Hvor langt østover kunne misjonærene dra?

MINDRE enn 30 år etter Jesu død skrev apostelen Paulus at det gode budskap var blitt forkynt blant «hele skapningen» under himmelen. (Kolosserne 1:23) Hans uttalelse skal ikke oppfattes bokstavelig, som om hvert eneste levende menneske på den tiden hadde fått høre det gode budskap. Men Paulus’ poeng er likevel klart: Kristne misjonærer forkynte i hele den da kjente verden.

Akkurat hvor langt kan de ha dratt? Bibelen viser at kommersiell skipsfart gjorde det mulig for Paulus å utvide sin forkynnelsesvirksomhet så langt vest som til Italia. Denne fryktløse misjonæren ønsket også å forkynne i Spania. – Apostlenes gjerninger 27:1; 28:30, 31; Romerne 15:28.

Men hva med den motsatte retningen? Hvor langt østover drog de første kristne misjonærene? Det kan vi ikke si med sikkerhet, for Bibelen sier ikke noe om dette. Men du vil kanskje bli overrasket over å få vite hvor langt handelsrutene mellom Middelhavet og Østen strakte seg i det første århundre evt. Selv om vi ikke vet hvor langt de kristne misjonærene drog, viser det at disse rutene eksisterte, at det var gode muligheter for å dra østover.

Aleksanders arv

Aleksander den stores erobringer førte ham østover gjennom Babylonia og Persia og så langt som til regionen Punjab, i det nordlige India. Disse ekspedisjonene gjorde det mulig  for grekerne å bli kjent med kyststrekningen fra Eufrats utløp, i Persiabukta, til Indus’ utløp, i det nordlige Indiahavet.

Krydder og røkelse strømmet snart inn i den greske verden helt fra Indiahavet via Rødehavet. Denne handelsvirksomheten ble først kontrollert av indiske og arabiske kjøpmenn. Men da ptolemeerne i Egypt oppdaget hemmelighetene ved monsunen, kastet de seg også inn i handelsvirksomheten på Indiahavet.

Fra mai til september blåser vindene på Indiahavet fra sørvest, noe som gjør det mulig for skip å seile fra Rødehavets utløp til Sør-India, enten direkte eller langs den sørlige kysten av Arabia. I tiden mellom november og mars går vindene i motsatt retning, noe som gjør tilbaketuren enklere. Arabiske og indiske sjømenn hadde utnyttet kunnskapen om disse vindene i mange hundre år og reist fram og tilbake mellom India og Rødehavet med kanel, nardus og pepper i lasten.

Sjøveier til Alexandria og Roma

Etter hvert som romerne underla seg de landene som Aleksanders etterfølgere hersket over, ble Roma det viktigste markedet for verdifulle varer fra øst – elfenben fra Afrika, røkelse og myrra fra Arabia, krydder og edelstener fra India og til og med silke fra Kina. Skip som fraktet slike handelsvarer, anløp to viktige havnebyer langs den egyptiske rødehavskysten, nemlig Berenike og Myos Hormos. Begge disse byene ble betjent av karavaneruter over land til byen Koptos, ved Nilen.

Fra Koptos ble varene fraktet nedover Nilen, Egypts viktigste ferdselsåre, til Alexandria, hvor de ble lastet om bord på skip som gikk til Italia og andre steder. En alternativ rute til Alexandria gikk via en kanal som knyttet den øverste delen av Rødehavet – i nærheten av vår tids Suez – til Nilen. Til Egypt og dets havnebyer, som lå relativt nær de landene hvor Jesus forkynte, var det enkelt å dra.

Ifølge den greske geografen Strabon, som levde i det første århundre, var det 120 aleksandrinske skip på hans tid som hvert år seilte ut fra Myos Hormos for å handle med India. En seilhåndbok fra det første århundre om navigering i dette området er blitt bevart fram til vår tid. Den ble sannsynligvis skrevet av en gresktalende egyptisk kjøpmann med tanke på andre kjøpmenn. Hva kan vi lære av denne gamle boken?

