Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Viktige punkter fra Jakobs brev og Peters brev

Viktige punkter fra Jakobs brev og Peters brev

Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Jakobs brev og Peters brev

OMKRING 30 år etter pinsedagen i år 33 skrev disippelen Jakob, Jesu halvbror, et brev til det åndelige Israels «tolv stammer». (Jak. 1: 1) Hensikten med dette brevet var å oppmuntre dem han skrev til, til å være sterke i troen og utholdende når de møtte prøvelser. Han rådet dem også til å rette på de foruroligende tilstandene som hadde utviklet seg i menighetene.

I år 64, rett før den romerske keiser Neros organiserte forfølgelse av de kristne, skrev apostelen Peter sitt første brev. I dette brevet oppmuntret han de kristne til å stå fast i troen. I sitt andre brev, som han skrev kort tid etter det første, oppmuntret han sine trosfeller til å gi akt på Guds Ord og advarte dem om Jehovas dags komme. Vi kan ha stort utbytte av å gi akt på budskapet i Jakobs brev og Peters brev. — Hebr. 4: 12.

GUD GIR VISDOM TIL DEM SOM ’BER I TRO’

(Jak. 1: 1 til 5: 20)

Jakob skriver: «Lykkelig er den mann som fortsetter å holde ut under prøvelse, for når han blir godkjent, skal han få livets krone.» Til dem som ’fortsetter å be i tro’, vil Jehova gi den visdom som er nødvendig for at de skal klare å holde ut under prøvelser. — Jak. 1: 5—8, 12.

De som ’blir lærere’ i menigheten, trenger også tro og visdom. Etter å ha beskrevet tungen som «et lite lem» som kan ’tilflekke hele legemet’, advarer Jakob mot verdslige tendenser som kan ødelegge ens forhold til Gud. Han viser også hva en som er åndelig syk, må gjøre for å gjenvinne sin åndelige helse. — Jak. 3: 1, 5, 6; 5: 14, 15.

Svar på bibelske spørsmål:

2: 13 — Hvordan «jubler [barmhjertigheten] triumferende over dommen»? Når vi skal avlegge regnskap for oss selv overfor Gud, tar han i betraktning den barmhjertighet vi har vist andre, og tilgir oss på grunnlag av sin Sønns gjenløsningsoffer. (Rom. 14: 12) Er ikke dette en god grunn til å la barmhjertighet være en fremtredende egenskap i vårt liv?

4: 5 — Hvilket skriftsted er det Jakob siterer her? Jakob siterer ikke noe spesielt vers. Men disse inspirerte ordene er muligens basert på hovedtanken i skriftsteder som 1. Mosebok 6: 5; 8: 21, Ordspråkene 21: 10 og Galaterne 5: 17.

5: 20 — «Den som får en synder til å vende om fra sin veis villfarelse, vil frelse hans sjel fra døden.» Hva betyr dette? En kristen som får en overtreder til å vende om fra sin syndige levemåte, redder den angrende overtrederens sjel fra en åndelig død og kanskje også fra evig tilintetgjørelse. Den som hjelper denne synderen, vil også «dekke over en mengde [av den andres] synder».

Hva vi kan lære:

1: 14, 15. Synd begynner med et urett begjær. Vi må derfor ikke gi næring til et slikt begjær ved å dvele ved gale tanker. Vi må heller ’fortsette å tenke på’ det som er oppbyggende, og fylle vårt sinn og hjerte med slike ting. — Fil. 4: 8.

2: 8, 9. Det å ’gi seg av med favorisering’ står i kontrast til kjærlighetens «kongelige lov». Sanne kristne gjør derfor ikke forskjell på folk.

2: 14—26. Vi blir «frelst ved tro». Frelsen «skyldes ikke gjerninger», verken gjerninger basert på Moseloven eller gjerninger som vi gjør fordi vi er kristne. Å ha tro innebærer noe mer enn bare å si at vi har tro. (Ef. 2: 8, 9; Joh. 3: 16) Troen vil motivere oss til å handle i samsvar med Guds vilje.

