Viktige punkter fra brevene til galaterne, efeserne, filipperne og kolosserne
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra brevene til galaterne, efeserne, filipperne og kolosserne
DA APOSTELEN PAULUS får høre at judaister påvirker noen kristne til å vike av fra den rene tilbedelse, skriver han et kraftfullt brev «til menighetene i Galatia». (Gal. 1: 2) Brevet, som er skrevet en gang mellom år 50 og år 52, inneholder direkte veiledning og kraftige formaninger.
Omkring ti år senere, mens Paulus er i Roma som en «Kristi Jesu fange», skriver han til menighetene i Efesos, Filippi og Kolossai og gir dem sunn veiledning og kjærlig oppmuntring. (Ef. 3: 1) Vi i vår tid kan dra nytte av det han skrev, ved å merke oss budskapet i de bibelske bøkene Galaterne, Efeserne, Filipperne og Kolosserne. — Hebr. 4: 12.
«ERKLÆRT RETTFERDIGE» — HVORDAN?
Ettersom noen judaister på en listig måte forsøker å svekke tilliten til Paulus, forsvarer han sin myndighet som apostel ved å komme med noen opplysninger om seg selv og sitt liv. (Gal. 1: 11 til 2: 14) Paulus argumenterer mot deres falske lære ved å understreke at «et menneske ikke blir erklært rettferdig på grunn av lovgjerninger, men bare ved tro på Kristus Jesus». — Gal. 2: 16.
Paulus sier at Kristus ’kjøpte dem fri som var under lov’, og frigjorde dem for at de skulle oppnå kristen frihet. Han gir galaterne denne inntrengende oppfordringen: «Stå derfor fast, og la dere ikke igjen spenne i et trelldomsåk.» — Gal. 4: 4, 5; 5: 1.
Svar på bibelske spørsmål:
3: 16—18, 28, 29 — Er Abrahamspakten fortsatt gyldig? Ja, det er den. Lovpakten var et tillegg til Guds pakt med Abraham, ikke en erstatning for den. Abrahamspakten fortsatte derfor å gjelde etter at Loven ble «opphevet». (Ef. 2: 15) Dens løfter blir overført til Abrahams sanne «ætt» — Kristus Jesus (den primære del av ætten) og de som «hører Kristus til».
6: 2 — Hva er «Kristi lov»? Denne loven består av alt det Jesus lærte, og alle hans bud. Den innbefatter spesielt budet om å «elske hverandre». — Joh. 13: 34.
6: 8 — Hvordan «sår [vi] med henblikk på ånden»? Det gjør vi ved å leve på en måte som lar Guds ånd få virke fritt på oss. Det at vi sår med henblikk på ånden, innebærer at vi helhjertet tar del i aktiviteter som fremmer Guds ånds virksomhet.
Hva vi kan lære:
1: 6—9. Når det oppstår problemer i menigheten, må kristne eldste straks ta seg av saken. Ved hjelp av Bibelen og gode resonnementer kan de raskt imøtegå feilaktige oppfatninger.
2: 20. Gjenløsningen er en personlig gave fra Gud til oss. Vi bør lære å se slik på den. — Joh. 3: 16.
5: 7—9. Dårlig omgang kan ’hindre oss i å fortsette å adlyde sannheten’. Vi gjør klokt i å unngå dårlig omgang.
6: 1, 2, 5. De som har «åndelige kvalifikasjoner», kan hjelpe oss med å ’bære en byrde’, for eksempel noe tungt eller vanskelig som skyldes at vi uforvarende har begått et feiltrinn. Vår «egen bør» i form av åndelige forpliktelser, derimot, må vi bære selv.
’ALT BLIR SAMLET I KRISTUS’
I sitt brev til efeserne drøfter Paulus emnet kristen enhet og skriver om «en administrasjon ved de fastsatte tiders fulle mål, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene og det på jorden». Kristus har gitt «gaver i form av mennesker» for å hjelpe alle til å ’nå fram til enheten i troen’. — Ef. 1: 10; 4: 8, 13.
