Spørsmål fra leserne

I sitt brev til hebreerne nevnte apostelen Paulus «håndspåleggelse». Siktet han til det å utnevne eldste eller til noe annet? — Hebr. 6: 2.

Vi kan ikke slå kategorisk fast hva Paulus siktet til, men han hentydet sannsynligvis til det å legge hendene på noen for å gi åndens gaver videre.

Bibelen nevner riktignok håndspåleggelse i forbindelse med teokratiske utnevnelser. Moses ’la sin hånd på’ Josva da han utnevnte ham til sin etterfølger. (5. Mos. 34: 9) I den kristne ordning ble noen kvalifiserte menn utnevnt ved håndspåleggelse. (Apg. 6: 6; 1. Tim. 4: 14) Paulus advarte mot å være snar til å legge hendene på noen. — 1. Tim. 5: 22.

Paulus oppfordret imidlertid de kristne hebreerne til å «trenge fram til modenhet» nå som de hadde lagt «den grunnleggende lære» bak seg. Blant det som hørte med til ’grunnvollen’, nevnte han «anger fra døde gjerninger og tro på Gud, læren om dåp og håndspåleggelse». (Hebr. 6: 1, 2) Ville det å bli utnevnt til eldste være noe grunnleggende som kristne skulle trenge fram til modenhet fra? Nei. Å være eldste i menigheten er et mål som modne brødre bør trakte etter og deretter sette pris på. — 1. Tim. 3: 1.

Men håndspåleggelse ble også brukt i en annen forbindelse. I det første århundre forkastet Jehova det kjødelige Israel som sitt folk til fordel for det åndelige Israel, menigheten av salvede kristne. (Matt. 21: 43; Apg. 15: 14; Gal. 6: 16) Åndens mirakuløse gaver, deriblant tungetale, var et vitnesbyrd om denne forandringen. (1. Kor. 12: 4—11) Da Kornelius og hans husstand ble troende, fikk disse nye den hellige ånd, noe som kom til uttrykk ved at de ’talte med tunger’. — Apg. 10: 44—46.

Fra tid til annen ble mirakuløse gaver gitt videre ved håndspåleggelse. Da Filip forkynte det gode budskap i Samaria, ble mange døpt. Det styrende råd sendte apostlene Peter og Johannes dit. Hvorfor? Vi leser: «Så tok [disse to] og la hendene på [de nydøpte], og de begynte å få hellig ånd.» Det må ha betydd at de fikk åndens gaver, evner som andre kunne se. Vi vet dette fordi Simon, som tidligere hadde drevet med magiske kunster, så ånden virke på denne måten og i sin griskhet forsøkte å kjøpe evnen til å legge hendene på andre for å kunne gi dem hellig ånd og derved mirakuløse evner. (Apg. 8: 5—20) Senere ble tolv personer i Efesos døpt. Vi leser: «Da Paulus la hendene på dem, kom den hellige ånd over dem, og de begynte å tale med tunger og profetere.» — Apg. 19: 1—7; jevnfør 2. Timoteus 1: 6.

Det ser altså ut til at Paulus i Hebreerne 6: 2 siktet til det å legge hendene på nye troende for å gi dem åndens gaver.