Motstå «verdens ånd»

«Vi [har] ikke fått verdens ånd, men den ånd som er fra Gud.» — 1. KOR. 2: 12.

1, 2. a) Hvorfor ble det brukt kanarifugler i gruver før i tiden? b) Hvilken fare står de kristne overfor?

I 1911 vedtok britiske myndigheter en lov som tok sikte på å redde kullgruvearbeideres liv. Hver gruve ble pålagt å ha to kanarifugler. Hva var grunnen til det? Hvis det brøt ut brann i en gruve, skulle redningsfolkene ta med seg kanarifuglene ned i gruven. Disse små fuglene er følsomme for giftige gasser, for eksempel kullos. Hvis luften var blitt forurenset, kunne man se på fuglene at det var noe i veien; de falt til og med ned fra pinnen de satt på. Dette forvarselet var livsviktig. Kullos er en fargeløs, luktfri gass som dreper ved å hindre de røde blodcellene i å forsyne kroppen med oksygen. Hvis redningsfolkene ikke ble gjort oppmerksom på faren, kunne de besvime og så dø, uten engang å ha skjønt at de var blitt forgiftet.

² I åndelig forstand står de kristne overfor en situasjon som ligner på den som gruvearbeiderne stod overfor. På hvilken måte? Da Jesus gav disiplene sine i oppdrag å forkynne det gode budskap verden over, visste han at han sendte dem ut i et farlig miljø der Satan og verdens ånd dominerte. (Matt. 10: 16; 1. Joh. 5: 19) Jesus var så bekymret for disiplene at han natten før han døde, sa i en bønn til sin Far: «Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde.» — Joh. 17: 15.

3, 4. Hvilken advarsel gav Jesus disiplene, og hvorfor bør dette interessere oss?

 ³ Jesus advarte sine etterfølgere mot åndelig søvn, en fare som kan føre til døden. Det han sa, har spesiell betydning for oss, siden vi lever i avslutningen på tingenes ordning. Han formante disiplene: «Våk . . . , så det kan lykkes dere å unnslippe alt dette som skal skje, og å bli stående framfor Menneskesønnen.» (Luk. 21: 34—36) Men samtidig lovte Jesus at hans Far skulle gi disiplene hellig ånd for å friske opp hukommelsen deres og hjelpe dem til å holde seg våkne og være sterke. — Joh. 14: 26.

⁴ Hva med oss i vår tid? Kan vi få hjelp av den samme hellige ånd? Hva må vi i så fall gjøre? Hva er verdens ånd, og hvordan påvirker den oss? Og hvordan kan vi klare å motstå denne verdens ånd? — Les 1. Korinter 2: 12.

Hellig ånd eller verdens ånd?

5, 6. Hva kan Guds hellige ånd gjøre for oss, men hva må vi gjøre for å få den?

⁵ Det var ikke bare i det første århundre man kunne få hellig ånd. Det er også fullt mulig for oss som lever i dag, å få Guds ånd. Den kan gi oss styrke til å gjøre det som er rett, og den kan gi oss iver og energi i tjenesten for Gud. (Rom. 12: 11; Fil. 4: 13) Den kan også frambringe i oss slike fine egenskaper som kjærlighet, vennlighet og godhet, som er sider ved «åndens frukt». (Gal. 5: 22, 23) Men Jehova Gud tvinger ikke sin hellige ånd på dem som ikke vil ta imot den.

⁶ Det vil derfor være fornuftig av oss å spørre oss selv: Hva kan jeg gjøre for å få hellig ånd? Bibelen viser at det er en rekke ting vi kan gjøre. Ett viktig — og enkelt — skritt er å be Gud om å få hellig ånd. (Les Lukas 11: 13.) Et annet viktig skritt er å studere og følge veiledningen i Guds Ord, som jo er inspirert av hans ånd. (2. Tim. 3: 16) Det er naturligvis ikke slik at alle får Guds ånd bare ved å lese Bibelen. Men når en oppriktig kristen studerer Guds inspirerte Ord, kan han absorbere de følelsene og synspunktene som gjenspeiles i det. Det er også helt nødvendig at vi godtar at Jehova har utnevnt Jesus som sin representant og den han gir sin ånd gjennom. (Kol. 2: 6) Vi ønsker derfor å la vårt liv bli formet av Jesu eksempel og lære. (1. Pet. 2: 21) Jo mer vi prøver å være lik Kristus, jo mer hellig ånd vil vi få.

