfordringen om ikke å skjule vårt åndelige lys under en ’målekurv’?

¹⁴ Da Jesus snakket om å tenne en lampe, sa han ikke at den skulle settes under en målekurv, men på en lampestake, slik at den kunne skinne på alle i huset. En lampe i det første århundre var vanligvis et leirkar som var fylt med væske (som regel olivenolje), og en veke sugde væsken opp som næring til flammen. Fordi en lampe ofte ble plassert på en tre- eller metallstake, ville den ’skinne på alle i huset’. Folk ville ikke tenne en lampe og sette den under en ’målekurv’ — en stor beholder for tørre varer som kunne romme cirka ni liter. Jesus ville ikke at hans disipler skulle skjule sitt åndelige lys under en billedlig målekurv. Vi må derfor la vårt lys skinne og aldri la motstand eller forfølgelse få oss til å skjule Bibelens sannhet eller holde den for oss selv.

15. Hvordan virker våre «gode gjerninger» på noen?

¹⁵ Det var etter at Jesus hadde omtalt en lampe som skinner, at han sa til sine disipler: «På samme måte skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» Som følge av våre «gode gjerninger» vil noen «gi ære» til Gud ved å bli tjenere for ham. Det er virkelig noe som ansporer oss til å ’skinne som lysspredere i verden’! — Fil. 2: 15.

16. Hva kreves det av oss for at vi skal kunne være «verdens lys»?

¹⁶ For at vi skal kunne være «verdens lys», må vi være opptatt i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. Men det er også noe annet som kreves av oss. Apostelen Paulus skrev: «Fortsett å vandre som lysets barn, for lysets frukt består av all slags godhet og rettferdighet og sannhet.» (Ef. 5: 8, 9) Vi må være gode eksempler og ha en gudfryktig oppførsel. Ja, vi må gi akt på apostelen Peters oppfordring: «Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene, for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag  da han inspiserer, som følge av deres gode gjerninger, som de er øyenvitner til.» (1. Pet. 2: 12) Men hva bør gjøres hvis det oppstår et anstrengt forhold mellom trosfeller?

’Slutt fred med din bror’

17—19. a) Hva var ’gaven’ som er omtalt i Matteus 5: 23, 24? b) Hvor viktig er det å bli forlikt med en bror, og hvordan viste Jesus dette?

¹⁷ I Bergprekenen advarte Jesus disiplene sine mot å fortsette å være vred på en bror eller vise ham forakt. De skulle i stedet være snar til å slutte fred med en bror som følte seg krenket. (Les Matteus 5: 21—25.) Merk deg Jesu veiledning. Hva skulle du gjøre hvis du idet du skulle bringe en gave til alteret, kom til å tenke på at din bror hadde noe imot deg? Du skulle la gaven ligge foran alteret mens du gikk for å slutte fred med din bror. Etter at du hadde gjort det, kunne du gå tilbake og frambære gaven.

¹⁸ ’Gaven’ var ofte et offer som en person kunne frambære i Jehovas tempel. Dyreofre spilte en svært viktig rolle under Moseloven og var påbudt av Gud som en del av den sanne tilbedelse. Men hvis du kom til å tenke på at din bror hadde noe imot deg, var det enda viktigere å ordne opp i den saken enn å frambære gaven. «La din gave ligge der foran alteret og gå bort,» sa Jesus. «Slutt først fred med din bror, og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave.» Å bli forlikt med en bror gikk foran det å gjøre noe som man var forpliktet til ifølge Loven.

¹⁹ Jesus begrenset ikke det han her sa, til å gjelde bestemte ofre og spesielle urette handlinger. Et hvilket som helst offer skulle utsettes hvis en person kom til å tenke på at hans bror hadde noe imot ham. Hvis offeret var et levende dyr, skulle han la det bli værende foran brennofferalteret i prestenes forgård i templet. Etter at problemet var løst, skulle han gå tilbake og frambære offeret.

20. Hvorfor bør vi hurtig ordne opp i saken hvis vi skulle være sint på en bror?

²⁰ I Guds øyne er vårt forhold til våre brødre en viktig del av den sanne tilbedelse. Dyreofrene hadde ingen betydning for Jehova hvis de som ofret dem, ikke behandlet sine medmennesker på en ordentlig måte. (Mi. 6: 6—8) Jesus oppfordret altså sine disipler til hurtig å ordne opp i ting. (Matt. 5: 25) I tråd med dette skrev Paulus: «Vær vrede, og synd likevel ikke; la ikke solen gå ned mens dere er i en opphisset tilstand; gi heller ikke plass for Djevelen.» (Ef. 4: 26, 27) Om vi skulle ha god grunn til å bli sinte, bør vi likevel være snare til å få saken ut av verden, slik at vi ikke fortsetter å være i en opphisset tilstand og lar Djevelen utnytte situasjonen til sin fordel. — Luk. 17: 3, 4.

 La oss alltid behandle andre med respekt

21, 22. a) Hvordan kan vi bruke den veiledningen vi nå har drøftet? b) Hva skal vi se nærmere på i den neste artikkelen?

²¹ Denne drøftelsen av noen av de uttalelsene Jesus kom med i Bergprekenen, bør kunne hjelpe oss til å behandle andre med vennlighet og respekt. Det er nok så at vi alle er ufullkomne, men vi kan likevel anvende Jesu veiledning. Han venter ikke mer av oss enn det vi kan klare, og det gjør heller ikke vår himmelske Far. Ved hjelp av bønn, oppriktige anstrengelser og Jehova Guds velsignelse kan vi ha et mildt sinn og være barmhjertige og fredsommelige. Vi kan gjenspeile åndelig lys som bringer ære til Jehova. Dessuten kan vi slutte fred med vår bror når det skulle være nødvendig.

²² For at vi skal kunne tilbe Jehova på en antagelig måte, må vi behandle våre medmennesker på en ordentlig måte. (Mark. 12: 31) I den neste artikkelen skal vi se nærmere på andre uttalelser i Bergprekenen som kan hjelpe oss til å fortsette å gjøre godt mot andre. Men etter at vi har meditert over disse punktene i Jesu enestående tale, kan vi spørre oss selv: Behandler jeg andre på en god måte?

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hva vil det si å ha et mildt sinn?

• Hvorfor er «de barmhjertige» lykkelige?

• Hvordan kan vi la vårt lys skinne?

• Hvorfor bør vi være snare til å ’slutte fred med vår bror’?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 4]

Det å forkynne det gode budskap om Guds rike er en viktig måte å la sitt lys skinne på

[Bilde på side 5]

De kristne må være gode eksempler og ha en gudfryktig oppførsel

[Bilde på side 6]

Gjør ditt beste for å slutte fred med din bror