Å håndtere sorg

«Alle sønnene og døtrene kom for å trøste ham [Jakob]. Men han ville ikke la seg trøste. ’Med sorg går jeg ned til min sønn i dødsriket,’ sa han. Og faren gråt over sønnen sin.» — 1. MOSEBOK 37: 35, NO 1978/85.

 PATRIARKEN Jakob sørget dypt over tapet av sin sønn. Han regnet med at han skulle sørge til sin dødsdag. Du føler kanskje i likhet med Jakob at smerten over å miste en av dine kjære er så dyp at den aldri kommer til å forsvinne. Er en slik intens sorg nødvendigvis et tegn på mangel på tro på Gud? Avgjort ikke!

Bibelen beskriver Jakob som en troens mann. Sammen med sin bestefar Abraham og sin far, Isak, blir Jakob rost for sin store tro. (Hebreerne 11: 8, 9, 13) En gang kjempet han til og med en hel natt med en engel for å få en velsignelse av Gud! (1. Mosebok 32: 24—30) Jakob var tydeligvis en svært åndeligsinnet mann. Hva kan vi så lære av at Jakob sørget? En dyp følelse av sorg og tristhet når en av ens nærmeste dør, er ikke uforenelig med en sterk tro på Gud. Sorg er den normale og naturlige reaksjonen når vi mister en vi er glad i.

Hva er sorg?

Sorg kan virke på oss på forskjellige måter, men for mange er den dominerende følelsen en intens følelsesmessig smerte. Tenk over det Leonardo opplevde. Han var 14 år da faren hans brått døde av hjerte- og lungeproblemer. Leonardo kommer aldri til å glemme den dagen tanten hans fortalte ham at faren var død. Først nektet han å tro at det var sant. Han så faren ligge i kisten i begravelsen, men alt var så rart, så uvirkelig. Det gikk seks måneder før han klarte å gråte. Ofte tok han seg i å vente på at faren skulle komme hjem fra arbeidet. Det tok omkring et år før det gikk ordentlig opp for ham at faren var død. Da det gjorde det, følte han seg veldig alene. Vanlige ting — som det å komme hjem til tomt hus — minnet ham om at faren ikke var der lenger. Det fikk ham ofte til å bryte sammen i gråt. Som han savnet faren sin!

Det Leonardo opplevde, illustrerer på en god måte hvor intens sorgen kan være. Det er godt å vite at det er mulig å komme seg ovenpå igjen. Men det kan ta tid. Akkurat som det tar tid før et alvorlig fysisk sår leges, tar det tid før sårene etter tapet av en man har vært glad i, leges. Det kan ta flere måneder, noen år eller til og med mange år. Men den akutte smerten man føler til å begynne med, avtar etter hvert, og litt etter litt vil livet virke mindre trist og meningsløst.

Sorgen sies å være en nødvendig del av helbredelsesprosessen og av det å lære å tilpasse seg den nye situasjonen. Det er et tomrom der det før var et levende menneske. Man trenger å venne seg til å leve uten den personen. Ved å sørge kan man få utløp for sine følelser. Alle sørger naturligvis ikke på nøyaktig samme måte. Men det er én ting som ser ut til å gjelde uansett: Å undertrykke sin sorg kan være skadelig mentalt, følelsesmessig og fysisk. Hvordan kan du så gi uttrykk for sorgen på sunne måter? Bibelen inneholder noen praktiske råd. *

 Å håndtere sorg

Mange sørgende har erfart at det hjelper å snakke med noen. Legg for eksempel merke til hva Job sa. Denne mannen, som Bibelen forteller om, mistet alle de ti barna sine og opplevde i tillegg andre tragedier. Han sa: «Min sjel føler i sannhet vemmelse ved mitt liv. Jeg vil gi uttrykk for min bekymring over meg selv. Jeg vil tale i min sjels bitterhet!» (Job 1: 2, 18, 19; 10: 1) Legg merke til at Job trengte å «gi uttrykk for» sine bekymringer. Hvordan skulle han gjøre det? «Jeg vil tale,» forklarte han.