3: 13—17. «Visdommen ovenfra» er virkelig høyt hevet over den «jordiske, dyriske, demoniske» visdom! Vi må ’fortsette å søke etter guddommelig visdom som etter skjulte skatter’. — Ordsp. 2: 1—5.

3: 18, NW, fotn. Såkornet, det gode budskap om Riket, blir «sådd i fred av dem som stifter fred». Det er viktig at vi er fredsstiftere, og ikke arrogante, kranglevorne eller oppfarende.

«FASTE I TROEN»

(1. Pet. 1: 1 til 5: 14)

Peter minner sine medtroende om deres «levende håp» om en arv i himmelen. Han sier: «Dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon’.» Etter å ha gitt dem detaljert veiledning om det å underordne seg kommer han med denne oppfordringen: «Vær alle likesinnete, idet dere viser samfølelse, nærer broderlig hengivenhet, har inderlig medfølelse, er ydmyke av sinn.» — 1. Pet. 1: 3, 4; 2: 9; 3: 8.

Ettersom «[den jødiske tingenes ordnings] ende er kommet nær», oppfordrer Peter brødrene til å ’være sunne i sinnet og årvåkne med hensyn til bønner’. Han sier: «Vær fornuftige, vær årvåkne . . . stå [Satan] imot, faste i troen.» — 1. Pet. 4: 7; 5: 8, 9.

Svar på bibelske spørsmål:

3: 20—22 — Hvordan kan vi si at dåpen frelser oss? Det å bli døpt er et krav til dem som ønsker å oppnå frelse. Men det er ikke dåpshandlingen i seg selv som frelser oss. Frelsen kommer «ved Jesu Kristi oppstandelse». Dåpskandidaten må tro at frelsen bare kan oppnås på grunn av Jesu offerdød, at Jesus ble oppreist fra de døde, og at han nå «er ved Guds høyre hånd» og har myndighet over levende og døde. En dåp som er grunnlagt på en slik tro, svarer til det at ’åtte sjeler ble ført trygt gjennom vannet’.

4: 6 — Hvem er «de døde» som ’det gode budskap ble forkynt’ for? Det er slike som var ’døde i sine overtredelser og synder’, slike som før de fikk høre det gode budskap, var åndelig døde. (Ef. 2: 1) Men etter at de tok imot det gode budskap, begynte de å «leve» åndelig sett.

Hva vi kan lære:

1: 7. For at vår tro skal være av «langt større verdi», må dens kvalitet bli prøvd, eller lutret. En slik sterk tro vil føre til at «sjelen blir bevart i live». (Hebr. 10: 39) Vi må ikke vike tilbake når vi møter trosprøver.

1: 10—12. Engler ønsket å skue inn i og forstå dype åndelige sannheter i forbindelse med den salvede kristne menighet som Guds profeter i gammel tid nedskrev. Men «disse ting» kom ikke klart fram før Jehova begynte å handle med menigheten. (Ef. 3: 10) Burde ikke vi etterligne englenes eksempel og anstrenge oss for å utforske «Guds dype ting»? — 1. Kor. 2: 10.

2: 21. Vi bør i likhet med vårt store forbilde, Jesus Kristus, være villig til å måtte lide helt inntil døden for å forsvare Jehovas overherredømme.

5: 6, 7. Når vi kaster all vår bekymring på Jehova, vil han hjelpe oss til å fortsette å prioritere den sanne tilbedelse i vårt liv istedenfor å være altfor bekymret for morgendagen. — Matt. 6: 33, 34.

’JEHOVAS DAG SKAL KOMME’

(2. Pet. 1: 1 til 3: 18)

Peter skriver: «Aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» Det at vi gir akt på det profetiske ord, kan beskytte oss mot «falske lærere» og andre som har en ødeleggende virkning på dem de omgås. — 2. Pet. 1: 21; 2: 1—3.