7. Hva slags påvirkning øver verdens ånd?

⁷ Verdens ånd, derimot, påvirker folk til å etterligne Satans personlighet. (Les Efeserne 2: 1—3.) Verdens ånd virker på en rekke måter. Som vi kan se overalt rundt oss i dag, får verdens ånd folk til å sette seg opp mot Guds normer. Den fremmer «kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av». (1. Joh. 2: 16) Den frambringer kjødelige gjerninger, som utukt,  avgudsdyrkelse, spiritisme, misunnelse, vredesutbrudd og fyll. (Gal. 5: 19—21) Og den fremmer slikt snakk som kjennetegner frafalne, og som krenker det som er hellig. (2. Tim. 2: 14—18) Det er ikke til å unngå at jo mer en tillater seg å bli påvirket av verdens ånd, desto mer lik Satan blir en.

8. Hvilket valg står vi alle overfor?

⁸ Vi kan ikke leve i et åndelig vakuum, atskilt fra all ytre påvirkning. Hver og én av oss må velge hva vi skal la oss lede av i livet — hellig ånd eller verdens ånd. De som nå lar verdens ånd dominere sitt liv, kan frigjøre seg fra dens påvirkning og la hellig ånd lede dem. Men det motsatte er også mulig. De som i en tid har latt seg lede av hellig ånd, kan bli forledet av verdens ånd. (Fil. 3: 18, 19) Vi skal nå se på hvordan vi kan motstå verdens ånd.

Vær oppmerksom på tidlige faresignaler

9—11. Nevn noen faresignaler som kan bety at vi er i ferd med å gi etter for verdens ånd.

⁹ De britiske kullgruvearbeiderne som er nevnt tidligere, brukte kanarifugler for å kunne oppdage giftig gass på et tidlig tidspunkt. Hvis en gruvearbeider så at en av fuglene falt ned fra pinnen den satt på, visste han at han måtte handle raskt for å overleve. På lignende måte finnes det tidlige faresignaler som varsler at man er i ferd med å bli påvirket av verdens ånd. Hvilke faresignaler kan det være snakk om?

¹⁰ Da vi i sin tid lærte om de sannhetene som finnes i Guds Ord, og så innviet vårt liv til Jehova, leste vi sannsynligvis Bibelen med stor iver. Vi bad sikkert ofte og inderlig. Vi gledet oss over å gå på menighetsmøtene og betraktet hvert av dem som en kilde til åndelig styrke, som en oase der vi kunne slokke tørsten. Alt dette hjalp oss til å frigjøre oss fra verdens ånd og holde oss borte fra den.

¹¹ Prøver vi fortsatt å lese Bibelen hver dag? (Sal. 1: 2) Ber vi ofte og inderlig? Fryder vi oss over å gå på møtene, og er vi på alle møtene hver uke? (Sal. 84: 10) Eller er det noen av disse gode vanene vi ikke har lenger? Det kan nok være mye som legger beslag på vår tid og våre krefter, og det kan være en utfordring å holde fast ved en god åndelig rutine. Men hvis vi etter hvert er blitt slappere med hensyn til noen av våre gode vaner, kan det da være at vi er i ferd med å gi etter for verdens ånd? Vil vi nå anstrenge oss kraftig for å blåse nytt liv i de gode vanene vi en gang hadde?

’Bli aldri nedtynget’

12. Hvem sa Jesus at disiplene skulle «gi akt på», og hvorfor?

¹² Hva mer kan vi gjøre for å motstå verdens ånd? Da Jesus formante disiplene til å ’våke’, hadde han akkurat advart dem mot noen konkrete farer. Han hadde sagt: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare.» — Luk. 21: 34, 35.