Paulo, som mistet moren sin, sier: «Noe av det som har hjulpet meg, er å snakke om moren min.» Det at man snakker med en fortrolig venn om hvordan man føler det, kan altså gi en viss lindring. (Ordspråkene 17: 17) Da Yone hadde mistet moren sin, spurte hun sine kristne brødre og søstre om de ville besøke henne oftere. «Det å kunne snakke med noen lindret smerten,» forteller hun. Kanskje du også erfarer at det er lettere å hanskes med følelsene dine når du setter ord på dem og forteller om dem til en som lytter og er medfølende.

Det kan også være til hjelp å skrive. Noen som synes det er vanskelig å snakke om følelsene sine, kan synes at det er lettere å uttrykke seg skriftlig. Etter at den gudfryktige David hadde hørt om Sauls og Jonatans død, skrev han en svært vemodig sang der han gav uttrykk for sin sorg. Denne følelsesladede sørgesangen ble med tiden tatt med i 2. Samuelsbok i Bibelen. — 2. Samuelsbok 1: 17—27.

Man kan også få utløp for følelsene sine ved å gråte. «For alt er det en fastsatt tid, ja, det er . . . en tid til å gråte,» sier Bibelen. (Forkynneren 3: 1, 4) Når en vi er glad i, dør, er det avgjort «en tid til å gråte». Å gråte av sorg er ikke noe å skamme seg over. Bibelen inneholder mange eksempler på at troende menn og kvinner åpent gav uttrykk for sin sorg ved å gråte. (1. Mosebok 23: 2; 2. Samuelsbok 1: 11, 12) Jesus Kristus «lot tårene strømme» da han nærmet seg graven til sin gode venn Lasarus, som hadde dødd noen dager tidligere. — Johannes 11: 33, 35.

 Det krever tålmodighet å arbeide seg gjennom sorgen. Kanskje du føler at du er i en følelsesmessig berg-og-dalbane. Husk at du ikke trenger å være flau over tårene dine. Mange har erfart at det å gråte er en normal og nødvendig del av helbredelsesprosessen.

Nærm deg Gud

Bibelen sier: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jakob 4: 8) En av de viktigste måtene å nærme seg Gud på er gjennom bønn. Ikke undervurder den verdi bønn har! Bibelen kommer med dette trøstende løftet: «Jehova er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte; og dem som har en knust ånd, frelser han.» (Salme 34: 18) Den gir oss også denne forsikringen: «Kast din byrde på Jehova, og han skal støtte deg.» (Salme 55: 22) Tenk litt over dette. Som nevnt er det mange som har erfart at det hjelper å snakke med en fortrolig venn om hvordan de føler det. Ville det ikke være til enda større hjelp å åpne seg for den Gud som har lovt å ’trøste våre hjerter’? — 2. Tessaloniker 2: 16, 17.

Paulo, som er nevnt tidligere, sier: «Når smerten ble helt uutholdelig og jeg følte at jeg bare ikke klarte mer, la jeg meg på kne og bad til Gud. Jeg tryglet ham om å hjelpe meg.»  Paulo er overbevist om at han ble bønnhørt. Du kan også erfare at «all trøsts Gud» besvarer dine vedvarende bønner ved å gi deg det pågangsmot og den styrke du trenger for å takle situasjonen. — 2. Korinter 1: 3, 4; Romerne 12: 12.

Oppstandelseshåpet

Jesus sa: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som viser tro på meg, skal bli levende, selv om han dør.» (Johannes 11: 25) Bibelen lærer at de døde skal få liv igjen. * Da Jesus var på jorden, viste han at han er i stand til å gi de døde livet tilbake. En gang oppvekte han en tolv år gammel jente. Hvordan reagerte foreldrene hennes? De ble «ute av seg av stor henrykkelse». (Markus 5: 42) Under sitt rikes styre skal Jesus Kristus, som Konge i himmelen, oppreise utallige mennesker til liv her på jorden — men under fredelige og rettferdige forhold. (Apostlenes gjerninger 24: 15; 2. Peter 3: 13) Forestill deg den jublende glede alle vil føle når de døde kommer tilbake til livet og blir gjenforent med sine kjære!