Den omtales ofte ved sin latinske tittel, Periplus Maris Erythraei (Navigering omkring  Indiahavet), og beskriver sjøruter som strekker seg tusenvis av kilometer sør for Egypt, ja så langt sør som til Zanzibar. Forfatteren vender blikket mot øst og angir avstander, ankerplasser, markedsplasser, handelsvarer og lokalbefolkningens lynne langs den sørlige kysten av Arabia, nedover Indias vestkyst til Sri Lanka og så tilbake oppover Indias østkyst så langt som til elven Ganges. Bokens nøyaktige og livlige beskrivelser får en til å trekke den slutning at forfatteren må ha besøkt de stedene han beskriver.

Vestlige kjøpmenn i India

I India ble kjøpmenn fra Vesten omtalt som yavanas. Ifølge Periplus Maris Erythraei var et av deres faste reisemål i det første århundre evt. byen Muziris, ikke langt fra sørspissen av India. * I tamilske dikt fra de første århundrene blir disse kjøpmennene til stadighet omtalt. Ett av dem lyder slik: «Yavanas’ vakre skip kom med gull og drog med pepper, og Muziris ble fylt av larm.» I et annet dikt blir prinsen av Sør-India oppfordret til å drikke krydret vin som yavanas hadde hatt med seg. Blant andre vestlige varer som ble populære i India, var glassartikler, metaller, koraller og tekstiler.

Arkeologer har funnet mange beviser for at det ble importert varer fra Vesten til India. I byen Arikamedu på sørøstkysten av India, for eksempel, har man funnet skår av romerske vinkrukker og fat med stempelmerker til pottemakere i Arezzo, i det sentrale Italia. En forfatter sier: «Fantasien settes i sving hos den vitebegjærlige når han i avleiringene i Bengalbukta finner potteskår med navnene på håndverkere som hadde sine tørkeovner i utkanten av Arezzo.» Handelen mellom middelhavslandene og India blir ytterligere bekreftet av en mengde romerske mynter, både i gull og sølv, som er blitt funnet i det sørlige India. De fleste av disse myntene daterer seg fra det første århundre og har avbildninger av de romerske keiserne Augustus, Tiberius og Nero.

Sannsynligheten for at romerske borgere opprettet permanente handelskolonier i det sørlige India, blir styrket av et gammelt kart, en kopi fra middelalderen som fortsatt eksisterer. På dette kartet, kjent som peutingerkartet – som sies å beskrive den romerske verden slik den var i det første århundre – er det avmerket et tempel for Augustus i Muziris. En bok om Romas handelsvirksomhet i Østen sier: «Et slikt byggverk kan bare ha blitt bygd  av romerske borgere, og antageligvis av noen som bodde i Muziris, eller som oppholdt seg mye der.» – Rome’s Eastern Trade: International Commerce and Imperial Policy, 31 BC–AD 305.

Romerske opptegnelser nevner minst tre indiske delegasjoners besøk til Roma i Augustus’ regjeringstid, fra 27 fvt. til 14 evt. «Hensikten med disse delegasjonene var av diplomatisk art,» sies det i en studie om emnet. Det skulle inngås avtaler om hvor forretninger mellom folk fra forskjellige land kunne foretas, om hvor skatter kunne pålegges, om hvor utlendinger kunne bosette seg, og så videre.

I det første århundre var derfor det å reise mellom middelhavslandene og India verken noe uvanlig eller noe sjeldent. Det ville ha vært enkelt for en kristen misjonær ved nordenden av Rødehavet å gå om bord i et skip som skulle til India.

Lenger enn til India?

Akkurat hvor langt østover kjøpmenn fra middelhavslandene og andre reisende forsøkte å dra – og hvor tidlig de gjorde det – er vanskelig å fastslå. Men man tror at noen av de vestlige kjøpmennene kan ha dratt så langt som til Thailand, Kambodsja, Sumatra og Java i løpet av det første århundre evt.