13, 14. Hva slags spørsmål om det å spise og drikke er det bra at vi stiller oss selv?

¹³ Tenk over denne advarselen. Sa Jesus at det var galt å glede seg over mat og drikke? Nei! Han kjente til det Salomo hadde sagt: «Jeg er blitt klar over at det ikke er noe bedre for [menneskene] enn å glede seg og å gjøre godt i livet, og også at hvert menneske bør spise og drikke og se det som godt er, til gjengjeld for alt sitt harde arbeid. Det er Guds gave.» (Fork. 3: 12, 13) Men Jesus visste også at verdens ånd påvirker folk til ikke å vise selvkontroll på disse områdene.

¹⁴ Hvordan kan vi være sikker på at verdens ånd ikke har forgiftet oss og sløvet våre sanser, slik at vi ikke oppfatter farene ved å spise og drikke for mye? Vi kan spørre oss selv: Hvordan reagerer jeg når jeg leser veiledning i Bibelen eller i publikasjonene våre om fråtsing?  Har jeg lett for å avfeie dette som noe som ikke angår meg, eller som noe ekstremt, kanskje ved å unnskylde eller bortforklare det jeg gjør? * Hvordan ser jeg på veiledningen angående alkohol? Hvis jeg i det hele tatt drikker alkohol, gjør jeg det da med måte, og holder jeg meg definitivt borte fra fyllelag? Bagatelliserer jeg veiledningen, fordi jeg mener at den av en eller annen grunn ikke gjelder meg? Hvis andre gir uttrykk for at de er bekymret over drikkevanene mine, har jeg da lett for å gå i forsvarsposisjon eller bli sint? Prøver jeg å påvirke andre til ikke å ta slik bibelsk veiledning så alvorlig? Ja, ens holdning er en indikasjon på om en er i ferd med å gi etter for verdens ånd. — Jevnfør Romerne 13: 11—14.

La ikke bekymringer få kvele deg

15. Hvilken menneskelig tilbøyelighet advarte Jesus mot?

¹⁵ Et annet viktig skritt vi må ta for å motstå verdens ånd, dreier seg om å takle bekymringer. Jesus visste at vi som ufullkomne mennesker har lett for å bekymre oss for dagligdagse ting. Han sa vennlig til disiplene: «Slutt med å være bekymret.» (Matt. 6: 25) Det er forståelig at vi tenker mye på viktige saker, som hvordan vi kan behage Gud, ivareta kristne ansvarsoppgaver og skaffe familien vår det nødvendige til livets opphold. (1. Kor. 7: 32—34) Hva kan vi så lære av Jesu formaning?

16. Hvilken virkning har verdens ånd på mange mennesker?

¹⁶ Verdens ånd, som legger vekt på den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av, infiserer mange med en usunn bekymring. Verden vil ha oss til å tro at penger betyr trygghet, og at det en er verd som menneske, måles etter hvor mye en eier, og etter kvaliteten av det en eier, ikke etter ens åndelige egenskaper. De som lar seg lure av denne propagandaen, sliter og strever for å bli  rike og bekymrer seg konstant for hvordan de skal få skaffet seg de nyeste, de største og de mest avanserte tingene. (Ordsp. 18: 11) Et slikt fordreid syn på materielle ting fører til bekymringer som kveler ens åndelige utvikling. — Les Matteus 13: 18, 22.