Peter advarer: «I de siste dager skal det komme spottere med spott.» Men «Jehovas dag [skal] komme som en tyv». Han avslutter sitt brev med betimelig veiledning til dem som ’venter på og alltid har den dagen i tankene’. — 2. Pet. 3: 3, 10—12.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 19 — Hvem er ’morgenstjernen’, når ’går den opp’, og hvordan kan vi vite at dette har skjedd? ’Morgenstjernen’ er Jesus Kristus som Konge i Riket. (Åp. 22: 16) Det var i 1914 Jesus som den messianske Konge ’gikk opp’ framfor hele skapningen og bar bud om at en ny dag snart skulle bryte fram. Jesu forvandling utgjorde et forhåndsglimt av hans herlighet og kongemakt og framhevet påliteligheten av Guds profetiske ord. Det at vi gir akt på Guds profetiske ord, opplyser vårt hjerte og hjelper oss til å forstå at ’morgenstjernen har gått opp’.

2: 4 — Hva er «Tartaros», og når kom de opprørske englene dit? Tartaros er en fengselslignende tilstand som bare åndeskapninger — ikke mennesker — blir overgitt til. Det er en tilstand av tykt, mentalt mørke, og de som er i denne tilstanden, har ingen innsikt i Guds strålende hensikter og ikke noe håp for framtiden. Gud kastet de ulydige englene på Noahs tid i Tartaros, og de kommer til å fortsette å være i en slik fornedret tilstand helt til de blir tilintetgjort.

3: 17 — Hva mente Peter med «forhåndskunnskap»? Da Peter snakket om «forhåndskunnskap», siktet han til forutviten om framtidige begivenheter som han og andre bibelskribenter fikk kjennskap til under inspirasjon. Denne kunnskapen var ikke ubegrenset. Det at de første kristne hadde «forhåndskunnskap», betyr derfor ikke at de kjente til alle detaljer om framtidige begivenheter. Men de visste i grove trekk hva som var i vente.

Hva vi kan lære:

1: 2, 5—7. Det at vi gjør oss oppriktige anstrengelser for å framelske slike egenskaper som tro, utholdenhet og gudhengivenhet, vil hjelpe oss til å vokse i «nøyaktig kunnskap om Gud og om Jesus». Denne kunnskapen vil dessuten «forårsake at [vi] verken er uvirksomme eller uten frukt». — 2. Pet. 1: 8, NW, fotn.

1: 12—15. For å forbli ’grunnfestet i sannheten’ trenger vi stadige påminnelser. Vi får slike påminnelser når vi er på møtene, når vi studerer, og når vi leser i Bibelen.

2: 2. Vi må passe på at vår oppførsel ikke bringer vanære over Jehova og hans organisasjon. — Rom. 2: 24.

2: 4—9. «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag.» Det er noe vi kan være sikker på, i betraktning av det han gjorde i fortiden.

2: 10—13. Selv om kristne eldste, som blir omtalt som «slike som er herlige», har sine feil og kan komme til kort, må vi ikke snakke spottende om dem. — Hebr. 13: 7, 17.

3: 2—4, 12. Det å gi nøye akt på «de ord som tidligere er blitt talt av de hellige profeter, og budet fra Herren og Frelseren» vil hjelpe oss til å fokusere på at Jehovas dag er nær.

3: 11—14. Som slike som «venter på og alltid har i tankene Jehovas dags nærvær», må vi: (1) Ha ’gjerninger som hører en hellig livsførsel til’ ved at vi bevarer vår fysiske, mentale, moralske og åndelige renhet, (2) være rike på gjerninger som gjenspeiler «gudhengivenhet», som det å forkynne om Riket og gjøre disipler, (3) bevare vår oppførsel og personlighet ’plettfri’, ikke tilflekket av verden, (4) være «lyteløse», slik at vi gjør alt med et rent motiv, og (5) leve «i fred» — ha fred med Gud, våre kristne brødre og andre.