Viktige punkter fra Johannes’ tre brev og Judas’ brev
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Johannes’ tre brev og Judas’ brev
APOSTELEN JOHANNES’ tre brev, som sannsynligvis ble skrevet i år 98 i Efesos, er blant de siste av de bøkene som utgjør de inspirerte skrifter. De to første brevene oppmuntrer de kristne til å fortsette å vandre i lyset og til å kjempe mot frafalnes innflytelse. I det tredje brevet snakker Johannes om det å vandre i sannheten og oppmuntrer også til kristent samarbeid.
Jesu halvbror Judas skriver sitt brev fra Palestina sannsynligvis i år 65. Han advarer sine medkristne mot onde personer som har sneket seg inn i menigheten, og han gir råd om hvordan de kan motstå dårlig påvirkning. Det at vi merker oss budskapet i Johannes’ tre brev og i Judas’ brev, kan hjelpe oss til å holde oss sterke i troen trass i hindringer. — Hebr. 4: 12.
FORTSETT Å VANDRE I LYSET OG I KJÆRLIGHET OG VED TRO
Johannes’ første brev, som er beregnet på alle som er i forening med Kristus, gir god veiledning som skal hjelpe de kristne til å motstå frafall og holde fast ved det som er sant og rett. Johannes understreker at det er viktig å fortsette å vandre i lyset og i kjærlighet og ved tro.
Johannes skriver: «Hvis vi vandrer i lyset, liksom [Gud] selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre.» Og siden Jehova Gud er kjærlighetens Kilde, sier apostelen: «La oss fortsette å elske hverandre.» Mens «kjærligheten til Gud» får oss til å ’holde hans bud’, er det ved «vår tro» på Gud, hans Ord og hans Sønn at vi seirer over verden. — 1. Joh. 1: 7; 4: 7; 5: 3, 4.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 2; 4: 10 — Hvordan er Jesus «et sonoffer»? Det greske ordet for «sonoffer» betegner «noe som gjør vennlig stemt eller stiller tilfreds», en «forsoning». Jesus gav sitt liv som et sonoffer i den forstand at han ved å gjøre det tilfredsstilte den fullkomne rettferdighets krav. På grunnlag av dette offeret kunne Gud vise barmhjertighet, og han kunne tilgi syndene til dem som viser tro på Jesus. — Joh. 3: 16; Rom. 6: 23.
2: 7, 8 — Hvilket bud er det Johannes omtaler som både «gammelt» og «nytt»? Johannes snakker om budet om å vise selvoppofrende broderkjærlighet. (Joh. 13: 34) Han omtaler det som «gammelt» fordi Jesus gav det over 60 år før Johannes skrev sitt første brev under inspirasjon. De troende hadde derfor hatt det «fra begynnelsen» av sitt liv som kristne. Budet er også «nytt», i og med at det går lenger enn Moselovens bud om å ’elske sin neste som seg selv’ og krever selvoppofrende kjærlighet. — 3. Mos. 19: 18; Joh. 15: 12, 13.
3: 2 — Hva er det som ’ikke er blitt tilkjennegitt’ for de salvede kristne, og hvem er det de skal få se «slik som han er»? Det som ennå ikke er blitt tilkjennegitt for dem, er hvordan de skal bli når de blir oppreist til himmelsk liv med et åndelig legeme. (Fil. 3: 20, 21) Men det de vet, er at «når [Gud] blir tilkjennegitt, skal [de] bli ham lik, for [de] skal se ham slik som han er»; de skal se «Ånden». — 2. Kor. 3: 17, 18.
5: 5—8 — Hvordan vitnet vannet, blodet og ånden om at «Jesus er Guds Sønn»? Vannet vitnet på den måten at da Jesus ble døpt i vann, gav Jehova selv uttrykk for at han godkjente ham som sin Sønn. (Matt. 3: 17) Jesu blod, eller liv, som ble gitt som «en tilsvarende løsepenge for alle», viste også at Jesus er Guds Sønn. (1. Tim. 2: 5, 6) Og den hellige ånd vitnet om at Jesus er Guds Sønn, da den kom ned over ham ved hans dåp og satte ham i stand til å ’gå gjennom landet og gjøre godt og helbrede alle dem som var undertrykt av Djevelen’. — Joh. 1: 29—34; Apg. 10: 38.
Hva vi kan lære:
2: 9—11; 3: 15. Hvis en kristen lar noe eller noen få ødelegge hans kjærlighet til brødrene, vandrer han i åndelig mørke, og han vet ikke hvor han går.
FORTSETT Å ’VANDRE I SANNHETEN’
Johannes innleder sitt andre brev med ordene: «Den eldste til den utvalgte frue og til hennes barn.» Han gir uttrykk for glede over å finne at «noen av [hennes] barn vandrer i sannheten». — 2. Joh. 1, 4.
Etter å ha oppmuntret til å framelske kjærlighet skriver Johannes: «Dette er hva kjærligheten betyr, at vi fortsetter å vandre i samsvar med hans bud.» Johannes advarer også mot «bedrageren og antikristen». — 2. Joh. 5—7.
Svar på bibelske spørsmål:
1, 13 — Hvem er «den utvalgte frue»? Det kan være at Johannes skriver til en kvinne som han tiltaler som Kyria, det greske ordet for «frue». Eller det kan være at han henvender seg til en bestemt menighet og bruker et billedlig uttrykk for å forvirre forfølgere. Hvis det sistnevnte er tilfellet, må «hennes barn» være medlemmene av den menigheten, og ’hennes søsters barn’ må være medlemmene av en annen menighet.