17. Hvordan kan vi unngå å bli kvalt av bekymringer?

¹⁷ Vi kan unngå å bli kvalt av bekymringer hvis vi følger Jesu befaling: «Fortsett da å søke først riket og [Guds] rettferdighet.» Jesus forsikrer oss om at hvis vi gjør det, vil de tingene vi virkelig trenger, ’bli gitt oss i tillegg’. (Matt. 6: 33) Hvordan kan vi vise at vi tror på dette løftet? Én måte å gjøre det på er å søke først Guds rettferdighet, å følge Guds norm for hva som er rett og riktig, når det gjelder økonomiske saker. Vi vil for eksempel ikke snyte på skatten, og vi vil være ærlige i forretningssaker ved ikke engang å fortelle «små» løgner. Vi gjør alt som står i vår makt, for å innfri våre økonomiske forpliktelser og lar vårt «ja bety ja» når det gjelder å betale gjeld. (Matt. 5: 37; Sal. 37: 21) En slik ærlighet gjør en kanskje ikke rik, men gjør at en får Guds godkjennelse, en ren samvittighet og betraktelig færre bekymringer.

18. Hvordan var Jesus et godt eksempel for oss, og hvordan er det til gagn for oss å etterligne ham?

¹⁸ Å søke Riket først innebærer å prioritere riktig. Tenk på Jesu eksempel. Selv om Jesus noen ganger hadde på seg en kledning av god kvalitet og hygget seg med mat og vin sammen med gode venner, var eiendeler og selskapelig samvær som krydder i livet hans, ikke hovedingrediensene. (Matt. 11: 18, 19; Joh. 19: 23) Jesu mat var å gjøre Jehovas vilje. (Joh. 4: 34—36) Når vi følger Jesu eksempel, får vi virkelig mye igjen for det! Vi kan glede oss over å hjelpe mennesker som har det vanskelig, til å få trøst fra Bibelen. Vi nyter godt av menighetens kjærlighet og støtte. Og vi gleder Jehovas hjerte. Når vi prioriterer riktig, er eiendeler og det å hygge seg ikke noe som rår som herrer over oss, men er i stedet tjenere, noe som hjelper oss til å tilbe Jehova. Og jo mer aktive vi er i arbeid som støtter Guds rike, desto mindre sannsynlig er det at vi blir overmannet av verdens ånd.

Fortsett å «ha sinnet rettet mot ånden»

19—21. Hvordan kan vi fortsette å «ha sinnet rettet mot ånden», og hvorfor bør vi gjøre det?

¹⁹ Tanker går forut for handlinger. Det som mange omtaler som tankeløse handlinger, er ofte handlinger som er et resultat av en kjødelig tankegang. Apostelen Paulus minner oss derfor om at vi må passe på hvordan vi tenker. Han skrev: «De som er i samsvar med kjødet, retter sitt sinn mot det som hører kjødet til, men de som er i samsvar med ånden, mot det som hører ånden til.» — Rom. 8: 5.

²⁰ Hvordan kan vi unngå at vår tankegang — og dermed våre handlinger — blir dominert av verdens ånd? Vi må sette et filter på vårt sinn, det vil si gå inn for å stenge ute verdens propaganda i den grad det er mulig. Når vi for eksempel velger underholdning, vil vi ikke la vårt sinn bli skitnet til av programmer som forherliger umoral eller vold. Vi er klar over at Guds hellige, eller rene, ånd ikke vil bo i et urent sinn. (Sal. 11: 5; 2. Kor. 6: 15—18) Vi åpner vårt sinn for Guds ånd ved regelmessig bibellesning, bønn, meditasjon og møtedeltagelse. Og vi samarbeider med Guds ånd når vi regelmessig deltar i forkynnelsesarbeidet.

²¹ Det er tydelig at vi må motstå verdens ånd og de kjødelige begjær som den gir næring til. Men vi får mye igjen for å anstrenge oss hardt for å gjøre det. Som Paulus sier: «Å ha sinnet rettet mot kjødet betyr død, men å ha sinnet rettet mot ånden betyr liv og fred.» — Rom. 8: 6.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hva bør vi gjøre for å få hellig ånd?

• Kan du nevne noen måter som verdens ånd kan påvirke oss på?

• Hvordan kan vi motstå verdens ånd?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 21]

Be om hellig ånd før du går på arbeidet eller på skolen

[Bilde på side 23]

Vi må holde vårt sinn rent, være ærlige i økonomiske saker og vise måtehold i våre vaner