Claudete, som mistet sønnen sin i en flyulykke, satte et bilde av sønnen sin, Renato, på kjøleskapet. Hun ser ofte på bildet og sier til seg selv: «Vi skal se hverandre igjen, i oppstandelsen.» Leonardo ser for seg at faren hans kommer tilbake til livet i Guds lovte, nye verden. Ja, oppstandelseshåpet er til stor trøst for Claudete og Leonardo og utallige andre som har mistet noen av sine nærmeste. Det kan det være for deg også!

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 7]

«All trøsts Gud»

«Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud.» — 2. Korinter 1: 3.

Dette bibelverset viser at Gud kan hjelpe sine trofaste tjenere til å utholde et hvilket som helst problem eller en hvilken som helst utfordring de måtte møte. Én måte Jehova kan gi dem trøst på, er gjennom en venn eller et familiemedlem som har samme tro som dem.

Leonardo, som mistet faren sin, husker noe han en gang opplevde som gav ham styrke og trøst. Han hadde akkurat kommet hjem, og da han kom på at det ikke var noen hjemme, begynte han å gråte uhemmet. Han gikk til en park i nærheten og satte seg på en benk, hvor han fortsatte å gråte. Mens tårene rant, bønnfalt han Gud om hjelp. Plutselig stoppet det en varebil like ved, og Leonardo så at sjåføren var en av hans kristne brødre. Broren leverte varer og hadde kjørt feil. Bare det å treffe denne broren var nok til at Leonardo fant trøst.

Et annet eksempel: En gang en enkemann følte seg alene og nedtrykt og ikke klarte å slutte å gråte fordi alt virket så håpløst, bønnfalt han Gud om hjelp. Mens han fortsatt bad, ringte telefonen. Det var barnebarnet hans. Han forteller: «Den korte samtalen med henne var nok til å gi meg nytt mot. Jeg kunne ikke unngå å tenke at det at hun ringte, var svaret på min bønn om hjelp.»

 [Ramme på side 9]

Å trøste andre

«[Gud] trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, ved hjelp av den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.» — 2. Korinter 1: 4.

Mange sanne kristne vet av egen erfaring hva disse ordene innebærer. Fordi de selv har fått trøst som har hjulpet dem til å takle tapet av en som har stått dem nær, føler de at de er i stand til å oppmuntre og trøste andre.

Tenk for eksempel på Claudete, som regelmessig besøker andre for å fortelle dem om det hun tror på ut fra Bibelen. Før sønnen hennes omkom, hadde hun pleid å besøke en kvinne som hadde mistet sønnen sin i leukemi. Kvinnen satte pris på disse besøkene, men følte at Claudete aldri helt ville kunne forstå den smerten hun følte. Kort tid etter at Claudetes sønn døde, besøkte kvinnen henne og fortalte at hun kom for å høre om hun fremdeles holdt fast ved sin tro, nå som hun hadde mistet sønnen sin. Claudetes sterke tro gjorde inntrykk på henne, og hun studerer nå Bibelen regelmessig sammen med Claudete og finner stor trøst i Guds Ord.

Etter at Leonardo mistet faren sin, bestemte han seg for å lære seg tegnspråk, slik at han kunne gjøre døve kjent med Bibelens trøsterike budskap. Han synes at han får mye igjen for å hjelpe de døve. Han sier: «Noe av det som har hjulpet meg til å takle sorgen, er mitt ønske om å hjelpe de døve til å lære om Gud. Jeg har brukt mye tid og krefter på å hjelpe dem. Den tristheten jeg følte, ble vendt til glede da jeg for første gang opplevde at en jeg studerte Bibelen med, ble døpt! Det var faktisk første gang etter at faren min døde, at jeg følte meg virkelig lykkelig.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

[Bilde på side 5]

Å snakke om sine følelser kan gi en viss lindring

[Bilde på side 6]

Å skrive kan være en bra måte å la sorgen komme til uttrykk på

[Bilde på side 6]

Å lese om oppstandelseshåpet kan gi stor trøst

[Bilde på sidene 8 og 9]

Jesus lovte at de som viser tro på ham, skal bli oppreist til liv igjen