7 — Hvordan er det bedragere «ikke bekjenner Jesus Kristus som kommet»? Bedragere bekjenner ikke at Jesus er kommet i kjødet. Kanskje de benekter at Jesus noen gang har levd, eller avviser at han ble salvet med hellig ånd.
Hva vi kan lære:
2, 4. Det at vi blir kjent med «sannheten» — hele den kristne lære, som er blitt en del av Bibelen — og holder fast ved den, er helt nødvendig for vår frelse. — 3. Joh. 3, 4.
8—11. Hvis vi ikke ønsker å gå glipp av «ufortjent godhet, barmhjertighet og fred . . . fra Gud, Faderen, og fra Jesus Kristus» og ikke ønsker å miste det kjærlige fellesskapet vi har med våre trosfeller, må vi ’ta oss i akt’ åndelig sett og ta avstand fra slike som «ikke blir i Kristi lære». — 2. Joh. 3.
BLI «MEDARBEIDERE I SANNHETEN»
Johannes’ tredje brev er stilet til hans personlige venn Gaius. Johannes skriver: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» — 3. Joh. 4.
Johannes roser Gaius for at han «utfører et trofast arbeid» ved å hjelpe besøkende brødre. Apostelen sier: «Vi er . . . forpliktet til å ta gjestfritt imot slike, så vi kan bli medarbeidere i sannheten.» — 3. Joh. 5—8.
Svar på bibelske spørsmål:
11 — Hvorfor har noen en urett oppførsel? Noen er ikke åndeligsinnete og ser ikke Gud med forstandens øyne. Siden de ikke kan se ham med sine bokstavelige øyne, oppfører de seg som om han ikke ser dem. — Esek. 9: 9.
14 — Hvem er det som blir omtalt som «vennene»? Uttrykket «vennene» omfatter her flere enn slike som har et nært forhold til hverandre. Johannes bruker det om sine trosfeller generelt.
Hva vi kan lære:
4. De i menigheten som er åndelig modne, gleder seg virkelig når de ser at menighetens yngre medlemmer «fortsetter å vandre i sannheten». Og for en helt spesiell glede foreldre erfarer når de klarer å hjelpe barna sine til å bli åndeligsinnete!
5—8. Blant dem som arbeider flittig til gagn for sine brødre av kjærlighet til dem og til Jehova, er misjonærene, pionerene, de reisende tilsynsmennene og de som tjener på Betel. Deres tro er verd å etterligne, og de fortjener vår kjærlige støtte.
9—12. Vi bør etterligne den trofaste Demetrius og ikke være som Diotrefes, som drev med bakvaskelse.
’BEVAR DERE SELV I GUDS KJÆRLIGHET’
Judas skriver om dem som infiltrerer menigheten: «Disse menneskene murrer, de klager over sin lodd i livet, idet de vandrer i samsvar med sine egne begjær.» De «taler svulstige ord, mens de beundrer personligheter for sin egen fordels skyld». — Jud. 4, 16.
Hvordan kan de kristne motstå dårlig påvirkning? Judas skriver: «Dere, elskede, husk de ord som tidligere er blitt talt av vår Herre Jesu Kristi apostler.» Han legger til: ’Bevar dere selv i Guds kjærlighet.’ — Jud. 17—21.
Svar på bibelske spørsmål:
3, 4 — Hvorfor oppfordret Judas de kristne til å ’kjempe en hard kamp for troen’? Fordi «ugudelige mennesker» hadde «sneket seg inn» i menigheten. Disse menneskene «[vendte] Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel».
20, 21 — Hvordan kan vi ’bevare oss selv i Guds kjærlighet’? Det kan vi gjøre på tre måter: (1) ved å ’bygge oss selv opp på vår aller helligste tro’, noe vi gjør ved å studere Guds Ord flittig og delta med iver i forkynnelsesarbeidet, (2) ved å be «med hellig ånd», det vil si i harmoni med åndens innflytelse, og (3) ved å vise tro på det som gjør det mulig å oppnå evig liv, nemlig Jesu Kristi gjenløsningsoffer. — Joh. 3: 16, 36.
Hva vi kan lære:
5—7. Kan de onde unnslippe Jehovas dom? Ifølge de tre advarende eksemplene som Judas nevner, er det umulig.
8—10. Vi bør følge erkeengelen Mikaels eksempel og vise respekt for dem Gud har gitt myndighet.
12. Frafalne som gir inntrykk av å vise kjærlighet, er like farlige for vår tro som skjulte skjær er for skip eller svømmere. Falske lærere virker kanskje gavmilde, men de er som vannløse skyer i den forstand at de er tomme åndelig sett. De frambringer like lite frukt som døde trær sent om høsten. De kommer til å bli ødelagt, akkurat som trær som er blitt opprykket med rot. Vi gjør klokt i å holde oss borte fra frafalne.
22, 23. Sanne kristne hater det som er ondt. For å redde slike som tviler, ut av «ilden» — evig tilintetgjørelse — gir modne personer i menigheten, særlig utnevnte eldste, dem åndelig hjelp.
[Bilder på side 28]
Vannet, ånden og blodet vitnet om at «Jesus er Guds Sønn»