For å ære Gud og fremme enheten bør de kristne «ta på den nye personlighet» og ’underordne seg under hverandre i Kristi frykt’. De må også «stå fast mot Djevelens listige anslag» ved å ta på hele den åndelige rustningen. — Ef. 4: 24; 5: 21; 6: 11.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 4—7 — Hvordan ble de salvede kristne ’forutbestemt’ lenge før de ble født? De ble ’forutbestemt’ som gruppe betraktet, ikke som enkeltpersoner. Dette fant sted før den syndige menneskeverdenen ble til. Den profetien som står i 1. Mosebok 3: 15, og som ble uttalt før noe syndig menneske ble unnfanget, dreier seg blant annet om at det er Guds hensikt at visse etterfølgere av Kristus skal herske sammen med ham i himmelen. — Gal. 3: 16, 29.
2: 2 — Hvordan er «verdens ånd» som luften, og hvordan kan det sies at den har myndighet? «Verdens ånd» — uavhengighetens og ulydighetens ånd — er overalt, akkurat som den luften vi puster inn. (1. Kor. 2: 12) Dens myndighet, eller makt, består i at dens påvirkning er sterk og vedvarende.
2: 6 — Hvordan kan salvede kristne være «i de himmelske regioner» mens de fortsatt er på jorden? Med uttrykket «himmelske regioner» siktes det ikke her til deres lovte himmelske arv, men til deres opphøyde åndelige stilling, som er en følge av at de er blitt «beseglet med den lovte hellige ånd». — Ef. 1: 13, 14.
Hva vi kan lære:
4: 8, 11—15. Jesus Kristus ’førte bort fanger’, det vil si, førte mennesker bort fra Satans myndighet for å gi dem som gaver til oppbyggelse av den kristne menighet. Vi kan «ved kjærlighet vokse opp i alle ting til . . . Kristus» ved å være lydige mot og føyelige overfor dem som tar ledelsen blant oss, og ved å støtte opp om menighetens arrangementer. — Hebr. 13: 7, 17.
5: 22—24, 33. I tillegg til at en hustru må underordne seg under sin mann, må hun vise ham respekt. Det gjør hun ved å ha en ’stille og mild ånd’ og ved å gå inn for å bringe ære til ham. Det innebærer at hun snakker positivt om ham og gjør det hun kan for at hans avgjørelser skal gi gode resultater. — 1. Pet. 3: 3, 4; Tit. 2: 3—5.
5: 25, 28, 29. Akkurat som en mann «før og pleier» seg selv, bør han sørge godt for sin kone, både i fysisk, følelsesmessig og åndelig henseende. Han bør også vise at han elsker henne, ved å bruke nok tid sammen med henne og ved å behandle henne hensynsfullt og vise henne hengivenhet i både ord og handling.
6: 10—13. For å holde stand mot demoniske krefter må vi helhjertet ta på den åndelige rustningen fra Gud.
’FORTSETT Å VANDRE ORDENTLIG’
Brevet til filipperne vitner om dyp kjærlighet. Paulus skriver: «Dette er hva jeg fortsetter å be om, at deres kjærlighet stadig må bli mer og mer rik i tilknytning til nøyaktig kunnskap og full skjelneevne.» For å hjelpe filipperne til å unngå den snare å bli for selvsikre oppfordrer han dem til å «fortsette å arbeide på [sin] egen frelse med frykt og beven». — Fil. 1: 9; 2: 12.