Hou Han-Shou (Annaler fra det senere Han-dynastiet), som omfatter perioden fra 23 evt. til 220 evt., oppgir datoen på én slik reise. I år 166 skal en delegasjon fra An-tun, kongen i Daqin, ha kommet til det kinesiske hoff for å betale tributt til keiser Huan-ti. Daqin var det kinesiske navnet på Romerriket, og det ser ut til at An-tun var den kinesiske gjengivelsen av Antoninus, familienavnet til Mark Aurel, som var romersk keiser på den tiden. Historikere har mistanke om at dette ikke var en offisiell delegasjon som var ute i et diplomatisk oppdrag, men foretaksomme vestlige kjøpmenn som forsøkte å få kjøpt silke direkte fra Kina istedenfor gjennom mellommenn.

Men for å komme tilbake til det vi først spurte om: Hvor langt østover kan kristne misjonærer i det første århundre ha dratt med datidens skip? Til India og lenger? Kanskje. Det kristne budskap hadde helt klart spredt seg langt nok til at apostelen Paulus kunne si at det ’bar frukt og vokste i hele verden’ – det vil si det vidstrakte området i den da kjente verden. – Kolosserne 1:6.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 22]

En keisers klagemål

I år 22 evt. beklaget den romerske keiser Tiberius seg over sine landsmenns grenseløse mangel på måtehold. Deres umettelige appetitt på luksusartikler og de romerske matronenes overdrevne higen etter juveler førte til at imperiets rikdom ble sløst bort og overlatt til «fremmede og fiendtlige nasjoner». Den romerske historieskriveren Plinius den eldre (23–79 evt.) beklaget seg også over slike utgifter. Han skrev: «De mest omtrentlige overslag viser at India, serernes land og den arabiske halvøy berøver vårt imperium 100 millioner sestertser hvert år – en så høy pris betaler vi for vår luksus og våre kvinner.» *

[Fotnote]

[Rettigheter]

Museo della Civiltà Romana, Roma; Todd Bolen/Bible Places.com

[Ramme/bilde på side 23]

Der kjøpmennene lette etter varer

Jesus snakket om «en reisende kjøpmann som lette etter fine perler». (Matteus 13:45) Åpenbaringsboken i Bibelen omtaler i tråd med dette «reisende kjøpmenn» som hadde slike varer som edelstener, silke, velluktende tre, elfenben, kanel, røkelse og indisk krydder. (Åpenbaringen 18:11–13) Opprinnelsen til disse varene lå langs handelsruter øst for Palestina. Velluktende tømmer, for eksempel sandeltre, kom fra India. Verdifulle perler kunne man finne i Persiabukta, i Rødehavet og, ifølge forfatteren av Periplus Maris Erythraei, også i nærheten av Muziris og ved Sri Lanka. Perler fra Indiahavet var sannsynligvis av beste kvalitet og også de dyreste.

[Kart/bilde på sidene 20 og 21]

(Se den trykte publikasjonen)

Noen av de handelsrutene som gikk mellom Roma og Asia i det første århundre

Arezzo

Roma

MIDDELHAVET

AFRIKA

Alexandria

EGYPT

Koptos

Nilen

Myos Hormos

Berenike

Zanzibar

Rødehavet

Jerusalem

ARABIA

Eufrat

BABYLONIA

Persiabukta

PERSIA

↓ Nordøstmonsunen

↑ Sørvestmonsunen

Indus

PUNJAB

Ganges

Bengal- bukta

INDIA

Arikamedu

Muziris

SRI LANKA

INDIAHAVET

KINA

HAN-IMPERIET

THAILAND

KAMBODSJA

VIETNAM

Sumatra

Java

[Bilde på side 21]

Modell av et romersk handelsskip

[Rettigheter]

Skip: Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.