Paulus oppmuntrer dem som er modne, til å jage «framover mot målet etter seiersprisen, Guds kall oppad». Han sier: «La oss . . . , i den grad vi har gjort framskritt, fortsette å vandre ordentlig i den samme rutine.» — Fil. 3: 14—16.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 23 — Fra hvilke «to ting» var Paulus under press, og hva slags ’frigjørelse’ ønsket han? På grunn av sine omstendigheter var han under press fra de to mulighetene som lå foran ham: liv eller død. (Fil. 1: 21) Han skrev ikke hva han ville ha valgt, men han fortalte hva han ønsket — «frigjørelsen og det å være sammen med Kristus». (Fil. 3: 20, 21; 1. Tess. 4: 16) Denne «frigjørelsen» under Kristi nærvær ville føre til at Paulus fikk den belønningen Jehova hadde lovt ham. — Matt. 24: 3.
2: 12, 13 — På hvilken måte får Gud oss til å «ville og virke»? Jehovas hellige ånd kan virke i vårt hjerte og sinn slik at den forsterker vårt ønske om å gjøre vårt aller beste i tjenesten for ham. Vi er derfor ikke uten hjelp mens vi ’fortsetter å arbeide på vår egen frelse’.
Hva vi kan lære:
1: 3—5. Selv om filipperne var materielt fattige, var de gode eksempler for oss med hensyn til å vise gavmildhet. — 2. Kor. 8: 1—6.
2: 5—11. Som Jesu eksempel viser, er ydmykhet ikke et tegn på svakhet, men på moralsk styrke. Og Jehova opphøyer de ydmyke. — Ordsp. 22: 4.
3: 13. «De ting som er bak» oss, kan være slike ting som en lukrativ karriere, tryggheten ved å tilhøre en velstående familie eller også alvorlige synder som vi har begått tidligere, og som vi har angret og er blitt «vasket rene» for. (1. Kor. 6: 11) Vi bør glemme disse tingene i den forstand at vi slutter å være opptatt av dem, og vi bør ’strekke oss framover mot de ting som er foran’.
’BLI BEFESTET I TROEN’
I sitt brev til kolosserne imøtegår Paulus de feilaktige synspunktene som blir framholdt av falske lærere. Han viser at frelsen ikke avhenger av at en oppfyller Lovens krav, men av at en «forblir i troen». Paulus oppfordrer kolosserne til å «fortsette å vandre i forening med [Kristus], idet [de] er rotfestet og blir oppbygd i ham og blir befestet i troen». Hvilken virkning bør det ha på dem at de blir befestet på denne måten? — Kol. 1: 23; 2: 6, 7.
Paulus skriver: «Foruten alt dette skal dere ikle dere kjærligheten, for den er et fullkomment enhetens bånd. Og la Kristi fred rå i deres hjerter.» Han sier også: «Hva dere enn gjør, så arbeid med det av hele deres sjel, som for Jehova og ikke for mennesker.» Om dem som er utenfor menigheten, sier han: «Fortsett å vandre i visdom overfor dem.» — Kol. 3: 14, 15, 23; 4: 5.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 8 — Hva er «verdens elementære ting», som Paulus advarte mot? Det er elementene i Satans verden — de grunnleggende ting eller prinsipper som den består av eller lar seg lede eller motivere av. (1. Joh. 2: 16) Dette innbefatter blant annet denne verdens filosofi, materialisme og falske religioner.
4: 16 — Hvorfor er ikke brevet til laodikeerne tatt med i Bibelen? Det kan være fordi brevet ikke inneholdt opplysninger som er nødvendige for oss i dag. Eller det kan være at det drøftet punkter som allerede hadde vært behandlet i andre kanoniske brev.
Hva vi kan lære:
1: 2, 20. Gjenløsningen, som er et uttrykk for Guds ufortjente godhet, kan hjelpe oss til å få en ren samvittighet og gi oss fred i sinnet.
2: 18, 23. «Falsk ydmykhet» — det å late som om en er ydmyk, for å gjøre inntrykk på andre, kanskje ved å gi avkall på materielle ting eller utsette kroppen for hard behandling — er et tegn på at en er «oppblåst . . . av sin kjødelige sinnstilstand».